En sunn givertjeneste (2. Kor 8 og 9)

Paulus trekker her opp linjene for en sunn givertjeneste. For det første har han et prinsipp om å gi i en Guds rike sammenheng. Målet med innsamlingen var å støtte fattige søsken med det mål å hjelpe dem til å stå på egne ben. Det å kunne brødfø seg gjennom eget arbeid, er et Guds rike prinsipp, og kilde til velsignelse og vekst. Givertjenesten knyttes til forkynnelsen av evangeliet og rettferdig fordeling imellom kristne. Det utelukker nok ikke hjelp til ikke-kristne, sjøl om Paulus slår fast at ansvaret for søsken står høyere. Å legge midlene til disposisjon for et arbeid ledet av apostler synes også å være et prinsipp, skjønt det ikke nødvendigvis betyr at apostler er personlig involvert i selve utdelingen. Slik vi ser det i apostelgjerningene blir dette arbeidet delegert til diakoner, eller menighetstjenere.
Et annet prinsipp er at du skal vite hva du har når du gir. For du skal gi av det du har, og ikke av det du ikke har. Altså slår Paulus fast et bibelsk prinsipp om å føre regnskap. Dette er viktig. I en del sammenhenger blir tiende og ofringer forkynt og undervist , men ikke prinsippet om å føre regnskap. Det kan være at Gud utfordrer deg til å gi over evne, men da trenger du å vite hva du skal tro Gud for. Jeg har møtt familier hvor en har praktisert "vi gir tiende og ofringer og da ordner Gud resten" tjeneste. Det forløser ikke velsignelse, men økonomisk kaos. Det ærer ikke Gud når du må refinansiere forbrukslån til stadighet. Paulus snakker og å legge til side ukentlig, det vil si å planlegge givertjenesten. Å planlegge er ikke feil, men tvert imot bibelsk. Her ligger det velsignelse og fremgang. Du kan gi, bruke eller spare penger. Investeringer er noe annet enn forbruk. Du har forpliktelser, det du trenger og det du ønsker deg. Klarer du å skille på disse og planlegge økonomien, vil det å bringe inn tienden og så inn i Guds rike gi rikelig gevinst.
Økonomi er et område hvor tro og gudsfrykt blir prøvd. Vi kan så med tro og glede, og Guds velvilje hviler over det. Sår vi med uvilje og under tvang, derimot, vil høsten utebli, både der og da og senere. Vi kan trene oss til å ta steg i tro, og Gud vil se til at du blir velsignet. Paulus bruker eksempler for å oppmuntre menigheten i Korint. Kjærligheten deres blir testet, og Paulus er sikker på at de skal bestå prøven, til glede for dem selv og dem som ta imot gaven. Det er mange gevinster når kristne gir. Takken til Gud forløser nye under, og velsignelsesspiralen er i gang. Gud elsker en glad giver, men også en takknemlig mottaker. Den som sår, skal også høste, og det rikelig, både åndelig og materielt. Du kan så mange forskjellige ting: vennskap, tid, ordet, åndelige gaver, penger, vennlighet. I korinterbrev er det penger det er snakk om, og mens en kan så ukritisk av smil og kjærlighet og gode ord, så krever penger styring om vi skal leve på Guds måte.