Den Hellige Ånd og vi (Joh 16.8-11)

Jesus sier at Ånden skal gå i rette med verden. Den nye norske oversettelsen er i tråd med den greske teksten. Ordet betyr overbevise, eksponere, irettesette, refse. Det betyr altså å overbevise om folk sin stilling innfor Gud. Det gamle vekkelsesuttrykket "syndenød" henger nøye sammen med dette avsnittet, og har sin plass i måten Gud arbeider på. Hva betyr det i praksis for oss? At vi skal forkynne lov og dom og evig fortapelse for å føre mennesker i syndenød? Dette er spørsmål som er svært så aktuelt, og kristne har ulik tilnærming til det. Om vi ser på forkynnelsen i apostelgjerningene, så finner vi klart forkynt Jesu oppstandelse og herredømme, omvendelse fra vantro og synd, men også at Jesus er den som Gud har satt til dommer. Når vi bruker begreper som frelse og omvendelse, er det klart at det er frelse fra noe (Guds vredesdom over synd) og omvendelse fra noe (et liv i opprør og synd). Tyngdepunktet i evangeliet er likevel på den positive siden. Gud har forliket seg med verden gjennom sin Sønn. Evangeliet er gode nyheter om frelse og frifinnelse. Og vi ser fra bibelen at syndenød like fort kommer gjennom at Gud forbarmer seg i sin allmakt og kraft som gjennom streng forkynnelse. Peter kom i syndenød når Jesus gjorde miraklet med fiskefangsten, og fangevokteren kom i syndenød når Gud ristet fengselet og slapp alle fangene fri. Vi vet fra vekkelseshistorien at folk kom i syndenød bare Charles Finney kom gående. Guds ånd er definitivt involvert i å overbevise folk, og det vi kan slå fast at streng forkynnelse uten Guds kjærlighet og barmhjertighet i hjerte hjelper ingen. Samtidig er det ikke snakk om at Ånden gjør alt alene, heller. Det er et samarbeid. Underne vil formidlet av noen. Nærværet følger noen. Og noen må forkynne, og på et punkt må også spørsmålet om dom og fortapelse fram, for det hører med til den kristne grunnvollen. Heller ikke dette gjør Ånden alene. Han vil bruke oss. Redselen for å bli oppfattet som surmaga mørkemenn, må ikke hindre oss å stå på evangeliet. Noen ganger er forkynnelsen av dom akkurat det Gud vil ha fram, og det er det Ånden vil virke igjennom. Et evangelium forkynt med kraft i tegn, under og mirakler vil gi evangeliet balanse, for det *er* gode nyheter vi kommer med. I møte med Guds mirakuløse godhet er det vanskeligere å stemple Guds folk som folkefiendtlige. Evangeliet vil alltid ha motstandere, men folk flest vil glede seg over det gode Gud gjør og undre på om ikke det er noe i det vi forkynner. Noen sier at den overbevisning og irettesettelse det er snakk om i sette verset, er Åndens jobb, og vi bør ligge unna og ikke prøve å gjøre Hans jobb. Det tror Skriftene viser oss at Ånden er sjef også over dette. Når Guds ånd får lede og bruke Guds folk, faller brikkene på rett plass, og vi unngår å havne i grøfter både på den ene og andre siden.