I apostlenes gjerninger får vi vite at dette begynte med det Jesus startet ut med - det han gjorde og det han talte (Apg 1). Jesus lover disiplene at Ånden skal komme over dem med kraft, og på pinsedag bryter det løs (Apg 2). Så fulle av Ånden var disiplene at noen mente de måtte være fulle av søt vin. Ikke helt stø med andre ord. Vi som har erfart Åndens sterke nærvær vet hva det kunne ha sett ut som. Nok grunner til å stille både spørsmål og spørsmålstegn. Men Peter lar dem ikke være i villrede - han forklarer. Demonstrasjon og tale går hånd i hånd. "Hva er dette?" - Jo, det skal jeg si deg! Evangeliet om Jesus, Guds salvede forkynnes og forklares. Hans herredømme proklameres. I midt i dette: "Hva er dette for noe?" så forklarer Peter at dette er Ånden som Jesus har fått av Far etter at han hadde lidd og stått opp igjen, og som han har øst over disiplene, slik dere nå ser og hører (Apg 2). Litt senere blir disiplene krevd til regnskap for at en 40 år gammel mann som har vært lam fra fødselen av har blitt helbredet (Apg 3-4). Fordi de ser mannen frisk, kan de ikke si imot, sier bibelen. Men de forsøke å true dem til å tie. Disiplene svarer rett fram at de ikke kan la være å tale om det de har sett og hørt (Apg 4). Dette er den apostoliske kristendomsforståelsen. Vi tror ikke på noe vi ikke har noe erfaring med, på noe vi ikke kan se effekten av. Dette er bibelens kristendomsforståelse; det er Guds ord.
Under forfølgelsen etter drapet på Stefanus, drar Filip ned til Samaria og forkynner evangeliet (Apg 8). De følger nøye med på forkynnelsen til Filip? Hvorfor det? Fordi han har så stilfulle effekter i møtene og har drevet omfattende reklame i flere uker? Neppe. Det er ifølge Skriften fordi de så og hørte de tegn og under Filip gjorde. Hvordan kan man høre mirakler? Det er ikke noe problem. Når den lamme mannen ble helbredet, var det ikke vanskelig å høre det. Han var ikke god, traust, norsk, karismatisk kristen, som satt stille og klappet høflig. Nei! Han hoppet og danset og priste Gud, akkurat slik norske kristne gjør på fotballkamper, men aldri på kristne møter. I Samaria ble noen befridd fra onde ånder. Det går heller ikke stille for seg, for å si det sånn. Og det var glede i byen! Det var heller ikke stille - og ryktene gikk. De gode nyhetene om Jesus som er salvet med Ånd og kraft og som helbreder alle som er underkuet av djevelen hadde nådd frem, også dit. Når Paulus forsvarer seg for jødene som vil drepe ham, så refererer han til opplevelsen på Damaskusveien, og Ananias som kom til ham og profeterte over ham at han skulle være et vitne om det han hadde "sett og hørt" (Apg 22.15). Vent nå litt, sier du. Sett og hørt, enda en gang? Ja, enda en gang. Det som er viktig, ser du; det gjentar Gud mange ganger. Så han gjentar mange ganger til Israelsfolket at han hadde tatt dem ut av Egypt, av trellehuset. Det var viktig å få slavementaliteten og hjelpeløsheten ut av dem; og det var en seig materie. Men Gud gir ikke opp. Derfor gjentar og gjentar han de viktige tingene.
Evangeliet om Guds rike er noe som er håndpåtakelig. Det er noe som skaper liv og røre, som utfordrer og gleder. Johannes sier i sitt første brev at de har sett, tatt på, bektraktet det Levende Ordet - Ordet som var fra begynnelsen og som ble menneske og flyttet inn mellom mennesker. Jeg er redd mye av kristen aktivitet i Vesten har gjort evangeliet skade. Vi har all verdens med bibler som de fleste av de første kristne ikke hadde. Vi har tilgang på all verdens med undervisning og vi gir bibelundervisning stor plass i samlingene våre, og skatter forkynnere med "dyp innsikt" høyt. Og samtidig som at det ikke er galt med noe av dette, så er det et ord som ramler ut i formidlingen av Kristus. Han er Herre over alt og alle. Ja, vi må være lydige og oppføre oss pent. Greit. Men hvor ble det av kongen som gav disiplene sine autoritet over alle sykdommer og plager? Hvor ble det av Den Salvede, som ordet Kristus betyr? Det er noe med å se og erfare evangeliet, som dreier seg om all verdens mye mer enn kjekke, gode kristne møter - nemlig hvordan vi evner å formidle evangeliet som gode nyheter for folk. Når kristen aktivitet blir selvopprettholdende og teoretisk, så får ikke folk med seg at kristne er noe annet enn homofobe, sexnevrotiske, selvfornøyde surpomper. Er tegn og under den eneste måten å vise at vi bryr oss? På ingen måte - det finnes mye gode gjerninger som kan være døråpner for evangeliet. Er folk i pengenød og du har en tusenlapp du kan avse, er dette det miraklet de trenger. Tusenlappen trenger ikke dale ned fra himmelen, heller. Det kan være veldig enkelt og praktisk å demonstrere evangeliet. Men vi som liker å tenke på oss selv om bibeltro, hvordan kan vi forfekte at vi forkynner et bibelsk evangelium uten bibelske tegn? Det vil alltids være dem som krever nye og heftigere tegn. Jesus møtte på dem, han også. Og interessant nok var de veldig opptatt av en bestemt bok. La dem være. For det vil være nok av dem som vil bli nysgjerrig og etter vært som at de oppdager at farsotten ikke gir seg, finner ut at dette er noe de må forholde seg til.
Jeg hørte et vitnesbyrd nylig om de kristne i Egypt som fikk tro til Gud at de skulle holde et kristent møte på en viktig plass i byen. Det var nok av trusler og nok av grunner til å backe ut. Men de gjorde ikke det. Gud svarte med å komme med sitt nærvær og kraft og helbrede mange at muslimene som var kommet. Året etter ønsket de å holde møte på samme måte. Men Gud advarte dem mot uro og opptøyer, så de endte opp med å samles i et menighetslokale i nærheten. Men muslimene hadde ikke glemt det som hadde skjedd året før. De kom i hopetall, så det langt fra var plass for alle. Og Gud sviktet ikke nå, heller. Uke for uke høres vitnesbyrd om helbredelser og mirakler. Folk er sulten på noe nytt og annerledes. De er sulten på nåde og kjærlighet.
Jeg drømmer om en dypere og mer rett frem Kristusåpenbaring - hvor "Jesus er den samme, igår, idag, ja til evig tid." (Hebr 13.8). Hvor en ikke har behov for å forklare hvorfor andre ting er så mye viktigere. Så synd at Jesus ikke fikk det med seg det, da! Vi kunne antageligvis ha fortalt Jesus et par ting eller to, vi som har så mye bibelkunnskap, eller hva? Herre, se i nåde til folket ditt. Se i nåde til Europa og Norge. Vi har alt, og likevel har vi ingenting. Så fri, og likevel så bundet. Rens, Herre. La de gløde i hjerter, hender og føtter. Fjern slagget og sløvheten vi preges av. Berg oss fra intellektualismen, forståsegpåheten og bedageligheten. Send radikale vekkelsforkynnere inn mellom oss som vekker oss og utfordrer - ikke bare ved ord, men like mye gjennom liv og gjerning. La oss få være dem du har kalt oss ti å være - prester, konger og profeter, kongssønner og kongsdøtre. Vi har så mye, og likevel tenker vi og handler som fattige. For den som egentlig er rik, er den som kan si: Jeg takker deg, Far, for at du alltid hører meg.
