Høydepunkter ifra Jesaja - Del 26 - Jesaja 48 - En utholdende Gud i møte med en hardnakket og opprørsk menneskeslekt

^❝4 For jeg vet at du er hard,
med sener av jern i nakken
og panne av bronse.
⁵ Derfor har jeg fortalt det fra før,
latt deg få høre det før det hendte,
så du ikke skulle si:
‘Mitt gudebilde har gjort det,
bildet jeg har skåret ut og støpt,
har befalt det.’
⁶ Du har hørt det, se nå alt sammen!
Kan ikke dere fortelle det?
Fra nå av lar jeg deg få høre noe nytt,
skjulte ting som du ikke vet om.
⁷ Nå blir de skapt, ikke før.
Du har ikke hørt om dem før i dag,
så du ikke skulle si:
‘Se, jeg visste det!’
⁸ Du verken hørte eller visste det fra før,
ditt øre var ikke åpent for det.
For jeg vet hvor troløs du er,
fra du var i mors liv,
ble du kalt en synder.
⁹ For mitt navns skyld holder jeg min harme tilbake,
for min æres skyld legger jeg bånd på meg
og utrydder deg ikke.
¹⁰ Se, jeg har renset deg, men ikke som sølv,
jeg har prøvet deg i lidelsens smelteovn.
¹¹ For min skyld,
for min skyld handler jeg,
ellers ville jeg bli vanæret!
Min ære gir jeg ikke til noen annen.” (Jes 48:4-11)

Hvis du som leser er på jakt etter en god dose ubibelsk hypergrace - hypernåde, så er det bare å slutte å lese med en gang. Det vil du ikke få, her. Ikke finner du den i bibelen, heller, men mindre du plukker ut litt ut av den totale sammenhengen og lar en sannhet blir Sannheten - med stor “S” og i bestemt form. De fleste skeivheter og uheldige betoninger skjer nettopp på denne måten. En tar en sannhet og blåser den opp ut av dimensjoner og samtidig så nedtoner man andre sannheter til det punkt at det ikke er inne i betraktningen i det hele tatt. Men nær sagt alt i bibelen består av spenninger mellom sannheter som virker å være i motsetning til hverandre. Er Gud én eller tre? Korrekt svar: Ja! Skal vi underordne oss under hverandre i frykt for Den Salvede, Guds frigjørende frelserkonge, eller skal hustruen underordne seg under sin ektemann? Korrekt svar: Ja! Blir vi frelst ved tro alene eller ved å handle (gjerning)? Korrekt svar: Ja! Blir vi frelst ene og alene ved Guds nåde eller i en omvendelsespros ess kalt helliggjørelse? Korrekt svar: Ja! Er det troen alene som frelser eller har dåp i vann også en funksjon i dette? Korrekt svar: Ja! Er Gud nidkjær på vegne av sin ære og holder den for seg sjøl eller legger han sin ære på mennesker som bøyer seg for ham og gir ham æren? Korrekt svar: Ja! Er Gud kjærlig og nådig eller en nidkjær og rettferdig dommer? Korrekt svar: Ja! Er det Jesus som er Israel, Herrens trofaste tjener, som er et lys for folkeslagene, eller har jødene som folk også en rolle i dette? Korrekt svar: Ja! 

Og sånn kunne vi holde på. Men i alle disse tilsynelatende motsetningene, så finner vi en guddommelig logikk som vi bare får del i dersom vi ikke faller i den grøfta at vi har behov for å gjøre ting entydig på en menneskelig måte. Som programmerer av IT-systemer har jeg stor sans for entydighet. Alle algoritmer som programmeres baserer seg på det. Hvis 1 ikke alltid er 1, så sliter man med å lage forretningslogikken. Da må en ha noe annet entydig som sier når 1 ikke er 1, men kanskje heller er å oppfatte som 3. Åpenbaring, som kan forholde seg til ulike sannheter i en guddommelig harmoni, er ikke noe det rent menneskelige har evnen til å forholde til, og derfor bommer vi også så stygt, mange ganger. Det er forskjell på lovgjerninger etter Moseloven, og troens gjerning - en handling en gjør som respons på en tro som tar utgangspunkt i Guds verk og hans guddommelige nåde. Men det er også mulig å la være å handle i tro, og det gir ikke samme resultat som dersom en handler i den troen som kaller til omvendelse og troshandling. Det er ingen motsetning mellom Paulus i Romerbrevet og Jakob i sitt brev, som sier at uten gjerning er troen død. Guds ordning mellom mann og kvinne er som Guds ordning i samfunnet. Hvordan mann og kvinne jevnt over er skrudd sammen, og hvordan det burde påvirke hvordan vi forholder oss til hverandre, forandrer seg ikke om en blir født på ny. Men om en blir født på ny og vandrer med Herren, så introduseres like fullt en ny dimensjon. Når den ene parten hører ifra Herren, så gir det et styringssignal som det er svært lurt å gi akt på, og den tilgangen til å høre ifra Herren er likt fordelt - menn hører ikke mer ifra Gud enn det kvinner gjør. Derfor: Begge deler er like sant. Men vi har en hang til å skulle la det ene utelukke det andre, og ender vi opp med å hoppe på en fot og lurer på hvorfor det fungerer så dårlig, enten det nå er den høyre eller den venstre foten vi hopper rundt på. Frelse er ikke bare i en dimensjon. Bibelen snakker om frelse i fortid - er blitt frelst (Ef 2:8) - nåtid - blir frelst (1. Pet 3:21) - og framtid - skal bli frelst (2.Tim 4:18). Men om en bare ser den ene dimensjonen, så mister man helheten og blir nærsynt og snublende. Det er godt å bli født på ny. Men det forandrer ikke på bibelens budskap at vårt kjøtt og blod fremdeles er en utfordring som må håndteres og holdes i sjakk (Rom 6;12; 8.13). Det gamle livet må begraves i dåp i vann (Rom 6), og det nye livet må utrustet med kraft ifra det høye i dåp i den hellige Ånd (Luk 24:49; Apg 1.8). Det er ikke slik at Guds dom og frelse er motsetninger. Tvert imot. Det var når Gud dømte synden i vårt skrøpelig kjøtt og blod når Jesus døde på korset, at det er mulig å bli satt fri fra synden kraft (Rom 8.3). Dom og frelse går hånd i hånd. Og igjen: Derfor så viktig med dåp i vann - for hva gjør man med døde mennesker? Jo, man begraver dem! Det foregår en hel sermoni, altså, hvor en tar farvel med mennesker som har dødd, og da går man ikke rundt og leter etter dem på byen - man vet at de er borte fra dette livet. Guds dommer har en frelsende funksjon, om vi vil ta imot Guds korreksjon. Dersom et lite barn er på vei over veien og det kommer en bil, så vil en god forelder rive ungen tilbake på fortauet med makt. Behagelig? Neppe! Men hensikten var god og handlingen var helt nødvendig. Også det nye testament sier at den Gud elsker, den tukter han (Hebr 12:6-7). Vi kan velge å høre det Gud sier, og la oss rense og korrigere, eller vi kan velge å være hardnakket og egenrådig. I det siste tilfellet har Gud en enorm mengde med muligheter til å ydmyke oss. Egentlig trenger Gud ikke gjøre så mye annet enn å observere på avstand. For vi befinner oss i en krigssone, som bibelen kaller “den onde verden” eller “den onde tiden” (gr. aiōn; Gal 1.4), hvor denne herskeren over den himmel som er nå, styrer (Ef 2.2). Om ham har Jesus følgende observasjon: “Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge” (Joh 10:10). Vi trenger Guds beskyttelse i en verden som ligger i det onde (1.Joh 5:19). At Gud kan velge å overstyre djevelens ødeleggelser og la det tjene oss til en fordel når vi ydmyker oss og vender om, er ikke noe den onde klarer å ta med i betraktningen. Han forsøkte å ødelegge Jesus på korset, og der endte han opp med å “signere” frifinnelse for alle mennesker han trodde han hadde i sin hule hånd. Gud er over djevelen og den onde blir til syvende og sist bare et instrument i Guds hånd. Den onde vet det, og han hater det, men går likevel på med krom hals - til sin egen undergang, og for oss - dersom vi lar oss oppdra - til frelse, berging og utfrielse. For når vi er ferdig med oss sjøl - med sjølfokuset - både på det vi får til og der hvor vi går på trynet - det er da Gud kan betro oss med det han egentlig lengter etter å gi oss del i - hans egen herlighet og ære. Er vi sjølopptatte og sjølfokuserte, vil en slik ære fort kunne ødelegge oss. Men har korset vært virksomt i livet vårt, og vi ser en Gud som vil oppdra oss, og likevel elsker og ærer Gud, så har vi faktisk tilgang til nåden som han gir. For det er en nåde som oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er (Tit 2:11-12).

“Min ære gir jeg ikke til noen annen” sier Gud i vårt avsnitt i Jesaja 48. Vi trenger å forstå hva annen betyr. Han gir ikke sin herlighet og ære til avgudsdyrkere som vil dypest sett vil dyrke seg sjøl heller enn Skaperen som gav dem livet. Som en et lem på Jesu kropp er vi ikke “noen annen”; vi har fått den store ære å være en del av Jesus - han som er Det Levende Ordet fra Guds munn - summen av alt som Gud noensinne har sagt og kommer til å si; selve Sannheten med stor “S” og i bestemt form - han som er Gud over alt, velsignet i all evighet (Rom 9:5). Vi har fått den store herlighet og ære å ta “del i guddommelig natur, etter at dere har sluppet unna forfallet, som kommer fra lystene i verden.” (2 Pet 1:4). Bibelen må leses i sin egen kontekst: Kristus: Den Salvede, Guds frigjørende frelserkonge. For hvis vi tenker at bibelen er Guds Ord, så må vi tro det Ordet sier, at Ordet ble mennneske og tok bolig iblant oss (Joh 1:14). Vi må tro både det Paulus sier i Rom 9:6-8, at det bare er dem som er født på ny ved løftet som er Guds barn, og Abrahams barn, ikke dem som bare er etniske avkom av Abraham, og vi må tro det Paulus sier i Rom 11 at han har makt til å pode dem inn igjen på det treet hvor de ble kuttet av på grunn av vantro. Det er Jesus som er prins med Gud - Israel - i ordets egentlig betydning. Det er han som er et lys for folkeslag (Jes 49:6) - du kan ikke lese det nye testamente på noen annen måte. Og samtidig: Gud angrer ikke sitt kall og sin utvelgelse. Kallet til å bringe ut Guds sannhet til verden ble gitt allerede i den gamle pakt (2. Mos 19:6), og vi får aldri fullført Guds plan for denne verden, før jødene som folk er podet tilbake på treet de tilhørte. Selvsagt er det ikke det jødiske folket som er treet, eller roten. Hvem andre kan det være en Gud sjøl? Er ikke han alle tings kilde? Utfordringen i dette bildet er at det ikke skal så mye til før noen roper “erstatningsteologi”, men at de sjøl har kjøpt en teologi som effektivt erstatter han som er Guds Salvede, Guds frigjørende frelserkonge, ja: Gud over alt, velsignet i all evighet (Rom 9:5), plager dem ikke stort. Jesus og apostlene forkynte ikke evangeliet om Guds nåde som i motsetning til evangeliet om Guds rike. Du finner ikke dette skillet utlagt i det nye testamentet. Paulus sier ikke at han forkynner evangeliet om Guds nåde i motsetning til evangeliet om Guds rike. Nei, tvert imot sier han:

❝Jeg har tjent Herren i all ydmykhet og med tårer i alle de prøvelsene jødene har ført over meg med sine onde planer.²⁰ Dere vet at jeg ikke har holdt noe tilbake som kunne gagne dere, men jeg har forkynt for dere og undervist dere både offentlig og i hjemmene.²¹ Jeg har vitnet for både jøder og grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus.²² Og nå drar jeg til Jerusalem, bundet av Ånden. Hva som skal møte meg der, vet jeg ikke,²³ men Den hellige ånd vitner for meg i by etter by og varsler om lenker og forfølgelser som venter meg.²⁴ Men for meg er ikke liv eller død verdt å snakke om, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde.²⁵ Og nå vet jeg at alle dere, som jeg har levd blant og forkynt Riket for, aldri mer skal se ansiktet mitt.²⁶ Derfor erklærer jeg for dere på denne dag at jeg er uten skyld om noen forspiller sitt liv, ²⁷ for jeg har på ingen måte unnlatt å forkynne hele Guds plan og vilje.” (Apg 20:19-27)

For Paulus var det ikke noe motsetning mellom å forkunne evangeliet om Guds nåde og å forkynne Riket. Det Paulus hadde forkynte til de i Efesus, både offentlig og i hjemmene, sier han sjøl var hele Guds plan og vilje. Det er noen vil skille det Gud har bestemt seg for å samle. 

❝Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.²⁹ Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.” (Gal 3:28-29)

Alle er en i Den Salvede Jesus, Guds frigjørende frelserkonge. Kristus er ikke noe annet enn Messias. Det er bare to forskjellige språk, gresk og hebraisk, som uttrykker det samme: Den Salvede. 

❝¹⁷ For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd. ¹⁸ Den som tjener Kristus på denne måten, er til glede for Gud og blir respektert av mennesker.” (Rom 14:17-18)

Guds rike er og blir i Den hellige Ånd. Har alltid vært slik. Kommer alltid til å være slik. Du kan ikke skille Gud og hans Ånd fra hans rike. Du kan ikke skille Jesus fra Den Salvede - han som er salvet av Ånden. Det var jøder Jesus sa dette til:

❝²⁰ Da Han ble spurt av fariseerne om tiden for Guds rikes komme, svarte Han dem og sa: ‘Guds rike kommer ikke slik at en kan se det med øynene.

²¹ Heller ikke skal de si: Se her! eller: Se der! For sannelig, Guds rike er inne i dere.’ ” (Luk 17:20-21) 

Er det en utfordring at den kristne menigheten har bevegd seg bort ifra sitt hebraisk profetiske opphav? Absolutt! Er det en utfordring at en har sett ned på jøder og hatt tendenser til antisemittisme? Absolutt! Men en løser ikke et problem ved å forkaste en apostolisk og nytestamentlig undervisning om Guds rike, som Jesus selv gav til jøder først, før han sendte apostlene ut i verden med samme budskap. Det er ikke to forskjellige budskap om riket. Det er ett rike, én Gud, én Herre, og Gud skapte de to (jøder og ikke-jøder) til ett nytt menneske i Jesus (Ef 2;13-18). Det som Gud har forent, skal ikke mennesker skille, sier Jesus. Men her er det noen som vil skille det som Gud har forent med den høyeste prisen som er mulig å betale, og de er attpåtil veldig stolt av det, og slår seg på brystet som rettroende i motsetning til andre villfarne.

Profeten tar et kraftig oppgjør med Israelsfolket som havnet i fangenskap i Babylon. De er hardnakket, sier profeten. Det innebærer at en sliter med å bøye seg. Gud er i budskapet til folket sitt opptatt av at vi ikke kan si at vi kan få til det som bare Gud kan få til. Hele budskapet i Jesaja er et ramsalt oppgjør med menneskelig kløkt og selvdyrkelse. Og likevel er det slik at vi fremdeles mener at vi vet best. Det finnes tusenvis og millioner som kaller seg sjøl kristne, men som fornekter hele den mest sentrale betydningen av ordet: å være salvet av Den Salvede. Salvet til hva da? Kan det tenkes at det er å være salvet til det Jesus sier at han var salvet til?

❝¹⁸ Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
¹⁹ og rope ut et nådens år fra Herren.” (Luk 4:17-19)

Og som apostlene sier han var salvet til?

❝Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og han gikk omkring overalt og gjorde vel og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham.” (Apg 10:38)

Eller er det slik at vi kan definere dette som umulig bare fordi det er umulig for oss? Var det ikke slik at vi kunne definere Guds verk opp i hodene våre og putte ham på baklomma? Må vi faktisk bøye kne for ham og vente på Gud inntil han kommer og gjør det ingen av oss kan få til? Må vi faktisk vende om slik at vi ser Guds rike komme i kraft, slik det gjorde det i den første tid? Holder det ikke at vi bare definerer en bok som det perfekte og sier at det Gud har innsatt i sin menighet (1. Kor 12:28-30) ikke trengs lenger? Skulle vi ikke har frihet til å ommøblere Guds hus og få det slik vi synes det passer best. Er det ikke vår menighet, da? Hvem skulle vel bry seg om hva Gud måtte mene om det. Og så kan vi jo bare definere alle som mener noe annet som vranglærere og svermere, og slå oss stolte på bryste over hvor eminente teologer vi er. Ydmyke er vi selvsagt også, som ikke trenger å tvinge Gud til å gjøre noe han absolutt ikke vil lenger: å helbrede mennesker som lider. Mye bedre å sette nesen i sky og si om den som ikke er like intelligente som oss til å forstå bibelen: “Denne hopen som ikke kjenner loven er forbannet!” Er man redd for å være fariseeristiske? Ikke så mye som en millimeter. Nei, da. Man er mer redd for å tale i tunger og se mennesker helbredet. Etter 3 måneder i USA, har jeg personlig skjønt noe jeg ikke helt har skjønt før. Opphørsteologi som definerer alle Åndens gaver som utfaset og unødvendige har en stor tilhørerskare i USA. Er du pastor i en sørstatsbaptistmenighet, så kan du få tilgivelse for å banne, men taler du i tunger, så får du en fot i ræva: “ut med deg, din hedning!” I det såkalte kristne USA, så møter jeg færre folk som har hørt om kristne som ber for syke ute blant folk enn jeg finner på det nærmeste kjøpesenteret der jeg selv bor.

Det hjelper ikke at du stemmer på en som du mener er en “Kyros” dersom det ikke finnes rom for reell omvendelse i livet ditt. Det forandrer ikke på åndsfattigdommen i seg sjøl. Kyros kom etter at Israelsfolket var sendt i landsflyktighet i 70 år for sin synd og sitt opprør. Opphørsteologi er renspikket opprør mot Den Salvede. Og dersom en ikke vil vende om, så har Gud alltid måter å ydmyke deg på. Når Gud sendte Kyros, så var kallet til omvendelse der like fullt. Det er ikke slik at bibelsk profeti fungerer som Notradamus - ting skjer bare uansett - sånn over hodene på oss. Det er hjertene Gud vil ha tak i. Han vil vi skal vandre med ham, og få del i det evige livet - det livet som er i hans Ånd. Det er en hebraisk profetisk arv, som er så sentralt i hele den nytestamentlige Messias-forståelsen: Den Salvede, men som folk som kaller seg kristne har kastet vrak på. Når Kristus - Den Salvede - har vunnet skikkelse i oss, mens vi ennå lever i en verden som ligger i det onde: skal vi da si til de syke og lidende: “Beklager! Men Gud bryr seg ikke om de syke og lidende, lenger; iallefall ikke slik at han velger å gjøre noe sjøl utover å be deg gå til legen. Hvis legen kan gjøre deg frisk, så var det visst nok Guds vilje å gjøre deg frisk. Hvis ikke: Nope! Da var det visst nok hans mening at du skulle være syk. Ikke kom til oss og forvent at vi skal be for deg med tro til Gud. Tror du vi er Gud, eller? Se til Jesus, ikke til oss.” Folk vil heller dyrke sin egen teologiske fortreffelighet enn en levende Gud; de vil heller tilbe en bok enn en Jesus som har en kropp på jord som Jesus sjøl har kallet til å representere ham i all hans fylde. For det Jesus drømmer om har de ikke plass til. Om vi velger å gå den veien, så har Gud et budskap til oss. Tror du vi kan behandle den Levende, 3-ganger Hellige Gud på den måten og slippe unna med det? Virkelig? Er vi vel sterkere enn ham? Vi, i oss sjøl, er ikke sterkere enn djevelen en gang. Og så egger vi Gud til vrede ved å være frekk rett opp i ansiktet på ham, han som lot sin egen Sønn lide, dø og oppstå for oss? Gud lar seg ikke spotte. Det vi sår, det kommer vi til å høste. Og dersom vi tror at vi er så glupe at vi kan gjøre dette på vår måte, så har Gud en vei med oss. Den går slik som dette:

^❝10 Se, jeg har renset deg, men ikke som sølv,
jeg har prøvet deg i lidelsens smelteovn.” (Jes 48.10)

Bønn:
Herre, vi har rotet oss bort ifra deg. Vi har redusert deg til noe som passer inn i hodene våres. Herre må du tilgi oss, og rense oss ifra vår villfarelse og opprør. Vi roper på politikere, akkurat som de vantro. Vi tenker de skal kunne berge oss, som om de er vår Messias. Men det er bare du, Herre, som er vår trygghet, vår frelser og vår Gud. Du har kalt oss igjen og igjen til å vende om, men vi har vært hardnakket og lite villig. Flotte hjem og biler har vi, men de er våre, Herre. Du får dem ikke. For vi synes de er så viktig at vi må jobbe alt vi kan for å betale ned gjelden vi har på dem. Så ikke be oss om å bruke det vi har til å tjene deg, for vi har ikke tid og overskudd. Dessuten: Hvor er de nye, hen? De vil jo ikke tro, disse vantro hedningene, selv om vi setter annonse i avisa om våre møter hver uke. Barna våre kjører vi med bil til all verdens aktiviteter. Ikke be oss om å lære dem opp i et apostolisk, nytestamentlig disippelliv. Bønn er dessuten kjedelig. TV gir oss bedre underholdning - vi foretrekker det. Å dele evangeliet ute blant folk? Skjønner du ikke, Gud, hvor ubehagelig det er, og hvor redde vi blir? La dem som bor i land hvor de risikerer livet sitt for å gjøre det ta seg av det. Vi bor i et kristent land, hvor folk tross alt går i kirken på julaften. Så hvorfor skal vi lide ubehag? Dessuten er det ingen som vil høre på oss. De bare ler og rister på hodet. Skikkelig ubehagelig, Herre. Du ber om alt for mye. Skjønner du ikke hvor vanskelig det er å være en kristen når ingen andre vil tro? Vi blir jo latterliggjort! 
Herre, du hører hvordan vi tenker og ressonnerer. Kanskje sier vi dette ikke høyt slik som dette, men livet vårt sier det, og skammen over et ubotferdig hjerte står og stirrer oss rett i ansiktet. Hvor langt må du la oss falle ned, Herre, før vi skjønner og erkjenner at vi er på feil vei? Hvor mye krig og uro må komme vår vei, før vi skjønner at hus, bil og jobb ikke kan frelse oss - at alt dette vi har dyrket, bare er tomhet og jag etter vind, mens ditt Levende Ord er evig? Herre, må du la oss finne omvendelse før det er for seint. Om ikke vi i sannhet vil ha deg som Herre, så er det andre som vil regjere over oss, folk som ikke er snar til å vise nåde. Men der Ånden er Herre, der er det frihet, selv om vi er plassert i det innerste fengsel. Ja, kom, Herre Jesus. Ja, kom!