“Compel me to grasp the way of your statutes, so I will fix my mind on Your wonderful works” (Sal 119.27, VOICE)
“La meg forstå den veien dine påbud viser! Jeg vil grunne på dine under” (Sal 119.27, N11BM)
“Help me understand your orders. Then I will think about your miracles” (Sal 119, 27, Expanded Bible)
“Open up my understanding to the ways of your wisdom and I will meditate on your splendor and and your wonders." (Sal 119, 27, TPT)
Salmene er hebraisk diktning. Det betyr at her finner vi ikke rim, slik vi vant til i vår norske diktning. Vi finner derimot akroisme, som i Salme 119, hvor salmen er bygd opp av 8 setninger som begynner på hver bokstav i det hebraiske alfabetet. Vi finner parallellisme, som enten sier to setninger som bygger opp under og utfyller hverandre, som er vanlig i salmene, eller som står som motsetninger til hverandre, som vi finner mer av i ordspråkene. Det hjelper oss å vite litt om den boka vi leser. Det hjelper oss å vite litt om den kulturen og samfunnet bibelen ble til i, og det som Gud samhandlet med. Da kan ting som virker merkelig på oss i det 21. århundre gi mer mening. Det som kan virke som arkaisk og utdatert, vil plutselig fremstå som en fremskritt, for det er ting i loven som var et stort fremskritt i forhold til kvinners rettsikkerhet den gang som virker rart på oss idag. Prinsippet var og er: kvinner skal ha rettsikkerhet. Akkurat hvordan en setter det ut i livet kan se annerledes ut avhengig av kultur og sammenheng.
Men altså parallellisme. To setninger som bygger opp under hverandre og som viser en sammeheng. Bibelen er ikke en teoribok, en idébok for intellektuelle. Bibelen åpner opp hjertene våre for hvem Gud er. Det vi leser om i bibelen er hva som faktisk skjedde, det Gud faktisk gjorde. Gjennom å lese om hva Gud gjør, vil vi få et bilde av hvem han er. Noen har sagt at dersom du ser Guds hånd i aksjon er det bare å løfte blikket, så ser du Guds ansikt. Hans hånd og hans ansikt er aldri langt ifra hverandre. Du vil finne i bibelen at Guds menn og kvinner grunnet på, og mediterte på Guds gjerninger. Leser vi bibelen fordi vi har sett Gud gjøre under, eller legger vi merke til Guds under fordi vi har lest bibelen? Svaret er: Ja! For noen begynner reisen med at de opplever et under, blir nysgjerrig og finner ut at bibelen gir svar. Jeg er en slik en. For andre begynner reisen med at de begynner å lese bibelen og finner i bibelen et møte med Gud som gjør at de skjønner at Gud virkelig fins og at han ikke bare gjorde, men gjør under. For den som reisen begynte med et under, vil bibelen gi en dypere innsikt i Guds gjerningner, vesen og veier. Jeg begynte å lese bibelen fordi jeg skjønte at dette måtte jeg finne ut av. Når jeg fant ut av det mer av det, så begynte jeg å forvente flere under. Hvorfor? Fordi jeg hadde lest bibelen. Om du har lest bibelen og ikke forventer å se mirakler, så har du ikke skjønt hvilken bok du har hatt mellom hendene. Men dersom du har hatt et møte med Gud og kjenner Guds veier, så vil du meditere på Guds undergjerninger, for du skjønner at Gud er underfull - ja, full av under. Det er mulig å se skaperverket og komme til den konklusjon at det ikke finnes noen Gud. Da er du dum, sier bibelen, men det er mulig. Det som ikke er mulig, er å tro at Gud har skapt alt, og ikke dermed skjønne at Gud gjør under. Det er en integrert del av hans natur. Han kan ikke slutte å gjøre det. Der hvor Gud åpenbarer seg, så gjør han under. Å snakke om gudsåpenbaring uten å ha med under, er “a contradiction of terms” (en undergravelse av selve begrepet). Det er stikk i strid med Guds person og hans vesen. Tenk på universet, så enormt som det er! Tenk på kroppene våre, hvor intrikate og komplekse de er satt sammen, hvor avansert samspillet er for at vi skal kunne fungere. Vi kan tenke: selvfølgelig er vi. Det ser vi jo! Men det er ingen selvfølge. Det er Guds skaperunder! Vi må meditere på Guds gjerninger. Jo mer vi gjør det, jo mer er overgivelse til underets Gud det mest naturlige og logiske vi kan gjøre. Han har jo en oversikt som langt overgår vår. Han kjenner oss ut og inn. Han kjenner våre behov bedre enn oss sjøl. Derfor er det han sier: det er bare ett behov som til syvende og sist ikke kan stå umøtt. Og det er å dyrke kjærlighetsforholdet med ham. Å sitte ved hans føtter og høre levende ord som gir håp, trøst, oppmuntring, retning og liv. Livet her på jord er kort og uforutsigbart. Det som er sikkert er at evighetens Gud har gode og langsiktige planer med oss. Livet her på jord, inntil djevelen har fått sin endelige dom, har ført oss inn i en krigssone. Det begynte før syndefallet(!), for det var ikke uten grunn at Gud bad Adam om å vokte hagen. Etter syndefallet havnet vi på feil side av banen, og det er dette nåden i Den Salvede (gr. Kristus) retter opp i. Men krig kan like fullt se kaotisk og meningsløst ut. Vi lurer på hvorfor ting skjer. Vi trenger å forstå at det er en fiende som har et mål for øye, og det er å ødelegge en menneskehet som Gud har gitt hans plass. Han raser imot oss med et intenst hat. Det er bare en ting i universet som er sterkere enn djevelens intense hat, og det er Guds kjærlighet. Det er derfor vi er på vinnerlaget. Paulus sier det slik:
“Men i alt dette, så vinner vi mer enn seier gjennom ham som elsket oss. For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.” (Rom 8.38-39)
Å meditere på Guds undergjerninger skaper tro. Vi forstår ved tro at det som er blitt til, er blitt til ved Guds skapende ord. Vi skjønner at vi er en del av en større sammenheng. Det gir hvile å vite at en står over alt og at hans navn er Nådig, Barmhjertig og Allmektig. Om vi lider og dør her, så er ikke siste kapittel krevet, for det er en som står over lidelse og død. Han skal betale tilbake.
Å meditere på Guds undergjerninger skaper tro. Hvis Gud har gjort under, så vil han gjøre det igjen. Han forandrer seg ikke. Det er våre tanker om og våre forventninger til Gud som forandrer seg. Det er slik at Gud gjennom evangeliet har invitert oss inn i hans rike, hans kongedømme som består i rettferdighet, fred og glede i den hellige Ånd, et rike som består i kraft og ikke i tomme ord. Han vil gi oss innsikt i hans hjerte, hans autoritet og kraft. Når vi ser hvem Gud er, forstår vi samtidig hvem han tenker å være i oss. Mange har begynt å skjønne hvem vi er i Den Salvede. At vi er rettferdige, at vi nyter Guds velvilje, at vi har en evig himmel i vente. Det Gud venter på at vi skal begynne å oppdage er hvem Gud er i oss: Den Salvede i oss, håp om herlighet. Vi blir frelst når vi tror på Jesus. Vi blir forvandlet når vi oppdager at Jesus tror på sitt liv og sitt verk i oss. Sann kristen identitet betyr at vi vet og vi erfarer at under er tilgjengelig for oss. Ingen kan snakke om å kjenne Gud uten denne dimensjonen. Derfor vil jeg gjøre som salmisten: Jeg vil kjenne Guds veier så dypt at et mirakel virker som det mest logiske. Herre, så underfulle dine gjerninger er! Det vi har hørt om deg, Herre. Gjør det igjen i vår tid, så verden kan se og lære: Gud bor i huset sitt, og han trives så godt at han slår seg helt løs!
