De to nevnte bøkene vil utfylle hverandre og gi innsikt som forklarer den andre boka. I Beni Johnson sin bok, så introduserer Beni tanken om 3 himler.
a) Den fysisk himlen vi ser
b) En åndelig sfære rundt jorda som styres av ondskapens åndehær i himmelrommet (Ef 6).
c) Guds trone hvor Gud holder hele universet sammen i kraft av sitt levende, talte Ord.
John Paul Jackson tar utgangspunkt i dette når han hevder at vi som mennesker er gitt adgang og domene i a) og c) men inntil videre ikke i b). Helt konkret så betyr at vi har adgang innfor Gud Far i tronrommet, hvor myriader av engler til enhver tid priser hans navn og hvor åndelig krigføring leders gjennom profetiske deklarasjoner i et nærvær av tilbedelse og beundring av Gud som sitter på tronen. Sentral i vårt virke i denne sammenhengen er forsoningsblodet som er utøst over nådestolen i det himmelske. Vi er skvettet blod av en fysisk mann ved Ånden i det himmelske og er således renset av et “bedre offer” (hebr. 9). Vi kan dermed utføre vår tjeneste i det himmelske sammen med englene. Vi kan ta del i lovprisningen og tilbedelsen og i de profetiske deklarasjonen etter som Ånden leder. Gud vil ved Ånden invitere oss inn i åndskampen og vil gi oss nøkler til å løse på jorden det som alt er løst i det himmelen, og binde på jorden det som alt er bundet i himmlen. Nøkkelordet er dette: Himmelen styrer det som skjer på jorden slik Gud har tenkt og slik vi også ber i Herrens bønn: “La ditt rike komme. (Hva betyr det?) Jo: Skje din vilje, som i himlen, så også på jorden”. Når bønneskålene er fyllt opp, så forløser Gud sine frelseshandlinger på jorden (Åp 8.3-5). Vi tenker gjerne at å binde og løse er to forskjellige ting, men det er heller to sider av det samme. Jesus sier i forbindelse med å drive ut onde ånder og sette mennesker fri:
❝Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve det han eier, uten at han først har bundet den sterke. Da kan han plyndre huset hans.” (Mark 3:27)
Å sette mennesker fri ved den autoritet og kraft som er gitt oss av Herren betyr at vi utfører en domshandling. Vi setter en strek over fiendens verk og binder ham, og så lemper vi ham ut. Eller sagt på en annen måte og mer i tråd med billedbruken til Jesus: vi binder ham, og så setter vi dem som har vært fanget i huset hans fri, det som han urettmessig har stjålet av det som egentlig er Guds eiendom. Å binde noe og sette en grense, uten at det dermed får den betydning av noen blir fri, gir ingen mening i en bibelsk kontekst, for Gud er frelsende i all sin hensikt. Denne formen for begrensning som bare har dom i seg, er det bibelen kaller fordømmelse, og er det som skjer på den siste dag når de som absolutt ikke vil ha noe med Gud å gjøre, dessverre får viljen sin oppfylt.
Budskapet i boka til John Paul Jackson er at vi må holde oss innenfor det domene av myndighet som Gud har gitt oss. Vi er invitert inn i tronrommet. Bare det er utrolig spennende i seg sjøl. Dersom en lærer å samarbeide med Gud i bønn, blir bønn ikke et sekund kjedelig. Du vet nær sagt ikke hva som kommer rundt neste sving. Vår ufordring er at vi er så utålmodige, at vi ikke har tid til å vente på Herren for at han skal kunne begynne å åpenbare for oss. Vi lemper av oss bønnelisten i full fart og løper av gårde. Mange ganger så sjekker vi ikke engang om bønnelisten egentlig er noe vi har gitt ifra oss, så den henger ved oss og tynger vårt sjelsliv. Å vandre med Gud tar T I D. Gud er ikke en quick fix automat. Han vil ha vår oppmerksomhet og vårt vennskap - han driver ikke et helt vanlig firma, og vi driver ikke og skufler konktrakter frem og tilbake. Nei, det er et familieforetak! Men om vi har tid til å be i tunger over en lengre perioder og gjerne kombinere det med lovsangsmusikk, som er den atmosfære som er i himmelen, så vil vi begynne å erfare himmelens dynamikk. For noen fungerer det bedre å sette seg ned med Skriftene eller en andaktsbok, eller heller å gå ut i naturen enn å lukke seg inn på et rom. Her er vi forskjellig, men nøkkelordet er å sette av T I D. Gud er tidløs - vi er bundet av tid. Men om vi skal være effektive i Guds rike, så gjelder lower and slower. Mer på kne, og mindre på beina, for å si det på en annen måte. Gud er nemlig ikke utålmodig i forhold til det kan skal få gjort, og det kan være utrolig frustrende for oss mennesker. Han ser til hjerte vårt, og det er hjertet vårt han vil ha. Jo, da. Naboen trenger å bli frelst og verden holder på å gå av hengslene i polarisering, konflikter og oppløsende tendenser. Men svaret er ikke at vi går rundt og roper og skal forsøke å ordne opp. Det som trengs har Gud allerede. Han trenger bare V Å R O P P M E R K S O M H E T.
Gud vil vi skal ha vår oppmerksomhet på ham mer enn på fienden. Det vi trenger å vite om fienden, det vil Gud vise oss. Vi skal være full utlærte i god forståelse og visdom, men være som barn i det onde. Vi trenger ikke å “mappe” fiendens verk. Gud har en vanvittig mye større oversikt over det enn det vi har. John Paul Jackson påpeker at engleverden er hakket over oss mennesker i kraft og myndighet. Om vi lever uten beskyttelse, så vi ingen stor sak for en i engleverden å ta livet av. Beskyttelse er noe du har når du underordner deg den som kan gi deg beskyttelse. Dersom du er på et fly eller i en båt, så vil de ansatte om bord beskytte deg og hjelpe deg ut av farer, men det fordrer at du gjør som de sier. Blir det turbulens i flyet og du har gitt blaffen i beskjeden om å feste sikkerhetsbeltet, kan du i verste fall bli drept - det skjedde ikke så for lenge siden. Slik fungerer det også i Guds rike. Dersom vi underordner oss Gud, så vil han beskytte oss. Jeg har måtte lære den leksa ganske så grundig når jeg fikk utfordringer med helsa, slik at jeg ble svakere i sjelslivet. Jeg tålte rett og slett mindre over flere år. Gud bad meg i den perioden å prioritere kun husgrupper og å gå på gata og tilby forbønn for syke og forkynne evangeliet. I en periode sa Gud at jeg ikke skulle gå dypt inn i forbønn, ikke forkynne i møter, og jeg merket også at kristne konferanser var en utfordring. Hvorfor å helbrede syke ute blant folk gikk helt greit - det er jo åndelig krigføring som få, men andre ting ikke fungerte; det var lenge en gåte for meg. Men Herren talt til meg og sa: Når jeg ber deg konkret om å gjøre noe og prioritere, så er det nåde og beskyttelse. Bruker du tiden på alt mulig annet og gjør ting jeg ikke har bedt deg om, så følger ikke nåden med på samme sett. Du har fått en svakhet over en tid for å lære dette - du har så sterk motor og vilje at du endte opp med en slik: du hørte ikke på signalene av stress, sinne og tungsinn. Men når du først er havnet der, så får jeg i det minste en mulighet til å få oppmerksomheten din, så vi kan arbeide bedre sammen. Straffet Gud meg? Nope. Jeg straffet meg sjøl i min overiver og dumskap. Gud derimot har vist meg veien ut, og i prosessen er jeg blitt mye bedre kjent med både meg sjøl og Gud.
Hvis Gud ikke har gitt oss autoritet der ondskapens åndehær i himmelrommet herjer, hvorfor bruke tiden på det? Hvis Gud har gitt oss inngang og autoritet i det som er over himmelrommet med ondskapens åndehær, og vi kan utøve autoritet ut fra det som løses og bindes i selveste himmelen, så har vi det vi trenger. Om vi på eget initiativ begynner å krige mot regionale åndelige herrer, så kan si sette og laglig for hugg mot krefter som Gud ikke har designet mennesker til å møte:
❝Likevel gjør disse menneskene det samme. Drevet av sine syner gjør de kroppen uren, forakter den myndighet som er over dem, og spotter høyere makter.9 Erkeengelen Mikael våget ikke å spotte og dømme djevelen den gang han lå i strid med ham om kroppen til Moses. Han sa bare: Må Herren refse deg!10 Men disse menneskene spotter det de ikke kjenner, og det de forstår ut fra naturen, i likhet med dyr uten fornuft, det tjener til å ødelegge dem.” (Jud 1:8-10)
Det finnes demoner som kan bo i mennesker og i verste fall konktrollere mye av deres atferd. Bli de mange nok, kan de styre et menneske på en måte som vil prege et helt område som i tilfelle med mannen bodde i hulene (Mark 5; Matt 8.28). Ondskapens åndehær i himmelrommet er noe annet. De er på et annet nivå i autoritet og kraft. Demoner har vi fått autoritet til å kaste ut, og ingenting skal skade oss, sier Jesus (Luk 10). Men ingen steder i det nye testamente snakker Paulus om at han har gått til krig mot fyrsten over ett eller annet område. Gud har andre som gjør den delen av jobben og som er bedre skikket til det. Vi har privilegiet å hoppe forbi hele dette området og gå like innfor tronen, for Gud har laget oss universets mest geniale by-pass kommunikasjon - hjerte-til-hjerte. Vi snakker med Gud i kryptert form, og når vi tilber ham og gir ham ære, så er vi uangripelige i vår åndelige krigføring idet vi utfører den tjeneste for ham som vi alltid var ment til å ha. John Paul Jackson har i boka si mange historier ifra forbedere som har gått ut over sitt myndighetsområde og som har eksponert seg for åndsmakter uten beskyttelse. Det har ført til omfattende problemer i familieliv og med helse. I en del tilfeller har mennesker fått hjelp til å se dette og vende om, og problemene har blitt løst. Et budskap som en finner i bibelen og som blir bekreftet av konkrete vitnesbyrd skal en alltid lytte til; for ved 2 og 3 vitner skal enhver sak stadfestet. Det finnes mye teologi der ute som ikke har annet enn teoretisk relevans. Men boka til John Paul er nyttig, for det gir noen ting å navigere etter i en krig som Gud absolutt har involvert oss i. I 2. Pet finner vi et parallellavsnitt. Det er godt mulig at dette har en vært en tale på et apostelmøte hvor disse tingene har blitt drøftet og så har det vært utgangspunktet i begge brevene.
❝Selv ikke englene, som står høyere i makt og styrke, kommer med spottende ord når de fører fram anklager fra Herren mot slike makter.” (2 Pet 2:11)
Peter er veldig tydelig at disse står høyere både i autoritet og styrke enn dem som forsøker å refse dem. Judas på sin side sier at også erke-engelen Mikael forstår Guds autoritet og ordning når han ikke selv går i direkte konfrontasjon med djeleven. Djevelen stod over Mikael i engleverden før han falt. Vi må erkjenne at her er det mye vi ikke vet og forstår. Vi forstår stykkevis og vi profeterer stykkevis. Det er visdom å holde seg til det nivå av åpenbaring Gud har valgt å gi oss. I noen deler av Guds frelseshistorie slik vi finner den i bibelen, så ser vi bare bruddstykker av noe. Vi har begrensede sinn og evne til å forstå med vår menneskelige hjerne og den kapasitet som er i vårt sjelsliv. Men gjennom det som er langt mer skrøpelig enn engler, har altså Gud tenkt å gjennomføre sin plan. Det ville ikke forundre meg om englene noen ganger klør seg i glorien over det valget. Men Gud er en Gud som gjennomfører alt etter sin plan og hensikt (Ef 1). I vårt samarbeid med ham i dette, er det nødvendig at vi holder oss til den plan og den ordren Gud har innført. Vi har en rolle - en stor rolle, faktisk. Det ansvaret må vi ta. Hvis vi skal forstå hvordan engleverden fungerer i forhold til oss, er Daniels bok et godt sted å begynne. Daniel ydmyket seg. Han bad om tilgivelse og gjenopprettelse på vegne av hele folket. Han fastet. Og Gud åpenbarte for ham sin plan og veien frem til Den Salvedes komme og Guds rikes opprettelse gjennom ham. Vår oppgave er å leve i omvendelse og å ydmyke oss fremfor Gud på vegne av folket; erkjenne vår og folkets synd og frafall. Vår oppgave er å proklamere Jesu forsonende død og oppstandelse; hans komme og gjenkomst. Vi er kalt til å demonstrere denne oppstandelseskraften til et vitnesbyrd og bevis som gjør at folk er helt uten skyld for sin åndelige død og fortapelse. Det inkluderer å sette folk fri fra demoner og åndsmakter som holder dem nede i sykdom, synd bundethet. Alt dette kommer ifra tronen hvor Jesus sitter ved Guds høyre hånd. Vår adgang til tronrommet gir oss et utrolig redskap i åndskampen. Vi kan passerer rett forbi ondskapens åndehær i himmelrommet og med full beskyttelse sitte i det himmelske og se at Gud arrangerer tidenes største bakholdsangrep. Ondskapens åndehær er ikke der for egen nytte. De er der for å holde folk og samfunn bundet av løgn, bedrag og forvirring. Så ser de at folk blir satt fri rett foran øynene på dem. Motangrepet er forfølgelse iscenesatt av folk som ikke vil vende om. Det er tøft nok, om ikke vi skal sette oss i posisjon der vi går i konkfrontasjon med disse åndsmaktene uten beskyttelse og bli unødvendig utsatt for store tap. Den store forskjellen er dette: Gud gir den ydmyke nåde, han står den stolte imot. Gud har latt kristenfolket seire gjennom forfølgelse - det fungerer som en rensende ild som gjør folk enda mer overgitte og offervillige. Så hva må disse åndsmaktene være vitne til? Akkurat som fariseerne sa om Jesus. Det nytter ikke hva vi gjør! Hele verden løper etter denne Jesus.
Boka til John Paul Jackson er dessverre bare på engelsk, men den er så nyttig at den burde blitt oversatt. Vi er i en åndelig krig og i enhver krig, så er det tap. Vi er ikke Gud og vi ser ikke hele bildet. Men vi vet dette: I alt dette vinner vi mer enn seier gjennom ham som elsket oss (Rom 8). Folk kan kappe av oss hodene i raseri. Vi ville da blitt oppgradert til evighet sammen med Jesus, og de som måtte finne på å drepe oss har fått et såkorn av kjærlighet som kan føre dem i den situasjon at de er villig til å ofre slik vi ofret. Vekkelseshistorien er full av slike historier. Spesielt kristne i Vesten må tørre å snakke mer om dette. For istedet for å gå ut på gater og streder og utføre den åndelige krigføringen vi egentlig er satt til, har vi innført noen avanserte etterretningsinspirerte greier hvor vi skal herje på i himmelrommet godt gjømt i kristne forsamlingshus, og er altså ikke klar over at vi i realiteten er mindre beskyttet der enn når vi forkynner de gode nyhetene ute blant folk. Det gode, gamle evangeliet om Guds rike, er så enkelt at ikke engang dåren skal fare vill. Det religiøse menneske liker ikke det enkle og kraftfulle. Det liker å vikle seg inn i avanserte systemer hvor vi har såkalte spesialister som virkelig har greie på ting. Det er bare tull og vås og kjødelighet. Profeten sier at vi alle skal kjenne Herren både store og små.
Herre, må du utruste ditt folk med sann åpenbaring om ditt rike og vår plass i utbredelsen av det. Far, du ser hvor fort vi roter oss bort i ting vi ikke har greie på, og med stor skråsikkerhet til og med. Far, frels oss fra fristelsen og lage noe livsfjerne idéer og opplegg som bare skader alle som er med på det, og gjør oss til trofaste arbeidere i menighet og samfunn. Hjelp oss å se vår virkelig posisjon i deg, og ikke minst det hinsides revolusjonerende faktum at du bor i oss ved din Ånd. Herre, alle andre ting enn ditt verk i oss, er frafall og avsporinger. Før oss tilbake til den enkle og helhjertede hengivelsen til din Salvede, han som døde og oppstod for oss. Ja, kom Herre Jesus! Ja, kom!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar