"Then he began to teach the people, saying: 'Does not the Scripture say, `My house will be a house of prayer for all the world to share? But you have made it a thieves' hangout` (Mark 11,17, Passion Translation).Jeg har hatt gleden av å bruke en del tid i et 24-timer åpent bønnehus den siste uken. Alltid åpen. Alltid rolig lovsang. Alltid brød og vin tilgjengelig. Toaletter. Puter. Stoler. Verdenskart. Og lett tilgjengelig og sentralt plassert. Folk kommer og går; vi har aldri kommet til et tomt bønnehus. Her skjer det noe kontinuerlig. Rett nok har vi ikke vært her om natten, men det skulle ikke forundre meg om noen er innom, da, også.
Et sted for kontinuerlig lovsang, stillhet, rolig bønn, meditasjon (kristen sådan, altså - den finnes, faktisk) blir preget av en atmosfære. Du kan kjenne både på gjennombrudd, gledestårer og fortvilelse, alt som en ekte vandring med Gud innebærer. Men det hviler et nærvær av Gud på et slikt sted. Etter det jeg har fått vite, hadde en i begynnelsen problemer med at rusmisbrukere brukte dette åpne bønnehuset som sovested, men Herren sjøl tok seg av sitt bønnehus, og problemet er borte. Her er ikke engang behov for nøkkelkort, sjøl om det også kunne ha fungert i praksis. Men et sted i profetene står det om at Herren sjøl skal være som en ildmur rundt byen og beskytte den. Tror vi at Gud finnes og at han har til hensikt å gjøre det han har lovt? I så fall begynner vi å få en annen logikk. Utenfor dette bønnehuset er kona mi og jeg blitt betjent med profetiske ord så presise at sikringene gikk av og gåsehuden spratt ut. Gud; du vet hvem jeg er! Herre, du kjenner meg jo! Hallo, forteller du alle hemmelighetene min til andre folk, eller?! En står igjen med undring, nesten litt skremt, men mest takknemlig og dypt berørt i sitt indre. Herre, du kjenner meg virkelig og du bryr deg!
Hva skal prege et bønnehus? Jeg har meditert på dette. Gud, hva sier du om ditt bønnehus? Jesus setter det inn i sammenheng med alle folk. Det betyr alle folkeslag; men det betyr også alle slags folk. Det at bønn er blitt en greie for de få, er fordi vi har snevret inn bønn til noe som få orker å holde på med. Lister opp og ned med behov. Du har vesentlig mindre tro når du er i bunnen av liste enn når du var i toppen, for med fokus på behov mer enn Gud, så fylles du med det du velger å fokusere på. Harselerer jeg med trofast bønn? Nei! Jeg har dyp respekt for folk som ber og har forbønnstjeneste. Folk har bedt trofast for meg i mine mørkeste stunder, og jeg har dypt takknemlig for det. Men samtidig observerer jeg at bønnesvar heller er unntaket enn regelen, og at det er tragisk få som går på bønnemøter. For Guds bønnehus var et bønnen hus for alle typer folk, ikke sant?
Det viktigste med et bønnehus er dypest sett ikke at vi trives der, men at Gud trives. Derfor kalles Gud huset sitt for sitt hvilested (2.Krøn 6.41). Et hvilested er et sted hvor du kjenner deg så hjemme at du er helt deg selv og kan slå deg løs. De fleste av oss gjør ting hjemme som vi ikke gjør ute blant folk, ikke sant vel? Det er slik med Guds bønnehus. Det er et sted hvor vi inviterer folk å komme, for det er et bønnens hus for alle slags folk, men det er aller først et sted hvor vi inviterer Gud til å finne hvile og trivsel; et sted hvor Gud og mennesker kan møtes. Dersom vi lurer på hva Gud liker, er det bare å ta en titt inn der han har sin trone. Gud slipper Johannes inn der i Åp 4, og vi oppdager at det er et sted med lovprisning, profetisk proklamasjon og tilbedelse. I bønnehuset jeg har fått ta del i er lovsangen lav, men nok til at en hører den; så det er mulig både å lese og bare være i stillhet. Ønsker man høyere lovsang er det bare å stappe i noen øreplugger og bruke mobiltelefonen; enhver tilbeder har et budsjett for lovsangsmusikk. Det er en investering og ikke en utgift. Bruker du null og niks på lovsangsmusikk, så investerer du ingenting i det Gud tenker er dyrebart og du bør seriøst tenke igjennom om ikke det er tid for å andre praksis. Kanskje er du typen som mer finner Gud i stillhet og ute i naturen, men om du ikke har prøvd å gjennomsyre atmosfæren med lovsangsmusikk, så la det ikke være uprøvd. Det finnes mye godt både på norsk og ekstermt mye på engelsk. Et abonnement på streaming som Spotify, Deezer, Google Play eller Apple Store vil også gi deg godt utvalg. På Google Play og Deezer kan en også laste opp egne ting og ha i samlingen. La deg betjene. Er du hjemme eller annet egnet sted kan du synge med. Hjemme hos oss har vi rigget til både på et gjesterom, på kjøkkenet og i stua. En litt god stol og muligheter for å spille musikk. Noen løfter og skriftsteder diskre på veggen eller på kjøleskapet. Men det blir jo helt hverdagslig! Ja. Nettopp! Bønnehus er ikke søndagshus, men hverdagshus. Gud stikker ikke innom sånn en gang i skuddåret for å se om det mot formodning er noen som har rotet seg inn der. Han er der 24/7/365 og hver gang vi løfter våre hjerter til ham, så kjører han den bortkomne sønnen/datteren feiring. Yey, hey! Se hvem vi har her! Nice to see ye, buddy! Tror du det er slik? Jesus prøver med historien å gi oss del i kristen identitet, men vi er litt for flinke til å rive det ned med vårt voldsomme selvfokus. Men hva om jeg kommer til å bekjenne synd og svikt, da? Er han like glad for å se meg, da? Om han er? Det var jo nettopp det som var tilfelle med den bortkomne, eller? Om det ikke er slik at du har noe sånt å bekjenne, så vet vi jo hvordan Gud tenker om oss. Gud skrøt jo vilt og hemningløst overfor djevelen om sin tjener Jon, ikke sant? "Se der! En Israelitt som det ikke finnes svik i," som Jesus sa om Nathanael.
I "dagens tekst" for å bruke et høytidelig uttrykk, så siterer Jesus ifra Jesaja 56. Han snakker om de ufruktbare og kastrerte; de som ingen vil ha noe med å gjøre, og som, ifølge loven, ikke hadde anledning til å ta del i Guds hus og gudstjenesten. Til og med disse, sier profeten, vil jeg føre...
"til mitt hellige fjell og lar dem glede seg i mitt bønnhus. Brennoffer og slaktoffer fra dem gir jeg velvilje på mitt malter. For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk." (Jes 56.7)Det er en del som blir forvirret av alt snakket om slakting og offer, men allerede på kong Davids tid
var det åpenbart at dette dreide seg om lovprisning, takk, tilbedelse og å holde de løftene en har gitt til Gud (Sal 40.7; Sal 69.21-32; Hos 6.6; Hebr 10).
"La oss da ved ham stadig bære fram for Gud vår lovprisning som offer, det vil si frukten av lepper som bekjenner hans navn" (Hebr 13.15).Altså vil Gud ta imot vårt lovprisningsoffer uansett hvem vi er og hvilken bakgrunn vi har. Men det er en ting Gud sier om sitt bønnehus som jeg legger merke til. Det står at han skal la oss glede oss i hans bønnehus. Andre engelske oversettelser sier let them rejoice - la dem fryde seg. Hva er kilden til slik glede? At fargen på huset er den en liker eller gardinene? At det er favorittbandet som spiller lovsangsmusikken? Alle slike ting er egentlig for ingenting å regne mot dette ene: At Gud bor i huset. For dersom vi har tilrettelagt for en bønnehus som blir et hvilested - a dwelling place, så vil det få noen veldig positive og gledelige konsekvenser, for Gud er bare veldig god. Jesus sier: "Be, og dere skal få, så deres glede kan være fullkommen" (Joh 16.24). Der hvor Gud bor er verken hans ansikt eller hans hender så veldig langt borte. Der finnes en rikdom på bønnesvar og gjennombrudd, og derfor er et bønnehus som slik er overgitt til Gud og til hele hans folk, et sted med håp. Du skjønner, håp har med den hellige ånds kraft å gjøre (Rom 15). Jo flere mirakler, jo mere håp for dem som lider. Hvis du holdt på å tørste ihjel, så hadde du mer håp om du så folk gå rundt å bære på vanndunker enn hvis du bare så ørken, eller hva? Slik er det også i Guds rike. Håp formidles gjennom det vi ser, det vi erfarer og hører om i vår nærhet. Ved siden av alt dette fantastiske så er det gleden ved å bare bruke tid med Herren i seg sjøl. Men vi kan ikke skille på Guds ansikt og hans hender. De henger sammen. Vi lever i tro og ikke i beskuelse, sier bibelen, og det er sant. Men han som skrev det, Paulus, så ikke bare mirakler, men spesielle mirakler (Apg 19). Vi lever i tro når det kommer til en ny jord under en ny himmel, men samtidig smaker vi allerede nå kreftene ifra den kommende verden (Hebr 6). Vi opplever her sorg og tap, og både bibelen og bønnehus gir rom for det. Vi trenger ikke å gjømme oss eller kjenne på skam. Det er en del av det å være menneske. Gud vil vi skal komme slik vi er, men er for god mot oss til å la oss forbli slik vi er. Vi skal ikke holde fast på det vonde, men gi det til ham og ta imot trøst og nytt håp. Det er utrolig hvordan Gud kan snu tragedier. Ikke det at han trenger tragedier, men når de først oppstår, så er det langt fra siste strofen. En apostel jeg har stor respekt for, har sagt det slik: "Dersom det er ikke er blitt helt bra, så er ikke siste ordet sagt". Det er et ord og et løfte som holder og gir håp helt inn i evigheten.
Jeg drømmer om bønnehus rundt om i landet vårt som er slike gledens kraftsstasjoner og oaser for gudserfaring og -åpenbaring. Som ikke holder åpent bare noen få timer i uka, men som lager et sted for Gud og mennesker, som gir dette som en gave til folket, til Guds folk og til folk generelt. For et bønnehus som fungerer slik Gud vil, kommer til å velsigne langt utover dem som finner på å ta turen. Et velsignet gudsfolk vil bære nærvær og velsignelse med seg overalt. Hvorfor åpner vi ikke bare dørene til gudshusene våres? Vil vi beholde en viss kontroll? Hvor mange kvadratmeter av gudshus er reservert for å være slike bønnehus? Jeg tror på apostolisk og profetisk reformasjon. En veldig viktig brikke i reformasjonen er opprettelsen av bibelske bønnehus. Ikke med låste dører og for de få. Ikke lange bønnemøter med "tiggelister" og hvor folk holder lange bønner så du holder på å sovne av og iallefall ikke tør å åpne munnen. Nei! Nei! Et sted for alle folk. Et sted med gjennombrudd og håp. Et sted for fokuset er mer på Gud enn på alle behovene, så håpet og troen kan vokse. Et sted hvor en kan lese de nyeste vitnesbyrdene om hva Gud har gjort i folk sine liv. Da vil neste steg i reformasjonen også komme på plass: en grunnvoll som er Jesus den Salvede, og ikke bare læren om ham. Det kommer til å ligne med Jesus, folkens. Han kommer, og myriader av engler og hellige som har gått foran oss er med ham. Ja, kom Herre, Jesus. Kom!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar