Om du vil, skal jeg bygge tre hytter (Matt 17)

Den hellige ånd har delt ting med meg i det siste som jeg har måttet bruke tid på å fordøye. En del ting sitter sånn i ryggmargen etter å ha vært en del av en kultur i mange år, en kultur som har mange flotte sider ved seg, men også noen slagsider. Hvem har ikke det? Vi er jo på vei, alle sammen.

Men akkurat dette; er vi på vei? Er vi i bevegelse? Eller har vi som Peter tenkt: "Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, la meg bygge tre hytter." Og kanskje har vi ikke engang tatt oss tid til å vente på svaret. Kanskje bor vi i en hytte av et eller annet slag. Vi må forstå Peter. Sett deg selv inn i situasjonen. Jesus lyser i hvitt. Ganske heftig, hva? Moses og Elia åpenbarer seg. Ganske utrolig, eller hva? Dette var så langt det ypperste av åpenbaring. Kunne det bli virkelig bli noe bedre? Vi må forstå at det er veldig menneskelig å tenke slik, for hvis ikke tror vi at vi er immune; og da er vi lette å forføre, for immune er vi nemlig ikke!

Løsningen på utfordringen; slutte å gå videre; er å gå Jesu vei: korset og oppstandelsen. Jeg håper du ser ordet oppstandelse, for det er nøkkelen og målet. Korset er metoden, bare veien dit. Vi går med kors som smykke. Men kors er død; Guds vilje er oppstandelsen. Korset er likevel obligatorisk, for det som ikke dør, kan ikke gjenoppstå. Så hva er det vi trenger å korsfeste for å se gjenoppstå i en annen form? Hvilke hytter må vi rive ned, så vi kan være med Jesus ned fra forklarelsens berg, og møte vår tilkortkommenhet i møte med verdens lidelser, slik disiplene gjorde?

Den hellige ånd har delt noen interessante ting og stilt meg spørsmål som jeg ikke var forberedt på. Jeg bruker mobilen som bibel. En som innledet på et møte sa en gang at det ikke var en ekte bibel. Men hva er en "ekte" bibel? Hva er det ektheten består i?

Saken er den at alt som er sant og ekte, vil du finne igjen i evigheten. Ekte kjærlighet forgår ikke. Du vil finne den til evig tid. Ekteskap slik vi kjenner den mellom mann og kvinne vil du ikke finne, men ekteskap er likevel en himmelsk idé. Som kristne er vi Kristi brud og Jesus er vår brudgom. Vi er invitert til å være med i hans bryllup og ikke bare det: Vi er tenkt å ha en hovedrolle. Vilje til å tjene og ofre er ikke noe for denne tiden, bare. Den er knyttet til kjærlighet, og den vil bestå. Du vil tjene i himmelen, men uten begrensninger og savn og tap. Men vil vi ha mobiler i himmelen? Nei, selvsagt ikke. Den er enkel å svare ut. Men svar på dette spørsmålet Herren gav meg: 

- Enn bibelen din i hylla med gullskrift og skinninnbinding, og dine understrekninger og kommentarer? Vil den overleve ilden som fjerner alt forgjengelig i oppstandelsen?

Jeg ble stille. Hva var dette for et spørsmål? Jeg tenkte på alle de stundene med åpenbaring og glede jeg har hatt med papirbibler opp igjennom. Jeg har mange som alle har streker og sirkler. Om de forsvant, ville åpenbaringen og erfaringen med Jesus forsvinne? Nei. Selvsagt ikke. Erfaring med Jesus er ekte. Det ville jeg ha i himmelen. Jeg tok mot til meg og svarte:
- Jeg tror den brenner opp, Herre.
- Du svarte rett. For hvem er Ordet, egentlig?
Nå skjønte jeg litt mer.
- Jesus.
- Ja, og hvem sto igjen på forklarelsens berg når Peter foreslo å slå seg ned med fortiden og ikke gå videre?
- Jesus!
- Men folket mitt har slått seg ned i hytter av papirbibler, bibelstudier og såkalt bibel-"kunnskap." De lengter etter å vise kunnskapen sin, men kunnskap gjør stolt - kjærligheten bygger opp.

Dette var sjokkerende. Jeg elsker bibelen. Men samtidig måtte jeg ransake meg sjøl. Er det bibelkunnskapen min jeg elsker? Er det evnen til å gjengi bibelvers, sette dem i sammenheng, huske hvor ting står hen; er det dette jeg er så glad i? Er vi glad i å brilliere? Er vi glad i å lede bibelstudier, fordi det får oss til å føle oss bra? Fariseerne sa: "Men denne hopen som ikke kjenner loven er forbannet". Jesus sa til dem: "Dere gransker Skriftene fordi dere tror at dere har evig liv i dem, men det er de som vitner om meg." (Joh 5.39). Når Johannes i sitt første brev snakker om "livets ord". Det som de hadde hørt, de som de hadde sett med egne øyne, det som de betraktet og som hendene våre tok på; var det bibler Johannes snakket om? Vi sier at bibelen er Guds ord, at den ikke inneholder Guds ord. Men Guds ord er evig. Er bibelen evig? Og så virker det så mye sannere når vi står med en bok, mens når vi står med en mobiltelefon, så er det liksom litt rart. Guds ord er jo ikke teknologi som går på batteri. Det må du vel skjønne. Jo, det skjønner jeg. Men er Guds ord papir og blekk? Er papiret i en bibel mer hellig enn det jeg bruker på toalettet? Hva med sverten? Er den mer hellig enn det som brukes i Koranen eller et ateistisk skrift? Når Paulus sier at bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende, er det Ånden i Ordet vi fokuserer på eller lever vi fremdeles i en bokstavreligion? Guds ord er levende og virkekraftig. Guds ord er altså en annen størrelse, enn annen substans enn noe forgjengelig som en papirbibel, eller en mobilbibel. Det er bare når Ånden tar det vi hører, leser og observerer med øynene våre og andre sanser, at det blir åpenbaring for oss. Frem til da er det bokstaver, og de kan bare ikke gi liv. Det er Ånden som gir liv. "Mitt ord er Ånd og liv," sier Jesus, når folk tok det han sa bokstavelig og tok anstøt. Hvordan kan vi vite om det er Guds ord vi holder på med, eller bokstavreligion? Jo, det er enkelt. I den grad det er Ånd og liv, så er Guds ord i aksjon; noe annet er bare religiøs teori. Er det ikke ydmykende og edruelig for vestlige intellektualisme og "kunnskaps"-dyrkelse? En apostel jeg har veldig stor respekt for har sagt: "Du kjenner ikke Skriftene før de har forandret livet ditt." Forandret til hva da? Gitt deg liv og kraft, så folk rundt deg forstår at vitnesbyrdet om oppstandelsen ikke bare er fantasifull prat, men at den oppstandne Guds salvede - Messias, lever i og virker gjennom dem som tror. Når bibelen sier at Skriftene er innblåst av Gud, hva betyr det? At det er Ånd i selve papiret eller i trykksverten? Du skjønner Gud bor ikke i det som er gjort med menneskehender. Vi elsker biblene våre - og det med rette. Vi har hatt mange møter med Jesus gjennom dem. Men vi må passe oss, så vi ikke gjør bibelstudier til et mål i seg selv. For om bibelstudier ikke gjør noe med måten vi lever på - at det i seg selv er nok for oss til å føle oss trygge, bare vi har hatt nok bibelstudier og siterer nok bibelvers; så bommer vi grovt på målet. De fleste nytestamentlige kristne hadde ikke sin egen bibel - langt mindre et nytestatmente. En del av oss hadde antakeligvis ansett dem som frafalne svermere om vi hadde møtt dem. Likevel var de med å forandre den daværende verden, som var langt mer fiendtlig enn det vi opplever i den vestlige verden idag. Vi er redde for ateistene; for vi opplever de har så gode argumenter og så gjemmer vi oss bort. Glem argumenter. Tilby forbønn! Spør dem om hva som betyr noe for dem. Du kan vinne en diskusjon, og dermed ødelegge en relasjon. Gud vil ha tak i hjertene deres - det er hjertet han vil prate med, og han er ekspert å passere hodet som barriere. De fleste ateister er bare agnostikere - det har ikke funnet noe bevis for at Gud finnes. Selvsagt bare tull. De står jo der - bevis nok. Om ikke det vil overbevise dem av rent menneskelige ting, hva skal da overbevise dem? Jo, det overmenneskelige - det som de tror ikke er mulig å erfare. Religionen peker opp mot himmelen og sier: Se ikke på oss, men se på Jesus. Radikal vekkelseskristendom sier som Peter og Johannes i møte med det umulig: "Se opp oss! Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har det gir jeg deg: I Jesu Kristi nasareerens navn: Stå opp og gå!" (Apg 3). Woah! Snakk om stolthet! Snakk å om tro at en er noe! Nei. Peter forklarte dem senere i historien: "Hvorfor stirrer dere på oss som det er vår religiøse fromhet som har gjort at denne mannen går?" Levende kristendom gjør det omvendt enn religion. Religion peker opp mot himmelen når de møter noe som krever en levende og oppstanden Jesus. "Kjøp det støste teleskopet du kan få tak i og se om du ser Gud!". Det er ikke mye til hjelp for folk. Men om noen truer oss og peker på svakhetene våre, så skal du se at vi reiser oss i protest og snakker om motstand, og fiendtlige holdninger og "mainstream" media. Se på oss! Vi verken røyker eller drikker - bare baktaler alle dem som gjør det. Og dessuten leser vi bibelen og mener at homofili og lesbiskhet er synd. Ser du holdningen? "Forbannet er denne hopen som ikke kjenner loven". Hvem er den som med Jesu kjærlighet og mektige nærvær ser synderen inn i øynene og sier: "Så fordømmer heller ikke jeg deg. Gå bort og synd ikke mer?" Eller som Jesus sa: "For at dere skal vite at menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder: Stå opp å gå"? Kjære Jesus i himmelen. Må du se i nåde til oss, selvrettferdige, nedlatende og dømmende vi er med bibelen i hånd, mens byrden - å bære Jesu kors, så oppstandelseslivet kan flyte, det tar vi så lett på. Det må jo ikke bli ubehagelig dette, og dessuten folk er jo så veldig negative - tenk om noen avviser oss - oi, da blir vi såret og lei oss, da!

Jeg opplever ved Guds nåde stadig oftere at mennesker får et møte med Jesus som legger ateismen i grus. "Men dette er jo bare ikke mulig!" var det en som sa til meg. Rolig kan en vitne om Jesu oppstandelse. Argumenter og diskusjoner? Nei, du det tørker vekk i løpet av 10 sekunder med en enkel bønn om forandring. Blikk som flakker. Du ser forskrekkelsen i blikket. Men det er jo bare ikke mulig?! Jo, det er det, for du opplevde det nettopp. Jesus lever, og han er interessert i deg - han viste det ved å røre ved deg. Vil du ta bryet med å finne ut mer?

Menighetshus kan være hytter vi gjemmer oss i. Eller vi kan gjemme oss bak bibelstudier. Hvorfor er vi kristne? Fordi vi leser ifra bibelen og går på møter? Det gjorde fariseerne, også. Vi er kristne kun fordi vi har møtt det Levende Ordet, det som Johannes sier er så virkelig at vi kan se, betrakte og ta på. Det er ikke bibelen han snakker om, men Jesus virksom igjennom sin Ånd, så ordet som vi leser i bibelen blir så levende at vi kan se, betrakte og ta på. Ordet er på ny blitt menneske ved at det tar bolig i oss på en slik måte at Guds salvede - Messias - Kristus kan uttrykke seg gjennom oss. Hvilken Messias? Han som vi leser om i evangeliene. Det han gjorde da, det gjør han nå. Det han ville da, vil han nå. Vi må bli med ned fra forklarelsens berg, og møte folk der de er, møte behovene, og gå korsets vei, så oppstandelsen kan ta plass i oss. Ingen tid til hyttebygging - vi har for mye arbeid å gjøre. Det er for mye av Guds nådehav å utforske, til glede for oss, og til frelse for verden. Bibelen kan bli en falsk trygghet; ekte trygghet finnes bare når vi følger etter Jesus der han går; han vil lede oss ut i masse trøbbel og oppstandelse. Men han har sagt: Jeg er med det alle dager. Mange er redde for å be for syke fordi de er redde for hva som skjer om ingenting skjer. Slapp av. Da er du ihvertfall trygg. Hvis det skjer noe derimot, må du være forberedt på å svare på spørsmål. Du kan bli stilt til ansvar for håpet som bor i deg. Hei, hvor har du fått tak i dette? Er du sånn healer, eller? Hvorfor skjer ikke sånt i kirken? Er du sånn annerledes kristen, du? En gang jeg var ute for delte vitnesbyrdet om Jesu oppstandelse og hadde opplevd at Gud brukte meg til å formidle legedom, så såg jeg på guttene som satt der og sa: Er det ikke rart? Dette er jo helt vanlige hender. Ikke noe spesielt. Bare se her! Jeg rakte frem hånden. Den ene gutten trakk seg tilbake og så skremt ut. Hva han tenkte, vet jeg ikke. Kanskje jeg hadde høyspent i hendene? Men han som ble helbredet ropte på vennene og fikk dem over. En annen av vennene hadde også et problem, og så fikk han også forbønn og legedom. Idet de gikk på bussen, sa jeg til dem: Hei! Husk dette gutter: Jesus lever!

Vi lurer på hvordan vi skal få folk til å komme, der vi har gjemt oss i hyttene våre, i "trygge" omgivelser. Men det er slik venner at når ryktene går, så kommer folket. Jesus brukte ikke en krone på møtereklame. Men han brukte dertil veldig mye på fluktplaner for å unngå store møter.

Vi tenker på Guds ord som noe vi kan høre, derfor legger vi slik vekt på forkynnelse. Men Johannes sier at det som de forkynte var noe man kunne høre og se, betrakte og ta på: Livets ord - det som engelen bad apostlene forkynne (Apg 4). Så forkynnelse som bare er ord, er ikke forkynnelse slik nytestamente definerer det. Uten demonstrasjon av Jesu oppstandelse og herredømme er ikke evangeliet om Guds rike forkynt, for kongen har ikke sluppet til for å demonstrere sin makt. Apostlene sa at de ikke kunne la være å snakke om de det hadde sett og hørt. Jesus sa at salig er de øyne som har sett det deres øyne har sett. Forkynnelse - det levende ordet treffer øyet like mye som det treffer ørene. Men vi har gjort dette til prat - ord, ord, ord. Guds ord er ikke bare ord, men kraft. Det er nok av ordgytere i verden - tomme ord - ord som er bare det. Guds ord derimot forandrer - skaper det som det nevner, og skaper et skille: Du kan ta imot eller du kan kan avvise. Vi har en bok som sier at bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende. Og likevel er vi mer glade i tørre bibelstudier og forkynnelse søndag etter søndag, enn å se dette Ordet forandre mennesker rundt oss. Er det ikke et paradoks? Det vil komme en reformasjon. Bibelen vil være viktig i den. Men vi kommer til å forstå ordet slik bibelen forstår selv det. Bibellesning og bibelstudier, så bra som det er, er bare ikke nok. Vi må sette det ut i praksis og søke Gud for å ta imot den Ånd som har innblåst det Ordet som papir og blekk formidler, eller en PC, eller en mobiltelefon eller nettbrett.

Jeg håper du har mange bibler. Og her er mitt råd: les dem nå. I himmelen kommer du ikke til å ha dem, så skal du lese dem, så er det nå det gjelder. Og når du leser, så ta av deg de religiøse brillene - dette har du lest hundre ganger. La deg rive med. Sett deg sjøl inn i historien. Du er Peter, eller Johannes, eller Paulus. Drøm deg bort i Guds verden. Les apostlenes gjerninger kapittel 5 og forestill deg dette i din kommune. Hvordan ville det ha tatt seg ut? Hvordan ville samlingene våre ha blitt? La historien om Guds storverk i vår lille verden får fylle tankene dine, følelsene dine, drømmene dine, hjertet ditt, så du kjenner at du blir varm om hjertet og du kjenner at det brenner, og du ber: "Herre, gjør det med meg. Gode hellige ånd, kom å gjør dette gjennom oss. Gud, la verden få se, betrakte og ta på Jesus igjennom oss kristne. La oss bli Kristi brev til verden, blitt til ikke ved papir og blekk, men ved din hellige Ånd." Når bibelen snakker om bønnens og Ordets tjeneste, så indikerer den at bønn er obligatorisk i møte med bibelen. Ikke la bibelen bli en tørr teoribok for "big heads". Det er døden i gryta og anti-kristelig. Kristus betyr Den Salvede. Kristus betyr Liv og Kraft og Forvandling og Oppstandelse og Gjenopprettelse og Oppstyr og Forfølgelse og Vekkelse. "De som oppvigler hele verden er nå kommet hit." Det er litt av en attest å få, eller hva? Jeg drømmer om menighet som noe annet enn en irrelevant, forskremt liten religiøs klubb for spesielt interesserte; hvor vi holder bibelstudier om endetiden og håper Jesus henter oss før det blir for ille, mens Jesus heller vil sende oss som sauer mellom ulver. Fin evangeliseringspreken, eller hva? Jesus la ikke skjul på at det kommer vanskeligheter. Ikke fordi det ikke skjer noe, men nettopp fordi det skjer noe. Gud har ingen fluktplan, der vi stikker av når det blir tøft, men en invasjonsplan. Les åpenbaringsboken og se. Det er oss - Guds folk det er skrevet til og om, og Gud fullfører sin plan - gjennom oss! Bibelen er absolutt en del av planen, men som Paulus sier: den må brukes å rette måten - ellers kan den bli et hinder, fordi vi har erstattet det levende ordet med en forgjengelig bok som går opp i røyk om vi tenner fyr på den. Er du med i en bibelgruppe? Jeg ber deg: Forandre navnet på gruppen, og gjør det idag! Kall det heller en livsforvandlingsgruppe. Noen kaller det for cellegrupper fordi de tenker at det er liv der, og at gruppe skal vokse og reprodusere seg, så det blir flere grupper. Det er også en god tanke. Navn er ikke uten betydning. Du blir det du identifiserer deg med. Om det du kaller gruppen ikke indikerer forandring og vekst, så har du valgt deg et navn som sementerer det som er vondt, syndig og galt, og veldig lite kristelig. Vi må slutte å tenke på som normalt, det bibelen sier er sykt og unormalt. Jesus snakker om fikentreet som ikke bærer frukt. Det er en nådetid, men om han kommer igjen neste år, og alt er like livløst og dødt, så hogger han det ned. Jesus sier til fariseerne at han vil ta fra dem Guds rike og gi det til et folk som skal bære dets frukt. Ser du vekst? Paulus utfordrer dem i Korint - kjenner dere ikke at Kristus bor i dere? Det er på tide med omvendelse for menigheten her i vesten. Om vi ikke tar det på alvor, så vil vi få forfølgelse og bli tøffet opp uansett. Like greit å få trøbbel på grunn av at en har gjort det rette. Kristne roper og skriker fordi muslimer kommer til landet vårt, og er redd de skal overta. Ja, om vi lever så sløvt som vi gjør nå, kan det fort bli realiteten. Men om vi lever brennende, så vil vi se frelse og sende mange misjonærer til muslimske land. Sharia eller Jesus? Det er vi som bestemmer. Muhammed er død. Jesus lever. Han er det levende Ordet.