Den ypperste lykke (Salme 32)

David beskriver i denne salmen lykken over å ha funnet rettferdighet ved tro. Ellevilt lykkelig er den som Herren ikke tilregner skyld og feiltrinn. Det finnes ikke noen kraft i universet som er mer frigjørende for et menneske enn å oppleve at Gud stryker ut den tyngende listen over feiltrinn og synd, og møter deg med et bredt smil og et kjærlig blikk. Bibelen sier at den som er tynget av skyld går krokete veier, men den som har god samvittighet, går rett frem. Det fortvilende med uoppgjort synd er at den har en evne til å gjenta seg og gjøre det hele bare verre. Veien til frihet er å bekjenne og ta imot tilgivelse. Tilgivelsen er veien til sunn gudsfrykt. David sier i en salme at "hos deg er tilgivelsen, så vi skal frykte deg." Hva er sunn gudsfrykt? Jo, sunn gudsfrykt har i seg respekt,ærefrykt, kjærlighet og takknemlighet. Tenk deg at et menneske har reddet livet ditt og satt sitt eget liv på spill for å gjøre det. Hvordan vil du forholde deg til denne personen? Vil det være lett for deg å overse følelsene deres og såre dem? Neppe. Vil du føle behov for å vise dem ære og takknemlighet? Absolutt! Guds forløsende tilgivelse er nettopp slik livredding, og det produserer i oss en livslinje til Gud som vi setter vår ære i å beskytte. Ikke fordi vi er så prektige i oss selv, men fordi vi har skjønt at vi er så avhengige av hans nåde. Vi vet at i oss selv er det ikke verken evne eller vilje til å gjøre det som er rett. Det er Gud som virker i oss både til å ville og gjøre etter hans gode behag. Dette er sant både for dem som tror og dem som ikke tror, men vi som tror har innsett at det er slik og inviterer Gud inn og gir ham ære for det. Hans verk i oss tar derfor en helt ny dimensjon, og han lover å fullføre sitt verk i oss og føre oss til full forløsning og utfrielse.

En utfordring for oss som var vært troende en stund, er at vi kan miste "renselsen av våre tidligere synder" av syne, og bli nærsynt. Peter advarer mot dette og sier at det vil være en effektiv stopper for enn sunn og god vekst i kristenlivet. Gleden over å være tilgitt er livslinjen til Gud, og du vil aldri bli så moden kristen at forholdet til Gud vil endre seg på dette området. Faktisk er det slik at vi kommer til å feire at vi er frikjøpt gjennom Jesu blod i all evighet - det er en obligatorisk del av himmelens lovsang. Bibelen sier at det er to ting som driver oss til omvendelse: Guds godhet og vår misunnelse. Vi må aldri komme dit at vi tror at vi var smarte som valgte Gud. Saken er den at Gud hadde ikke noe bedre drivkraft å vekke i oss for å drive oss til ham enn vår lite helliggjorte misunnelse. Vi så Guds godhet, glede, frihet og kjærlighet i andre mennesker, og det skapte en lengsel. Hvorfor kan ikke jeg også oppleve dette? Gud fanget vår oppmerksomhet og dro oss til korset. Trangen etter å få del i frelsesgodene overgikk frykten for hva konsekvensene ville være. Og når vi først hadde fått del i Kristus, så skjønte vi etter hvert at her var en pris å betale, men da var det for seint. Hvem vil gi fra seg gleden og friheten i Kristus? Det virker bare å være en umulig vei å gå, og vi ender opp med samme konklusjon som de første disiplene: "Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord!" Det finnes ikke noe sterkere motivasjon til å leve et overgitt liv i lydighet mot Jesus, enn gleden over at han tilgav og frelste oss, så vi kunne vandre med ham. Når Paulus oppfordrer oss til å stille kroppen vår frem som et levende offer, så gjør han det på bakgrunn av Guds miskunn mot oss. Hva da? Skal vi minne oss på alt vi har gjort galt? Nei, på ingen måte. Det er renselsen fra våre tidligere synder Peter ber oss om å holde høyt, ikke syndene. Det er en fare at vi kan begynne å ta det livet vi har med Gud for en selvfølge, og det er dette Peter advarer oss mot. Livsnerven i forholdet til Gud og hans liv i oss er takknemlighet. Hvorfor er vi villige til å ofre et selvfokusert liv innenfor komfortsonen? Jo, hans godhet i livene våre driver oss. Hvorfor ydmyker vi oss i møte med søsken og tar villig imot tilbakemeldinger fra dem med en lærevillig innstilling? Jo, fordi Gud er så god. Hvorfor skulle ikke han få det beste ut av oss? Gleden over Guds godhet er en vei til å leve fylt av ham. Bibelen ber oss om å øse av frelsens kilder med glede. Ta det største trauet du kan få tak i og øs over deg selv med Guds velvilje. Drikk inn av hans kjærlighet mot deg. Ta en skikkelig "sup" av Guds gledeskilder, og kjenn at en fred og tilfredshet som overgår all forstand fyller hvert hjørne av deg. Det er hans kjærlighet i livet ditt som vil forandre deg og gi deg vekst. Hans kjærlighet vil ikke gi rom for stolthet over deg selv, men vil fylle deg med stolthet over hvem Gud er og det han har gjort til det punktet at du ikke klarer å ti stille om det. Gud omgir deg med frelsesjubel.

Jeg har lagt merke til en ting etter mange år som menighetsleder. Skal du forløse Guds nærvær når vi kommer sammen, så kommer du ikke rundt kjernen i evangeliet. Vi må feire at Gud er så god mot oss. Enten så kommer det frem i vitnesbyrd om Guds godhet i starten av samlingen, eller så er det lurt å få et fokus på det enten gjennom et liten pep-talk eller i sangvalget når vi priser Gud sammen. Sanger som forteller oss hva Gud har gjort og hva hans verk betyr i livene våre forløser gleden og takknemligheten, og når vi kommer fram for Gud med ekte glede, så forløses Guds nærvær mellom oss. Det verste en kan gjøre er å velge sanger som sier at vi er så glade, men ikke noe om hvorfor. Det gir bare stive smil og tomme blikk. Det er ham vi feirer: det rene, uskyldige, verdige, dyrebare Guds lam, som var så full av kjærlighet at han gav alt for å kjøpe oss tilbake til seg. Om du studerer gamle vekkelsessanger, så vil du finne at dette fokuset går igjen.
Om vi skal skjønne Guds godhet i det han tilgir oss, så må vi også forstå hva tilgivelsen gir oss del i. Idet vi blir renset, så åpner Gud himmelen for oss - og ikke bare som et fremtidig håp, men her og nå. Gud slipper oss så tett innpå seg at han kan gi oss råd med sitt blikk, slik David sier i denne salmen: "jeg vil la mitt øye hvile på deg og gi deg råd". Gud har gitt oss tilgang på deler av seg selv som han ikke har gitt noen andre skapninger på jorden del i - sitt nærvær og sin mirakuløse kraft. Ingen andre har han gitt del i det umulige: "ingenting er umulig for den som tror." En ting som skremmer meg, er å se hvor avmålt kristne kan være i responsen til det Gud gjør. Noen gjemmer seg bak sin "stille personlighet", men du har en utfordring om du har større frihet til å uttrykke uhemmet glede når hjemmelaget ditt scorer mål, enn når Gud serverer enn innertier. En del gjemmer seg bak religiøse forestillinger om andektig oppførsel i Guds hus. Men hvordan høres det ut når "vi jubler i Herren og bryter ut i fryderop"? Jeg skal røpe en hemmelighet. Det er verken stille eller ser særlig andektig ut. Det er Gud som bestemmer hva som er andektig, og i hans himmel så er det så mye lyd og "spetakkel" og når det var stille i himmelen i halvtime, så var det så spesielt at Johannes måtte skrive det ned. Gud legger merke til hvordan vi gir respons til det han gjør, og når vi uttrykker spontan glede og begeistring, så setter vi oss i posisjon til å ta imot mer av hans undergjerninger. Gud liker når vi feirer det han gjør og slipper gleden løs. Han liker å bli tiljublet. Avmålthet er derfor ikke atmosfæren for under. Derfor trenger vi å hjelpe hverandre når vi kommer sammen. Har Gud vært god mot oss siste uken? Om vi ikke kan komme på noe, så har vi enten stengt Gud ute, eller så mangler vi bevisstheten til å se han godhet imot oss og har begynt å ta det for gitt. Gir du respons når andre deler om Guds godhet? Andres gjennombrudd kan bli ditt om du har evnen til å glede deg på andres vegne og gi Gud ære.

Ellevilt lykkelig er den som Gud ikke tilregner synd og feiltrinn. Det er mer et valg enn en tilstand. Livet har nok av utfordringer som vil ta gleden fra oss om vi gir dem lov. Å glede seg i Herren er ikke livsfjern "aia var jeg der på himmelens strand" tankegang. Å glede seg i Herren åpner himmelen her og nå og hjelper deg til å møte utfordringene med en annen visdom og styrke enn du ellers ville ha gjort. Gud har gitt oss del i den ypperste lykke. Bibelen kaller det salig. Han omgir deg med frelsesfryd. Ta et valg og slipp ham til!