Hans kraft i dødsskyggens dal (Salme 23)

Salmene gir oss mange av Davids egne vannhull - rike kilder fra hans vandring med Gud. Det som er så berikende med salmene er at de er så livsnære. Bibelen er ikke en lærebok i prinsipper. Bibelen handler om levd liv. Visst finnes gode prinsipper å lese mellom linjene. Men livet er mye mer enn det - vi er ikke programmerbare prinsipproboter, men mennesker med våre tendenser og ønsker, våre drømmer og håp, og våre skuffelser og nederlag. Bibelen legger ikke skjul på noe av dette, og i salmene kommer det veldig tydelig til uttrykk.

Salme 23 er en vakker og malende salme. Vi kan se for oss den forfriskende strømmen av vann mellom frodig grønt gress som forfrisker oss og gir oss nytt liv og kraft. Det levende vannet fra Ordet og Ånden gir oss hvilepuls - grunntonen i en kristen sitt liv - den dype freden som ikke kan forklares i omstendigheter, men i Guds verk. Når vi erfarer at han virker i oss et rettferdig liv, så gir det oss hvile, fordi vi vet at det ikke er vår egen fortjeneste, men et resultat av daglig overgivelse til Gud og den nåden han gir. Det er et vidunderlig sted å være, for det er så kjemisk fritt for "skulle, måtte, burde, skal ikke, må ikke, klarer ikke". Det handler ikke om oss. Våre ambisjoner og egenrettferdige strev legges til side, og så tar vi imot ifra ham. Det er Marta versus Maria. "Marta, Marta. Du gjør deg strev og uro med så mange ting. Men én ting er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas ifra henne." Når vi gir denne ene nødvendige delen den rette plass, så blir de mange ting som ellers uroer og stresser oss, så veldig mye færre. Når hvilepulsen slår inn, klarer vi å skille, og vi klarer mye lettere å avgjøre hva som er viktig. Forvirring blir til klarsyn. Stress og misnøye blir til visdom og sindighet. Det er et vidunderlig liv når vi lar Gud være vår hyrde og lar ham ta seg av oss. Vi som har smakt av dette vet så vel at det ikke finnes noen bedre måte å leve på. Og likevel roter vi oss så fort bort. Vi inntar Marta rollen og begynner å rote og herje med alt for "mange ting". Salme 23 inviterer oss tilbake til de grønner enger og vannet fra Guds trone. Det er hvile å finne for Guds folk.

Livet behandler oss ikke alltid like silkemykt. Noen ganger står utfordringene i kø. Ikke mindre viktig er det da å leve i den nære overgivelsen til Jesus. David snakker om hvordan Gud dekker bord for oss like for øynene på fienden. Problemene er der - dødsskyggens dal kan være en realitet i det vi erfarer og går igjennom - men midt i dette kommer Gud  med sin invitasjon. Om vi tar imot og lar oss mette av hans trøst og kjærlige omsorg, så vil vi kjenne at på tross av motgangen og problemene, så vil vårt beger flyte over. David snakker ikke om en livsfjern metafor. Han snakker av erfaring. Vi tenker kanskje ikke så mye over det, men hvem av oss ville egentlig være leder for Davids lille menighet som bestod av misfornøyde, gjeldsslaver og andre problembarn? For det var slike som kom til ham når han var på flukt fra Saul. Hva var det som gjorde at David forvandlet denne hopen av sosialklienter til den råeste hæren Israel hadde hatt? Hans beger fløt over - midt i motgangen. Det var en salvelse og en djervhet over David som smittet på dem som var sammen med ham. Det var en frimodighet i Gud som utrustet Davids menn til strid. Det var et håp om Guds miskunn og godhet og en lengsel etter Guds hus. Gud vil ikke glemme oss her ute i ødemarken, men han vil jakte etter oss med sin godhet og ta oss med inn i sitt hellige nærvær. Det kan være situasjoner i livet hvor det daglige presset eller sykdom gjør at vi ikke erfarer Gud på samme måte som før. Lengselen vil være der, og hjertesukkene likeså. Men den som venter på Herren får ny styrke. Midt i smerte og motgang kan vi kjenne at vårt beger flyter over - vi vet at dette vil ta en ende, og at Gud har makt til å vende alt til det gode for oss.

Ha god jakt, Herre! Get me good!