Den kristne og miljøsaken

Kristne kan ha svært ulike politiske ståsteder og likevel lese den samme bibelen, ha den samme tro på Jesus som frelser og Herre og også på mange måter være i den samme skalaen rent teologisk. Det kan på en måte forundre oss, men det er altså slik at det samfunnet en vokser opp i vil påvirke hvordan en ser på godene og ondene med ulike samfunnsordninger. Og bibelen gir heller ikke absolutte svar på alt. Den proklamerer ikke demokratiet som den suverene måten å organisere samfunnet på, men Jesus advarer like fullt mot den maktkonsolidering som han også viser til i sin samtid som modell for den kristne menighet og kristent arbeid. Det er også slik at demokratiet synes å ha lyktes best med å fremme grunnleggende menneskeretter og fred, som alle er bibelske verdier. Vi blir i 1. Tim 2 bedt om å be for styresmakter nettopp i den hensikt å be om fred. Der hvor det hersker orden, går evangeliet lettere frem. Under kaotiske omstendigheter er det bare én som vinner - en som alltid har spilt splitt og hersk. Så er det ikke slik at det er noen forutsetning at myndigheter som holder orden - liker de kristene; underlig nok synes det nesten å være omvendt. Det er flere muslimer som blir kristne i land hvor det er Islam som holder ro og orden, enn det er i demokratiske Norge hvor alle kan hevde sin rett og sin mening.

Det er store politiske spørsmål som er på dagsordenen. Miljø er den ene. Globalisering vs. den suverene nasjonalstaten er en annen. Vi kan ha ulike ståsteder og overbevisninger, men det er med politikk som det er med teologiske spørsmål: En kan gjerne ha en mening og en oppfatning; men det er også bra om en kan velsigne og ikke forbanne, slik Jesus har befalt oss. Dersom en snakker direkte nedsettende om navngitte mennesker, også politikere, så har jeg litt ufordringer med å se at det er det bibelen ber oss om å gjøre. Vi skal fremme fred, så langt det står til oss, sier Paulus i Rom 12. Hva innebærer det? Et veldig godt eksempel på dette er profeten Daniel. Han var i stand vil ikke å gå på kompromiss med absolutte verdier, men var likevel høflig og i ærefrykt, til og med i møte med noen en tidenes verste herskere. Han leitet ikke etter noe han kunne kritisere eller lage bråk om. Han søkte fred så langt det var mulig. Og når han ble prøvd på de absolutte verdiene, som å bøye seg for andre guder enn Israels Gud, så bøyde han ikke av, men også da med en fredelig holdning.

Det er med sorg jeg observerer at kristne ledere som er eksponert i media fremstår som ufine kritikere av både media og til og med barn. Mennesker diagnoser, som de har valgt å være åpne med i en sårbarhet som mange kristne kunne misunne, er blitt brukt imot dem på en måte som er vanskelige å oppfatte som noe annet enn nedverdigende. Og alt sammen fordi en har et engasjement og et mot som jeg ikke kan skjønne at kristne ikke skulle applaudere henne for. En kan tro at global oppvarming skjer, og en kan tro at dette bare er forbigående. En kan tro at jo, da, det blir varmere, men det er ikke menneskeskapt, eller så kan en tro at vi mennesker står bak endringene. Det finnes ulike røster, og som troende forstår vi at vitenskapen har sin begrensning. Samtidig blir det jo rart å hevde at vitenskap som har vært med å fremme den materielle velstanden en selv nyter, og blant annet teknologi en yttrykker seg igjennom - har en eller annen ondsinnet ideologiske bias; like rart som å hevde at teknologi og fremgang er selve årsaken til undergangen; uten den hadde vi jo ikke hatt i nærheten kunnskap om hva som rører seg i atmosfæren.

Det var to mennesker som ble satt i en hage. De fikk et oppdrag som var å dyrke og passe på hagen. Tanken om at vi som kristne ikke har noe som helst forvalterskap av moder jord virker litt fjernt. Du skjønner, var det en kristenleder som uttalte seg: “Jesus kommer tilbake. Så reis med fly og spis biff!” Bak uttalelsen ligger det en forståelse om at dette vi nå ser uansett ikke har evig verdi. Og sånn i et veldig langt perspektiv, er jo det forsåvidt helt riktig. Det er bare det at det ikke er noen av oss som har helt greie på når han kommer. Hvis vi ikke passer oss, så blir vi som Jehovas vitner, som har spådd Jesu gjenkomst opptil flere ganger, og tatt feil hver gang. Men hvis det er slik at vi kan gi blaffen i hvordan det går med moder jord; maler vi huset vi bor i? Jesus kommer jo igjen. Eller sender vi bilen til service? Jesus kommer jo igjen! “So who cares?” Hvorfor betale på pensjonen? Er det ikke et lite paradoks at vi kan forholde oss til verden og gjøre planmessige ting som vil sikre morgendagen, og samtidig så argumenterer vi med at vi ikke trenger å bry oss om et forvalteroppdrag vi har fått ifra Gud?

“Hedningfolkene ble harme,
men nå er din vredesdag kommet.
Nå er tiden da de døde skal dømmes,
nå skal du lønne dine tjenere profetene,
de hellige og dem som frykter ditt navn,
små og store,
og ødelegge dem som ødelegger jorden.” (Åp 11.18)

Jeg har ingen guddommelig åpenbaring om hverken miljø eller global oppvarming. Jeg har ikke noen guddommelig åpenbaring om hvilken maling jeg bør ha på huset, heller, men forholder meg til fagfolk som med mange års erfaring sier at det er lurt å vedlikeholde huset ved å male det, og tar gjerne imot råd om hva som kan fungere bra. Folk som uttalelser så skråsikkert om miljøsaken at de kan snakke nedsettende og navngitte personer - de har kanskje fått slik åpenbaring. Men selv da burde en holde seg for god til slike karakteristikker som at “du ser at hun ikke er helt god”. Men dersom vår oppfatning mer en basert på vår menneskelige motstand mot å bli møtt med kravet til endring, eller andre politiske biaser, så tar en på seg et ganske stort ansvar ved å latterliggjøre menneskers oppriktige engasjement for vår felles klode.

En søster lenket meg til en artikkel i Dagen som slo fast at skaperverket var i opprør og led under syndefallet, og at det vi nå ser, er konsekvensen av det. Og det er mye god teologi i en slik innfallsvinkel. Hele universet er preget av menneskets opprør og synd, og vår synd påvirker uten tvil den kloden vi bor på. Paulus sier også i Rom 8 at skaperverket venter på vår forløsing som da også skal bli skaperverket til del. Så hvordan vi kristne tar ansvar, har absolutt noe å si hvordan tilstanden på moder jord befinner seg. Men betyr det at vi bare skal gi blaffen og dytter alt inn i et eller annet Tusenårsrike? Det er faktisk dokumentert under vekkelsene i Sør Amerika på 90 og 2000 tallet at selve jordsmonnet opplevde helbredelse og bar bedre frukt fordi folk hadde vendt om ifra synd. Altså er det slik at vår livsstil påvirker helsen til moder jord. Og det er vel ikke noe å undre seg over? Kan vi som kristne argumentere for at vi kan dure frem uten ettertanke i en livsstil som ikke er bærekraftig om alle i verden skulle leve slik som oss? Grådighet er faktisk en av syndene som Paulus lister opp som en synd som fører oss i fortapelse (1. Kor 6.9; Gal 5.19-21). Er det en god kristen dyd å snakke ned ei ung jente som maner til omvendelse fra en ekstravagant livsstil? Og samtidig klager vi over hvor lite mennesker rundt oss er villig til å vende om fra deres synd? Og samtidig som at der er slik at vi lever i det samfunnet vi lever i og ikke har noen marsjordre fra Herren om å melde oss ut av det, så er det vel heller ikke forbudt å tenke litt over det vi gjør og er med på? Dersom det er slik at Adam og Eva sin synd førte til en skaperverk i opprør, og det er slik at vi med vår omvendelse og bønn til Gud kan redusere denne effekten, akkurat slik som omvendelse fra fyll, seksuelle utskeielser, egoisme, korrupsjon og latskap gir gode effekter i form av fremgang og velstand; hva da? Skal vi bare fortsette å ture fram, så det gode kan komme ut av det? Eller er det bare slik at vi ber til Gud og så herjer vi på i en syndig livsstil som før? Får ikke omvendelse til Gud noen konsekvenser for livsstilen vår, også? Er det å ha et engasjement for god luftkvalitet i byer, mikroplast i havet og konsekvenser av en evt. global oppvarming en motsetning til dette? Driter vi kristne i å kildesortere, for det betyr liksom ingenting, for Jesus kommer igjen?

La oss prøve oss med et tankeeksperiment - det trenger ikke å være mer enn det. La oss si at global oppvarming skjer, og at denne er menneskeskapt, så kan vi som troende være enig om at vi ikke har hele fasiten her - verken den ene eller den andre veien. Viser ikke vår manglende evne og vilje til å endre atferd med denne trusselen hengende over oss, hvor lite vi mennesker evner å endre oss selv om dommedag står foran oss? Vi forkynner to utganger av livet. Det er ganske alvorlig, er det ikke? Og det er slik at Jesus tok vår synd på seg, og røveren som ikke hadde mange timene igjen, ble lovd inngang i Guds rike sammen med Jesus. Men er det slik at vi kan leve slik vi vil og likevel ha billett til himmelen? Det krever en endring av livsstil, ikke sant? Ellers kan en vel ikke kalle det omvendelse? For både Jesus og Paulus snakker om å gjøre gjerninger som er omvendelsen verdig (Matt 3.8; Apg 26.20). Men istedet for å bruke anledningen til å peke på denne ubotferdige vestlige verden med all sin ateisme, humanisme og tanker om egen fortreffelighet og si: “ikke engang når deres egne profeter - forskerne - snakker om dommedag, vil dere vende om. Ikke så rart at dere ikke vil høre på oss, heller,” så bruker vi ikke anledningen. Nei, nei! Vi skal altså, om vi skal tro en viss form for amerikanisert fremgangsteologi, at vi bare skal fortsette i samme stilen; undergang eller ei. Det står altså ei ung jente og holder verdens ledere ansvarlige og peker på konsekvenser av en hodeløs grådighet, som også bibelen fordømmer, og så klarer en altså som kristne å skulle sette henne i forlegenhet? For vi har jo skjønt det, kan du skjønne. Jenta har jo fått i seg noen helt forskrullede idéer. Det at negative konsekvenser av dårlig atferd kan få mennesker på andre tanker, er det en årsak til at vi skal fremme slik atferd? Vi ser jo av historien og også av åpenbaringsboka at den harde kjerne av dem som ikke vil vende om, ikke bryr seg om konsekvensene blir aldri så tøffe, men står løpet ut og anklager Gud. Det er dette bibelen kaller forherdelse.

Dette er ikke et forsvarskrift mot verken den ene eller den andre politiske retningen eller for eller imot miljøbevegelse. Det er et forsøk på å sette det jeg ser i verden i et bibelsk og evangelisk perspektiv. Selv er jeg ganske pragmatisk i forhold til samfunn, teknologi og forskning. Om det er slik at det bare er en viss sjanse for at forskere som slår alarm har rett; hvor galt kan det gå om vi snur litt på oss og lar ressurser, forskning og utvikling gå i retning av fornybar energi? Vil det bety verdens undergang? Vil det bety at evangeliet vil gå mindre frem? Store omveltninger i miljøet vil kunne skape store politiske omveltninger og krig. Er det det bibelen ber oss om å be om? Og samtidig: En større omlegging i form av revolusjon betyr også fort ustabilitet og krig, så det er neimen ikke lett. Men om de mest pessimistiske forskerne har rett, så er det iallefall tid for bønn og faste, eller hva? Det er noe med denne “jeg forstår meg på alt så ikke kom å fortell meg noe”-tilnærmingen som ikke kler oss kristne sånn plagsomt godt. Vi klager på at media ikke behandler oss rett og forstår seg på oss, aller minst oss karismatiske kristne, men likevel uttalelser seg så skråsikkert. Men gjør vi oss skyld i samme synd?

Herre, måtte vi komme dit hen, at vi bruker mer tid på kne for mennesker, enn vi gjør på å rakke ned på dem i offentlighet. Herre, mennesker som sliter med angst med tanke på framtiden. Skulle vi ikke rope til deg om fred i hjerte og sinn for dem? Og skulle vi ikke stå med mennesker i budskapet om behovet for enn radikal omlegging av vår vestlige livsstil? Herre, så mange ganger vi har endt opp med å forbanne mennesker som du lot sin sønn dø for og som du har befalt oss å velsigne. Vil du tilgi oss, Herre? Hjelp oss til sann omvendelse! Jeg oss å tenke på konsekvenser av våre handlinger. Hjelp oss ut av hodeløs shopping fordi vi kjeder oss og heller bruker tid og penger på noe som har evighetsverdi og havner som plast i havet eller som søppel på en stinkende søppelplass. Hjelp i sannhet ikke å ha det sinnelag som verden har; bruk og kast; det jeg har lyst på idag; betal i morgen; andre får rydde opp. Herre, det kan virke så overveldende alt som skjer, men vi vet at vi kan komme til deg, og at du vil veilede et ydmykt og botferdig hjerte. Ja, kom og vis oss Jesus! Gode, nådige, Herre: Kom!