"I’m content to not pursue matters that are over my head— such as your complex mysteries and wonders— that I’m not yet ready to understand. I am humbled and quieted in your presence. Like a contented child who rests on its mother’s lap, I’m your resting child and my soul is content in you. O people of God, your time has come to quietly trust, waiting upon the Lord now and forever." (Sal 130, PT)
Med all den hjernekapasitet vi er utrustet med, så har vi fremdeles en veldig begrenset fatteevne. Vi har en trang til å erobre ny kunnskap. Den er lagt ned i oss av Gud. Han har skapt oss til å være erobrere - han viser det med det oppdraget han gav mennesket i hagen - om å legge jorden under seg og råde (1.Mos 1.28). Kunnskap med Gud er aldri feil, og Gud er ikke kjip på noe som helst vis i forhold til å gi oss del i kunnskap. Hadde han vært kjip, så hadde han gitt oss hjerne som en spyflue. Men ikke har han bare gitt oss en hjerne med en enorm kapasitet - så stor kapasitet at vi har vært i stand til å sende mennesker til månen. Han er så raus at han har også gitt oss noe ikke-materielt - en ånd. Vår ånd er et instrument som kan kjenne, måle og registrere ikke-materielle ting, og som gjør at vi kan koble på Gud som selv er Ånd (Joh 4). Vi har som mennesker av ånd-sjel og legeme en kapasitet som langt går ut over hjernen. Å være skapt i Guds bilde har gitt oss en kapasitet som ellers bare Gud har: tro som flytter fjell. Hvor raus Gud har vært da han skapte mennesket, er egentlig i seg selv et mysterium. Desto mer tragisk er det når mennesket ender opp med å anklage Gud for å være ond og kjip. En kan ikke komme lenger bort fra Guds sanne natur enn det.
Jesus oppmuntrer oss til å ha Guds type tro. Og han sier at om vi har slik tro, så kan vi tale uten og tvile at det vi ser skal skje, og det vil skje (Mark 11.22ff). Det ligner jo på Guds skaperkraft, gjør det ikke? La oss gjøre det klart: Vi er mennesker og ikke Gud. Men fordi Gud er så raus, så vil han ha noen som han kunne ha fellesskap med å lære dem opp i sine ting: å styre gjennom tro, håp og kjærlighet. Han finner glede i at vi oppdager nye ting, og oppdagertrangen har han lagt ned i oss, for at vi skal oppsøke og finne ut hvem han er. Skaperverket peker på en Skaper. Det er Guds ære å skjule en sak, men kongers ære å utforske dem (Sal 25.2). Gud leker ikke "ædabæda" leken, men heller tampen brenner. Kan skjuler ting; ikke for å holde dem unna oss, men for å ta del i gleden når vi oppdager det som ikke ligger opp i dagen. Derfor snakker Jesus som Guds rike som en skjult skatt, som skapte glede og offervilje når det ble avdekket.
Menneskets ånd er en Herrens lampe, sier bibelen (Ords 20.27). Vår innerste, vårt hjerte er det Gud veier. Så når Gud snakker til en ugudelig persisk hersker og sier at han er blitt veid og funnet for lett (Dan 5.27), så er det ikke antall kilo han snakker om, men hvor mye av Guds lys som har sluppet inn i hans innerste. Jesus snakker om at "øye er kroppens lys", og sammenhenger er hva hjertet er knyttet til - Gud eller materielle ting som penger (Ma 6.19-24). Hva snakker han om? Lys i kroppen som lyser opp øyet, slik de så det for seg i antikken? Eller snakker han om hjertes øye som slipper inn lys? Svaret kan fort være "ja", fordi vi kan ikke skinne uten han som befalte "la det bli lys". Paulus snakker om dette i 2. Kor 4, hvor han sier:
For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.Uansett hvordan vi leser disse versene, så er konteksten tydelig: det handler om hva hjertene er styrt av, og Jesus sier at å tjene Gud er lys og og å være styrt av penger er mørke. Om du er styrt av penger, har ikke så mye med hvor mye du eier. Raushet og griskhet kan du finne både blant rike og fattige. Det har med hjertets innstilling å gjøre. Gud er klar over at materialisme og havesyke er sterke krefter. Det er noen som har sagt at det bare er misunnelsen som er sterkere enn kjønnskreftene. Hovedlinjene i fristelser for en mann kan fort oppsummeres i 3 G'er :"Gold, glory and girls". Derfor har han gitt noen veldig klare befalinger som skal hjelpe oss å håndtere disse kreftene, slik at vi ikke ender opp med å leve etter lystene og havner i fortapelse. For det er ikke bare samkjønnete lyster som fører dit, dersom vi skal tro den boka som vi er så stolte av å tro på. Grådighet, som bibelen kaller avgudsdyrkelse, leder også dit (1.Kor 6). Derfor er tiende og ekteskap begge ordninger som Gud ber oss holde høyt. Verken tiende eller ekteskap er ikke kjiphet og ondskap fra Guds side, men Guds gode ordninger. Her kan vi prøve hjertene våre, så vi vet om vi er på rett vei, eller om vi er på vei til å skli ut ut i menneskelig en orgie av følelser og lyster. Det betyr ikke at et ekteskap ikke kan gå i stykker selv om en virkelig har anstrengt seg for å ta vare på det. Og det betyr at du bringer tiende av det du har råderett over, der inntekten ikke knyttes direkte til størrelsen på utgiften, men du kan styre hva du vil bruke pengene på. Er du satt under administrasjon og til dels får dekket faktiske utgifter, bringer du tienden av frie midler i tro til Gud at andelen av frie midler skal øke. Det er overgivelsen til Gud som er det grunnleggende, for enkeltpersoner og menighet. Tiende er bare et redskap for å 1) hjelpe oss å leve rett, og 2) bringe inn midler i Guds hus, så de fattige kan hjelpes i en Guds rike administrasjon. For mye av menighetenes økonomi har vært bundet opp i menighetsbygg og pastorlønnn, og menighetenes hjelp til egne fattige og hjelp utad har blitt skadelidende. Det gjelder for menighet som for enkeltpersoner at dersom en ikke tar seg av sin egen familie, så er en verre enn en vantro (1. Tim 5.8).
Gud er ikke så opptatt av våre penger som han er av oss. Og han ser at hjertet vårt kan knyttes til penger og materielle ting på en slik måte at vandringen med ham blir skadelidende. Vi ender opp med å vandre uavhengig av ham, og mister kontakten med ham som er den rause over alle rause. Da blir det bekmørkt og stridigheter, baktalelse, krangler, krig og en hel masse elendighet blir resultatet. For kjærlighet til penger er en rot til alt ondt (1. Tim 6.10). Det er Gud, tilveiebringeren, vår Herre vil at vi skal jage etter å bli kjent med. Når vi blir kjent med ham, så skjønner vi etter hvert at penger ikke er et problem verken for ham eller oss. Åndelig velsignelse vil bringe rikelig med midler inn i Guds rike. Ikke ford vi tilbyr forbønn for penger, men vi er trygge på at Gud vil gjøre det som står i Åp 20-21. Når byen, det nye Jerusalem, Guds menighet, skinner slik Gud vil, så vil folkeslagene bære all sin rikdom inn i den. Om vårt fokus er på Gud, så vil hans fokus være på oss, så vi har alt vi trenger til å tjene ham med. Han vil ha lys i den lampen han har plassert inn i oss - vår ånd. Han vil at det skal lyse og stråle av hans åpenbaringslys, slik at vi ser slik han ser, og slik at folk legge merker til det.
Gud vil at vi skal ha kapasitet til å forstå hans ting. Paulus sier at vi som har Ånden - lys i vår ånd - forstår oss på skjulte ting i Gud som andre mennesker ikke forstår (1.Kor 2). Gud er ikke bare litt kjip engang, han er tvert imot kjemperaus. Og likevel er det som salmisten sier. Det er ting vi ikke forstår. For vi forstår stykkevis og profeterer stykkevis (1.Kor 13) så lenge vi lever her. Viljen til å forstå alt med vår fornuft er et frukt av treet til kunnskap om god og ondt. Slangens fristelse var at de ved å spise av treet skulle bli som Gud og vite forskjellen på godt og ondt, underforstått vite forskjell på godt og ondt uten Gud. Det hele var selvsagt en setup. Begge deler er bare mulig i en vandring med Gud, og det var nettopp dette som var djevelens target å ødelegge, og det er det enn idag. Vi står i fare for å oppgradere vår fornuft til en avgud, og kreve Gud til regnskap med utgangspunkt i noe som aldri vil være i stand til å ta inn verken Gud eller univers. Etter hvert som vi vandrer i Ånden og med vår ånd forstår det uforståelige, så vil fornuften sakte, men sikkert bli fornyet, så vi kan sette ord på det. En har sagt at et sikkert tegn på et fornyet sinn, er når det umulige virker naturlig for oss. Men roten i dette er ikke vår fornuft, men erfaringer som har sin rot i fellesskap med miraklenes Gud, som sprenger sikringene i fornuften gang på gang.
Å gi slipp på kravet til å forklare alt med vår forstand, gir en fred som overgår all forstand. I en overgivelse til Gud, som ikke på noen måte er fatalistisk (det som skjer, det skjer), finner vi hvile i det uforståelige. For det er ikke bare Gud som kan virke uforståelig. Minst like uforståelig er fraværet av Guds herlighet. Når jeg snakker med folk ute på gaten om Gud og livet med ham, så er det ofte ondskapen i verden de henger seg opp i. Vi liker ikke Gud fordi uten ham så går det så dårlig. Ikke plagsomt god logikk, men ateister har fått det for seg at de er smartere enn ham som har skapt dem. Det er ting med rekkevidden av syndefallet vi sliter med å forstå. Ikke bare vi mennesker, men hele universet ble rammet av indre uro og forgjengelighet, og blant annet naturkatastrofer er resultatet. Det er ting med rekkevidden av at Gud har gitt oss en fri vilje vi sliter med å forstå, blant annet evig fortapelse. Mennesker som ikke tror på Guds eksistens beveger seg og er til i Gud, og likevel er de langt borte fra ham i hjertene sine. Paradoksene står i kø. Noen har et lett liv, mens andre synes å slite med det ene og det andre i et tilsynelatende evig abonnement på problemer og utfordringer. Noen vokser ikke opp, men dør unge. Gud, hvor er du? Ikke dumt spørsmål om du tar et steg nærmere Gud for å få et svar. Rart spørsmål dersom du har til hensikt å holde deg så langt unna du bare kan. Vanligvis når jeg roper på kona mi: "hvor er du?" så har jeg til hensikt å finne henne. Det er iallefall det vi kan tørre å kalle kjærlighet.
Jeg har hatt mine dager i dødsskyggens dal. Det er ting med det jeg med fornuften ikke får hodet mitt rundt. Men jeg lever i fullstendig fred med det. Jeg vet det jeg trenger å vite. Jeg vet ikke hva andre trengsler som kan vente meg. Men jeg vet at Gud vil berge meg ut av dem alle. Jeg er mer sikker en noen gang, for det ingen menneske kunne gjøre i mitt ytterste mørke; det gjorde Gud. Jeg har fått et nytt mantra: Vi tar en dag av gangen. Ikke slik at det bare er noe jeg sier. Nei! Jeg lever faktisk slik. Og vet du hva? Det fungerer på alle måter mye bedre. Ikke det at jeg ikke planlegger. Noen ting må planlegges, f.eks. en reise. Du kommer ikke på flyet om du ikke kjøper billett og dukker opp på flyplassen. Men når planleggingen er gjort, så legges turen til side, og i den grad den tas frem, så er det innfor Gud. Slutt å bekymre deg, er Guds befaling. Før falt jeg mange ganger i bekymring og lot den overmanne meg. Men når Gud fridde meg ifra angsten og uroen, så tok han forsyne meg bekymringene mine, også. Snakk om grundig arbeid. Når jeg ikke trenger forklaring på det som var ekstremt uforståelig og meningsløst, så blekner andre hverdagsbekymringer. Alt jeg trenger å vite er at Gud smiler, for det var hans smil som satte meg fri.
Herre, jeg ber for meg selv og for mine venner, at vi ikke finnes å være uten din fred, men at vi skal finne frem til den hvile som er i deg. Herre, la oss trofast bringe alle bekymringer innfor deg, og overgi oss med alle bekymringene til deg, så vi kan ha den fred som overgår all forstand. Herre, la analysemaskinen du har plassert i topplokket på oss få ro innfor ditt åsyn, når vår ånd har funnet hvile på ditt fang. Herre, fyll oss med trang til å utforske, like mye deg som har skapt verden, som verden i seg selv. Herre, vi har bare skrapt i overflaten av hvem du er. Gud, verden kan aldri bli noe mer enn overflaten av deg; et vitnesbyrd om en Skaper. Men, Gud, du har åpnet døren like innfor din trone. Gud, du inviterer oss like inn, så vi kan høre dine hjerteslag. Herre, gi oss å gi slipp på overflateanalysen og gå inn til det som er innenfor; det som egentlig gir innsikt i hvordan ting henger sammen. Herre, vi roter oss så fort bort i alt mulige uvesentligheter. Herre, tilgi og rens og tenn oss i brann for det som betyr noe. Kom Jesus! Ja, kom Herre!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar