Manifestasjoner - Gud, kjøtt eller demonisk?

"Du må aldri oppgradere djevelene til skaper - til en kreativ skapning - som en som har noe unikt. Djevelen er ikke istand til noe annet enn å lage dårlige kopier - å forvri og forvrenge det ekte. Derfor: for alt falskt - finnes det noe ekte."  (den hellige Ånd).

Dette med manifestasjoner er noe som fort skaper debatt imellom troende. Og vi kan komme til ulike konklusjoner, uten at det nødvendigvis trenger å være et veldig stort problem om vi ikke gjør det til det. Veien ut av kaos på området er å følge noen veldig enkle bibelske retningslinjer. For det første: manifestasjoner er ikke hovedsaken, enten de er ekte eller ikke. En kan nødvendigvis ikke si med utgangspunkt i manifestasjoner i seg selv om det er Gud, fastlåst kjødelighet eller bare umodenhet, eller også demonisk. La oss ta et veldig enkelt eksempel. En person blir bedt for. Det oppstår manifestasjoner som f.eks. risting, blinking med øynene, de faller i bakken eller de bli kastet opp i luften.  (Jeg har sett alle disse manifestasjonene i kristne møter og har opplevd alle sjøl). Etterpå er det et før og etter. Hva er viktigst her? Om manifestasjonen var Guds ånd, demoner, eller at den som ble bedt for faktisk ble fri? Kanskje var det begge deler? For hvor mange demoniske lenker forsvinner uten at Guds ånd virker? Jesus brukte demonutdrivelse som bevis for at Ånden virker igjennom ham og for at derfor han representerte Guds rike (Matt 12.28).

Hva er det bibelen ber oss om å være opptatt av? Å klare å identifisere og analysere korrekt alle manifestasjoner som skjer? Jeg finner ikke dette beskrevet i bibelen noe sted. Faktisk er de retningslinjene som bibelen gir så enkle og så overordnet at det virker som budskapet er veldig klart: ikke heng dere opp i unødige detaljer som manifestasjoner, stil og metoder. Vær raus! Bibelen sier vi skal se etter fruktene. Blir folk fri? Blir folk utrustet til å leve enkle, overgitte disippelliv? Blir folk fornyet i sin overgivelse til Jesus? Blir folk helbredet fra plager som begrenser dem? Får mennesker som ikke kjenner Jesus et møte med ham som gjør at de gir livet sitt til ham? Hvis svaret på disse spørsmålene er positive, så er det egentlig ikke så mye mer å se etter. Bibelen sier: prøv alt og ta vare på det gode (1. Tess 5.21). Hva skal du lete etter, da? Alle feil og mangler? Neppe!

Det som uansett er et problem er dersom alle disse elementene  som gir vekst for Guds rike mangler. Da trenger man ikke lete etter demoner i det hele tatt, for at det er demoniske tankebygninger i form av høyblokker, er dermed gitt. Jeg opplever at det er en større utfordring at det er slik mangel på frukt; at en har så stor vilje til å bortforklare mangel på Gud og hans verk, enn at det er en eller annen manifestasjon som ikke er Gud. For en del kan det bare være menneskelige reaksjoner, også, og noen blir veldig oppheng i disse manifestasjonene fordi de har opplevd det en gang, og så blir liksom det slik hver gang de merker at Gud er nær. Umodenhet og det kan bli et usunt fokus. Men manifestasjoner kan bli en avsporing dersom man blir for opptatt av det - begge veier. Dersom en positivt er for opptatt av det, så kan det gjøre at en egentlig ikke ser etter hva dette fører til på sikt. At Gud er nær og gjør ting, er fint. Men dersom det ikke fører til overgitte disippelliv, så er det bare nåde som rotes bort. Derfor er en av de elementene jeg alltid ser etter, er om det forkynnes en grunnvoll av omvendelse - som et positivt element i livet, og om det oppfordres til og heies frem enkle disippelrelasjoner som gjør at en lever ansvarlig og i stadig vekst. På den andre siden: de er dem som reiser rundt for å "avsløre" falske manifestasjoner og bruker masse tid på å forklare hvorfor dette er dårlige greier. Men spørsmålet er grunnleggende det samme: hvilken frukt har slike mennesker i livet sitt? Fører dette til overgitte disippelliv som har frukt i form av nye disipler? For det er dette som er bunnlinjen - manifestasjoner eller ei.

Bibelen beskriver veldig mange forskjellige manifestasjoner. De er så mangfoldige, at en bør skjønne at når en har med en kreativ, skapende Gud å gjøre. Dermed blir mangfoldet av manifestasjoner uendelig. Finnes det demoniske manifestasjoner? Absolutt! En ateistisk tankegang er den demoniske manifestasjonen som er mest fremtredende her i Vesten. Jo, men det er jo bare tanker? Ja? Når bibelen sier at vi skal ta på oss en rustning og frelsens hjelm, sier ikke det noe om hvor kampen står? - "For slik han tenker i sitt indre, slik er han." (Ordspr 23.7). Når Paulus beskriver sin kamp mot åndelige motkrefter, så snakker han om tankebygninger og om å ta tankerbygninger til fange under lydighet mot den Salvede (gr. Kristus). Djevelen har ikke noen interesse av å vise sitt stygge tryne på en så tydelig måte at det er helt åpenbart hva dette er for noe. Intellektuell, liberal og selvrettferdig, ateistisk selvdyrkelse er fint det, for det fører folk luks i fortapelsen. Og selvdyrkingen har nok stygge slagssider som den vonde kan glede seg over. Demoner forsvinner ikke fordi de får dress og slips. Så selv om en ikke åpner seg for en overnaturlig dimensjon i form av okkultisme, spiritisme, narkotika som fremkaller hallusinasjoner og åpner en for åndeverdenen, så er det nok av områder hvor demoner kan få innflytelse og binde folk i tanke, sinn og kropp. Det er ikke unaturlig å tenke at en trenger å løse folk som kommer til tro, og omvendelse, dåp og åndsdåp er viktige redskaper på denne veien. Generelt kan vi være for naive for fiendens påvirkninger og tro at Gud bare fikser alt når folk kommer til tro. Men slik er det i de færreste tilfeller.

Vi hadde en nyomvendt i gruppa vår for mange år siden som ved siden å slite en del med helsa, hadde problemer med pornografi. Er pornografi demonisk? Selvsagt er det demonisk! Så svart og ekkelt som du kan få det. Igjen djevelens forvrengning av noe positivt som skal være en del av limet i forholdet mellom mann og kvinne, noe bare de har sammen. Sex er ikke demonisk. Sex kan være ekte, rent og fint og gudelig. Bibelen oppfordrer til sex, visste du det? Faktisk advarer bibelen ektepar om å avstå fra sex over lengre periode. Pornografi er djevelens utrolige dårlige kopi. Det kan se likt ut, men det er himmelvid forskjell. Det ene er rett og godt. Det andre er pur ondskap. Tilbake til min gode venn som slet med pornografi, og ingen av oss hadde en gang introdusert samtaleemnet i samtaler med ham. Sviktet vi ham? Om vi gjorde! Vi har fullt og helt på jordet. Den dagen jeg spurte ham om det gikk bra, og han ropte: "Nei, det gjør ikke det. Jeg sliter med avhengighet av porno!" - da opplevede jeg Ånden visket: "det synes å være en kristen gave å være naiv." Det var ikke bare min venn som vendte om den dagen, for å si det forsiktig. Et helt år som kristen - og så slite med pornografi. Du ser, all synd er lik for Gud, men ikke all synd er lik for oss. Det er knapt noe som ødelegger så mye for frimodighet og vekst i Gud som seksuell synd. Den som synder seksuelt, synder mot egen kropp. Det er vitenskapelig bevist, også. Det er hormoner som gjør at vi sikkert, men sakte blir ødelagt. Menn som onanerer regelmessig til porno kan miste potensen, for det ene tar det andre, og til slutt er det bare grovporno som tenner deg nok til at du får reisning. Heisann - det var da veldig til detaljer! Vel, like greit å få sannheten på bordet, eller hva? Det triste med min venn, er at han vandrer ikke med Gud, lenger. Jeg kan ikke fri meg fra tanken om at han fikk en unødvendig bratt start. Herre, la oss lære å være jordnære, ekte og sårbare og åpne. Herre, la oss legge bort all perfeksjonistisk skuespill som du ikke kan fordra!

Bibelen beskriver mange rare manifestasjoner. Vind som blåser (Apg 2), ild som viser seg (Apg 2), mennesker som mister kraften over kroppen og faller om (Åp 1, Joh 18.6, Daniel 8.18, Esek 2, ), tunger som setter seg fast i ganen og gjør at profeten ikke kan snakke på lang tid (Esek 3.26), skyer som viser seg (1.Kong 8.10), ild som ikke bare viser seg, men som fortærer både døde dyr, stein og vatn (1. Kong 18) og også mennesker (2. Kong 1), folk som faller død om (Apg 5 , faktisk død ikke bare som om død). Se på skaperverket. Hvor mange rare skapninger finnes det vel ikke? Det forteller noe viktig om vår Gud. Han lar seg ikke begrense. Det at tungen limer seg fast og folk blir stumme, kan det også være demonisk? Selvsagt kan det være det. Men det trenger ikke å være det. Det var Ånden som drev Esekiel, ikke demoner. Åndens hensikt var et tegn for Israelsfolkets til omvendelse og berging. Demoners hensikt er det motsatte. Mens Guds plan er hans iboende i oss til vår frigjøring, så vi kan leve for hans ansikt og tjene ham, så er djevelens plan hans iboende i oss, så han kan binde oss i blindhet for sannheten og føre oss i fortapelse. Demonbesettelse er å være bundet i ufrihet og slaveri. Å være bundet til den Salvede og fylt av ham er frigjøring til å være sant menneske. For dem som har vært involvert i demonutdrivelse og befrielse, så har vi sett hvordan onde ånder kan kaste folk ned og la dem tale med helt andre stemmer enn sin egen, eller også bjeffe som en hund, eller åle seg om en slange, eller kle av seg klærne og utføre seksuelle handlinger med seg sjøl. Det er i disse tilfellene at vi vet helt sikkert hva vi har med å gjøre. I mange andre tilfeller er vi avhengige av gaven til å prøve Ånder. Hvis vi i alle tilfeller kunne si at det er Gud og det er ikke Gud bare på manifestasjonene, hvorfor skulle vi da trenge noe gave til avgjøre det? Målsetningen er uansett ikke å identifisere og så er vi ferdig med det, som noen fraværende dommere, men at folk skal bli satt fri. Vi ser av bibelen av sykdom har en demonisk åre, i tillegg til "bare" å være en konsekvens av syndefallet. Jesus snakket om at djeleven hadde bundet en Abrahams datter i 18 år; og det var en krokrygget! Vi kunne sikkert ha hatt all verdens naturlige forklaringer på det medisinske tilfelle, men uansett om det er et resultat av syndefallet, kun, eller om det er demonisk aktivitet og bindinger, så er svaret det samme: Guds kraft og Guds befalende ord! Bli fri! Vi løser deg i Jesu navn! Og om vi hadde vært mer opptatt av løsning enn å definere problemet med millimeternøyaktighet, så hadde flere faktisk blitt fri. For når noe godt skjer, så har du alltid disse selvoppnevnte avsløringsprofetene som kommer dinglende for å finne ut hva som er feil, her. Ingen spør hva som er frukten i deres liv. Ingen stiller disse til ansvar. Hva er det med oss mennesker at vi har en så utrolig vilje til å rakke ned på det som tross alt er i retning av løsning? Er det som skjer perfekt? Selvsagt ikke! Og vi skal ikke slutte å tenke, men i så mange tilfeller ender en opp med å hive ut babyen med badevannet. Det som kunne ha utvidet oss og ført oss videre blir avvist fordi vi selv kjenner frykten av det ukjente, og kanskje også frykten av mangel på frukt i eget liv og et lite snev av misunnelse. Min bønn er at vi skal vokse opp og begynne å tenke som Paulus prøvde å få menigheten i Korint til å tenke: Alt er mitt! Alt er vårt! Prøv alt og ta vare på det gode! Blir folk fri og det blir forklart som demoner? Har ikke noe problem så lenge folk blir fri. Dersom de ikke blir fri, så har det et problem pluss et par demoner. Da er det ikke positivt, og i forhold til psykiatrien der kristne populært ser en hau av demoner, så kan det være direkte skadelig. Det jeg lurer på er jo at dersom det er en hau av demoner på en psykiatrisk avdeling, hvorfor i all verden drar vi ikke dit og hiver dem alle ut, da? Mitt spørsmål er mer dette: Hvor har vi gjort av bibelens Jesus? For meg er det mer en demonisk manifestasjon at man kan peke på alt det onde, og så slå seg til ro med det, nå har vi plassert elendigheten uten å gjøre noe med det, enn all elendigheten i seg sjøl. Kjære Gud i himmelen, hvor har vi rotet oss bort, da? Jeg ser demoniske tankebygninger høyblokkevis. Vi trenger omvendelse og utfrielse; og legg merke til: disse to henger alltid sammen i en sunn bibelsk tilnærming. Er vi besatt? Selvsagt ikke! Men vi er fanget av en ubibelsk tilnærming, der Jesus den Salvede er parkert som noe annet enn det vi leser i bibelen. Skulle det bekymre oss og drive oss til Gud i omvendelse og alvor? Absolutt!

Demoner kan løfte mennesker. Bibelen kaller det falske tegn (2. Tess). Finnes det et falsk tegn, så finnes det også et ekte. Falsk finnes bare dersom det finnes ekte. Hvordan skulle vi ellers kunne skille? Djevelen utgir seg for være en lysets engel. Hvis han utgir seg for å være det, så må det jo lysets engel finnes, også, ikke sant? Den hellige Ånd løftet evangelisten Filip og plasserte ham et annet sted. Kan vi ved å se at mennesker bli løftet slå fast om det er Gud eller ikke? Nei, det er ikke nok informasjon til å slå det fast. En må se på hva som er hensikten og hva som er fruktene. Noen ser mennesker fri og sier at de har drevet ut demoner. Er folk fri, så er jeg happy. Noen ser mennesker fri og sier at de har hjulpet dem til å ta imot helbredelse for sår i sjelen. Er folk fri, så er jeg happy. Noen sier at de inviterer Guds nærvær til å komme og berøre mennesker, og så blir folk fri, noen med manifestasjoner, andre uten. Er folk fri, så er jeg happy. Manifestasjoner kan skape undring og det kan skape frykt. Folket ble så redd av alle manifestasjonene på Sinai-fjellet at de holdt seg på en armlengdes avstand. Hva var problemet? Manifestasjonene eller vantroens frykt som gjorde at de trakk seg unna? Jeg har selv opplevd manifestasjoner i Guds nærvær som har vært så sterke at jeg ble redd. Jeg har snakket med Gud om det, og jeg har snakket med søsken om det. Det er løsningen på dette. At vi snakker sammen og hjelper hverandre. David ble så redd når Ussia døde at han ikke lenger turte å ta hjem Guds ark. Sint ble han, også. Det er helt naturlige reaksjoner når vi opplever ting vi ikke forstår. Man David snakket helt tydeligvis med Gud om dette. Han gikk til Skriftene og fikk rettledning der. Kanskje snakket han med andre prestelige og profetiske folk, også. Hva var det som skjedde, nå? Hvordan kunne dette skje? I neste runde hadde han ny innsikt. Hva var feil? At han prøvde å ta arken hjem? Nei! Det var noen greier rundt det han ikke forholdt seg riktig til. Var det første forsøket ugudelig og demonisk siden han ble redd og sint? Nei! Det var i store og hele rett tenkt, og det var Gud nærværende som skapte frykten(!). Jeg vet hva det er som gjør kristne mest redd og miserable. Bare forkynn om gateevangelisering, så skal du se så dårlige frukter du kan klare å samle på ett sted på kort tid. Er derfor gateevangelisering feil? Selvsagt ikke! Det er snarere folk som forholder seg feil til det og reagerer med frykt. Dermed ender vi opp med at få eller ingen evangeliserer verken på gata eller andre steder. Ergo er det få eller ingen som vinner mennesker, og det er en demonisk manifestasjon, det.

I møte med manifestasjoner så må vi ikke falle i fristelsen for å gi enkle svar der bibelen viser mangfold, og prøve å bortforklare der bibelen er tindrende klar. Det er så mye vi ikke vet. En forkynner fortalte at han i et møte opplevde en manifestasjon som han opplevde veldig forstyrrende og helt ubegripelig. Det var nummeret før han grep inn, men han opplevde Gud stoppet ham. En ung mann sprang rundt i møtesalen og lo helt ukontrollert. Så falt han sammen og gråt helt ukontrollert. Dette fortsatte og svinge mellom disse to. Det tok mye oppmerksomhet og mange undret seg. Denne forkynneren var smart nok til å forhøre seg med denne unge mannen som han traff på ved et tilfelle. Hva var det som skjedde? Jo, mannen hadde hatt en veldig tøff oppvekst og bar må mange dype sår. I møtet hadde han opplevd at Gud vekselvis hadde vist ham årsaken til sårene og hvorfor han var bundet, og så etterpå kilt ham og løpt etter ham som i en barnslig lek. Merkelig? Helt merkelig! Men den unge mannen kunne vitne om at han hadde fått livet snudd opp ned - på rett kjøl. Alt det som hadde holdt ham så bundet, var borte, og han var så takknemlig til Gud. Noen hadde avvist dette som Gud fordi de ikke finner denne manifestasjonen beskrevet i detalj i bibelen. Da må jeg avvise det meste av skaperverket som Guds skaperverk fordi det ikke finnes beskrevet i detalj i bibelen. Jo, men det finnes jo her! Ja, og denne mannen ble fri - slik bare Sønnen setter mennesker fri. Vi må forholde oss til fakta, og til de fakta som bibelen sier betyr noe. Fariseerne avviste Jesus med Skriften i hånd. Jesus sa de silte myggen og svelgte kameler. Skikkelig demonisk!

Herre, jeg ber om at vi skal vokse opp fra den barnslige skitkastingen der alt som ikke er vår erfaring og passer inn i vår tjeneste blir uglesett. Herre, la oss få den nåden å være så ydmyke at vi innser at vi ikke forstår og skjønner alt i detalj, og at du er så mye større enn vi kan fatte. La oss forstå og erkjenne at løsningen er i deg og ikke i en perfekt analyse av problemet. Herre, det er så mye mer som du vil vise oss. Gjør hjertene våre vid åpne for deg, og ta bort den trangsynheten vi så ofte sliter med. Jesus, la oss ikke få den dom som fariseerne fikk; at du var der, men vi gjenkjente deg ikke. La en dyp lengsel etter å erfare sann frukt av evangeliet fri oss fra å skulle forstå hvordan du gjør ting i detalj. Herre, du sa at vi skjønner ikke hvordan frøet vokser og blir til frukt, men vi forholder oss til at slik er det. Herre, hjelp oss ut av det frøet vi har gjemt oss i og der vi forsøker å forklare det bare du vet, mens såingen har vi overlatt til deg; enda du har bedt oss om å så. Herre, må du gi oss klarsyn, så vi forstår hva det er du har bedt oss om å gjøre, så vi faktisk gjør det.