Større er han som er med oss (2. Krøn 32)

Vi lever i en åndelig krig - enten vi liker det eller ikke. Et kjent avsnitt i trilogien Ringenes Herre, som er skrevet nettopp med tanke på dette, går slik:

Theoden:
- I will not risk open war.
Aragorn:
- Open war is upon you whether you would risk it or not.

Det er enkelt ting i livet vi ikke kan velge. Noen ganger skulle vi ønske at det var en nøytral, likegyldig grunn; men den finnes ikke. Det motsatte av kjærlighet, er ikke hat, men nettopp: likegyldighet. Universets historie er ikke en historie om et tilfeldig "big bang", men det er en kjærlighetshistorie: en Gud som er kjærlighet, tar risikoen å skape mennesker i sitt bilde, men samme grad av fri vilje som ham selv. Vil vi elske ham tilbake? Eller vil vi bruke den frie viljen til å løsrive og "rane" til oss det han gav oss av sin egen gode frie vilje og bruke de ressurser han gav oss til eget forgodtbefinnende? Vel, så langt vitner verdenshistorien imot menneskeheten, og imot Gud for den slags skyld. Greia er bare at slaget ikke er over. Du kan vinne en kamp, men tape selve krigen. Og det er nettopp her Gud har en helt egen ekspertise. Han er helt rå på å snu kampen til seier når alt ser tapt ut. 3 dager lå Guds sønn, helten, i graven, og vips, så var hele bildet snudd. Noen måneder senere var 500 disipler som Jesus brukte 3 år på å samle blitt til 3500, og litt senere så 5000, og så spredde det seg i hele den daværende verden - mot alle odds.

Djevelens angrep på menneskeheten er et gammelt skittent triks: "Hvis du vil falle ned å tilbe meg, så skal jeg gi deg alt dette." Alt dette, er det verden har å tilby. Hva vil det si å tilbe djevelen? Å være satanist og å gå rundt med opp-ned kors, ring i nesa og brenne ned kirker? Nei, nei! Det er bare en karikatur. Han er begrenset smart, den onde, men ikke så dum. Selvtilbedelse er djevelens modus og så lenge han kan få menneskeheten til å dyrke det skapte foran skaperen, så er han lenge fornøyd. Eller når engelske fotballfan ikke har mer å leve for enn at de banker konene sine når England taper i mesterskap - heltedyrking. Å leve igjennom helter på TV, i sport, bloggere - det er djevelens modus. Alt bygger på en løgn; nemlig at det vi dyrker er menneskehetens eget, langt mindre djevelens eiendom. Du kan jo lure på hvor smart han egentlig var når han gav Jesus denne fristelsen å "gi ham alt". Du kan ikke gi noe som ikke er ditt. Vel, vi kan vel strekke oss så langt å si at den vonde har stjålet det, men hans er det ikke, for: "Jorden, og alt som er i den, hører Herren til" (Sal 24.1). Ikke noe match for Jesus den der. Djevelen var allerede slått, så i desperasjon bruker han det siste kortet han har på hånden. Jeg ser for meg Jesus bare rister på hodet: "here we go again....". Mens djevelen stjal menneskeheten, kjøpte Gud tilbake det han allerede eide. Snakk om redelighet. Først lager du noe, som andre stjeler ifra deg, og så betaler du den høyeste prisen som er mulig å oppdrive for å kjøpe det tilbake. Og likevel lever verden i den villfarelse at Gud ikke bryr seg? Det er vel snarere en lam unnskyldning for den selvdyrkelse menneskeheten bedriver her nede.

Jeg har delt det før her på bloggen, men jeg tar sjansen på å dele det igjen. Når jeg hadde min største kræsjlanding i livet og opplevde at mørke tanker overtok sinn og kropp, så gav Gud meg en drøm. Jeg drømte at jeg og djevelen var i bokseringen. Gud var dommer. Midt i kampen slår djevelen meg rett ned, og jeg blir liggende. Det var en ganske god illustrasjon på hvor jeg var i livet akkurat, da, og jeg husker jeg tenkte: ja, der ligger jeg, og nå er det egentlig ute med meg. Djevelen henvendte seg triumferende til Gud og bad ham starte tellingen. Men Gud virket bare mindre interessert, og det provoserte den onde noe skikkelig. Om Gud ikke kjente til reglene? Gud bare så avmålt på djevelen, og bekreftet: jo, da. Han kjente til dem. - Ja, så start tellingen! skrek den vonde. Ok... 1...... Gud stoppet tellingen med 1; han tok seg iallefall en god pause. Hvor mye enn den vonde skrek og hisset seg opp, så hjalp det lite. 10 sekunder, ja. Men hva er et sekund? Det er jo Gud som har skapt tiden som er fri til å definere det. Han er ikke lite smart. Så Gud gjorde den vonde oppmerksom på det og sa: Jeg kommer til å bruke akkurat så lang tid på å telle til at han som ligger der, kommer seg på beina igjen, og han kommer til å ta deg noe skikkelig!

Når vi er i en åndelig krig, så er det slik at det innebærer både risiko og tap. Vi kan velge å prøve å se bort ifra det, men da unndrar vi oss og inntar en "nøytral" og likegyldig holdning, og Gud sier at han da ikke har behag i oss (Hebr 10). Jesus tok et tap med åpne øyne fordi han så frem til belønning og glede. Tapet var døden på korset. Belønningen var at han gjennom død og oppstandelsen kjøpte meg og deg fri. Det er noen som anklager Gud for å være en selvdyrker og en som vil ha all tilbedeles for seg selv. Vel, en selvdyrker ville vel neppe gått i døden for noen som bærer slike anklager. Men han gjorde akkurat det. Se for deg en bil. Du er bilens eier. Uten at du vedlikeholder bilen med drivstoff, olje og andre nødvendige ting, så stopper jo bilen opp, ikke sant vel? Det er ingen som anklager deg for at du er en selvdyrker fordi bilen faktisk må forholde seg til mennesket som skapte bilen og vet hva den trenger. Det er jo en selvfølge! Men vi kan godt anklage Gud som skapte oss, at vi faktisk må forholde oss til Gud for opprettholdelse og retning for livet. Å leve i en nær kjærlighetsrelasjon til Gud som skapte oss er jo det mest logiske som finnes! Hvordan skulle vi ellers klare oss, uten ham som opprettholder alle ting? Noe som er skapt til annet enn bare å stå til pynt, trenger den som skapte til å holde seg gående. Gud lagde ikke pyntegjenstander - han skapte levende vesener og gav dem ikke lite ære. Men det er fremdeles i Gud vi beveger oss, rører oss og er til.

I dagens avsnitt så finner vi en uttalelse som ligner mye på det Johannes sier i sitt første brev: Større er han som bor i oss enn ham som er i verden. Hiskia har skjønt at krig er noe som til syvende og sist ikke kan vinnes med menneskelige midler: Derfor legger han til:

"Bare menneskelig styrke er med ham, men Herren vår Gud er med oss. Han vil hjelpe oss og føre våre kriger."

Å leve med Gud i tilbedelse betyr dypest sett å stole på ham - og å gi livet i hans hender. Det innebærer ikke verken apati, passivitet eller skjebnetro. Insjallah - om Gud vil - er ikke en kristen modus. Religiøse mennesker har tatt Jesu éne bønn - der han i anfektelse i Getsemane - gir seg til Gud før universets mest krevende operasjon - å ta på seg Gud vrede for all verdens synd - og så har man nullet ut alle andre bønner Jesus bad - i tro og overbevisning - og med bønnesvar. Hvor mange ganger leser du "om Gud vil" i apostelgjerningene og brevlitteraturen? Jeg finner flere bønner som er skrevet ned (Ef 1, 3; Kol 1), men ingen "om Gud vil". De er alle bønner som er bygget på en relasjon til og en åpenbaring om Gud og hans vilje. Det er mer "slik Gud vil" enn "om Gud vil" i det nye testamentet. Islams Allah er fjern, utilgjengelig og upersonlig, og muslimer har nærmest en skjebnetro. Bibelens Gud har gjort seg tilgjengelig for alle igjennom Jesus hans Salvede - verdens frelser. Det som skjer er ikke nødvendigvis Guds vilje; det hører med til det faktum at han gav oss en fri vilje på linje med seg sjøl. Gud sjøl tar tap og risiko i krigen; det er derfor at han ber oss om å gjøre det samme. Han er ikke bare en over-alt-opphøyd-langt-borte Gud. Nei!

"Så sier han som er høy og opphøyd, han som troner evig,
Den hellige er hans navn: I det høye og hellige bor jeg
og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.
Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned,
gi hjertet liv hos dem som er knust." (Jes 57).

Jesus ble knust. Gud selv ble knust. Derfor har han ektefølt medfølelse med oss når vi lider tap. Bibelens budskap er at vi ikke lider tap uten håp, for vi bærer i oss det håpet som Gud selv har, at siste kapittel ikke er skrevet. Dette er betydningen av at Gud er allmektig; at han trygt bringer verden til en fullendelse; en ny jord under en ny himmel, der rettferdighet bor. Ikke en fatalistisk forståelse der Gud står fullt og helt bak alle tap. Det er en øvelse å klare å ha flere tanker og flere sannheter i hodet samtidig, og ikke la den ene ta livet av den andre. At Gud i det hele tatt kan tape noe som en allmektig Gud er jo helt ubegripelig. Like ubegripelig som at Gud kom som sant menneske og sann Gud igjennom Jesus og at han er både én og tre samtidig; like ubegripelig som at Jesus som sant menneske og sann Gud, døde på et kors. Det er de som mener at fordi bibelen sier at Gud vil at alle skal bli frelst, så blir det slik. Bort med menneskets frie vilje, og fortapelse er bare en tom teori. Noe må jo han ha å skremme oss med, og som for øvrig ikke er helt sant, da (kremt). Men sann bibelsk verdensforståelse innebærer både reell krig og reelle tap. Da kan vi be bønnene vi finner i bibelen, som beskriver tap i så fargerikt og hjerteskjærende språkdrakt at det faktisk står til troende. Og vi kan be inn i slike bønner til troende mennesker som har stått i heftige troskamper og gjøre det med god samvittighet. Vi har ikke dermed fornektet at Gud finnes og at han er god, og at han vinner til slutt. Nei! Vi trenger som mennesker å gi alle ting til ham, også det som smerter. Det er også tilbedelse. Noen nekter seg sjøl sunn mentalhygiene i Guds nærvær i den tro at dypfølt tap og smerte er vantro. Men det er når vi har tømt vårt hjerte for smerte, tap og graps at Gud kan fylle det med kjærlighet, tro og håp.

Det hjelper om vi kan lese GT i lys av en viktig åpenbaring: Vi har ikke kamp mot kjøtt og blod. Altså kan vi lese alle bønner om død og fordervelse over våre fiender inn i den åndelige kampen vi står i. Hat er ikke feil, ser du. Likegyldighet er feil. Det går helt fint å hate det onde, og bibelen ber oss om å gjøre det også. Bibelen ber oss om å be for alle mennesker, og vi ber om frelse for alle, også dem som påfører oss tap (1. Tess 2). Vi slåss ikke imot mennesker, men mot ham som fører mennesker vill. Vi må lese alle fysiske kamper i GT som åndelige kamper som handler om å sett mennesker fri fra mørke og bedrag. Dersom vi tar på oss Guds evighetsbriller, så blir det mye lettere å lese GT, for fysisk død er ikke det samme som åndelige død. Jeg møter stadig folk som mister troen i møte med GT. Dumt å avvise forfatteren på grunnlag av kapittel 1, før man lenger ute i boka ser hvordan en skal forstå de første kapitlene. Jeg møter også folk som har mistet troen igjennom tap; de kan ikke leve med en Gud som påfører mennesker slike tap. Gud påfører deg ikke tap; den Gud som selv lider tap, har også makt til å føre deg igjennom. Tenker du slik slipper du å føre anklager, verken mot deg selv eller mot Gud. Jeg opplevde i forbindelse med at en god og kjær venn av meg mistet kona si i kreft at folk hevdet at en ikke kunne si at dette ikke var Guds vilje, og at Gud aldri taper en kamp. Hvis dette var Guds vilje, var det jo ikke et tap for oss heller, da. Kanskje vi skulle ha slått et kjempeparty? Not so! Det var et kjempetap for oss alle sammen. At Gud har makt til å kompensere tapet og betale oss igjen flerdobbelt, det er noe annet. Det er slik han har valgt å bruke sin allmakt. Men hvis vi fornekter tap på våre og Guds vegne, så blir dette mer en greie for trosroboter eller mennesker med et personlighetstrekk jeg liker å kalle overfladisk optimisme, enn mennesker flest. Og det er ikke slik jeg finner verken Gud eller mennesker i Skriftene. Hører du ikke Guds hjertesorg i Skriftene? Og hvis kan har hjertesorg - kan vi ikke kalle det tap, da?

Vi står i en åndelig kamp; vi opplever tap, men vi har også mulighet til seier og fremgang. Evangeliet skal forkynnes som et bevis for alle folkeslag før enden kommer. Gud har lagt strategien: han skal blende folk med sine godhetsmirakler som skinner veldig flott på en mørk bakgrunn. Skal vi leve i det, må vi tenke som Hiskia: Bare menneskelig styrke duger ikke i denne kampen. Hvis det ikke er en overnaturlig dimensjon i det vi holder på med, så er det i grunn ikke noen forskjell på oss og ateister, for vi vil bruke forskjellige ord og floskler, men når alt kommer til alt, så vil vi handle ut fra samme grunnprinsipp: det som skjer, er på grunn av oss; det vi får til å skje med de ressurser vi innehar. Det er ikke det livet vi har kalt til å leve. Vi kan med rette hate alt det onde: synd, opprør, militær krig, fattigdom, sykdom, død. Og vi kan elske alt det gode Gud gjør: nåde, tilgivelse, gjenopprettelse, fred, velstand, helbredelse og liv i overflod.

"Elegant grace pours out through every word you speak.
Truly God has anointed you, his favored one, for eternity!
Now strap your lightning-sword of judgment upon your side,
O mighty warrior, so majestic!
You are full of beauty and splendor as you go out to war!
In your glory and grandeur go forth in victory!
Through your faithfulness and meekness
the cause of truth and justice will stand.
Awe-inspiring miracles are accomplished by your power,
leaving everyone dazed and astonished!
Your wounding leaves men’s hearts defeated
as they fall before you broken.
Your glory-kingdom, O God, endures forever,
for you are enthroned to rule with a justice-scepter in your hand!
You are passionate for righteousness and you hate lawlessness.
This is why God, your God,
crowns you with bliss above your fellow kings.
He has anointed you, more than any other,
with his oil of fervent joy,
the very fragrance of heaven’s gladness." (Sal 45, Passion Translation)

Gud er med oss i krigen. Han er på vår side. Det er en krig som skjer i det usynlige, og det vil bare være når vi ser denne usynlige realiteten, at vi også vil stå i og tåle de tap krigen medfører. For vi ser han som fører vår krig, og vi vet hvordan dette ender. Han skal få de mange og sterke til del, og han skal kompensere våre tap så mange ganger at vi ikke ser enden på det. Jeg har erfart noe av det. Herlighetens Gud åpenbarte seg for meg på en landevei i Sverige når jeg var så langt nede at døden så ut som en mer farbar vei. Han omringet meg med sitt smil og sin latter, og han reiste meg opp igjen. For en Gud vi har! Det gir meg håp, og jeg håper det kan gi deg håp, også. Krig er ikke et valg vi kan ta om vi tenker å vinne. La oss stå sammen og oppmuntre hverandre - til seieren er synlig for alle! Guds fred til deg!