Det Gud har gjort er fundament og god teologi (Sal 4, Passion Translation)

"May we never forget that the Lord works wonders for every one of his devoted lovers. And this is how I know that he will answer my every prayer." Psalms 4:3 (Passion Translation NT)

Det er noen ting vi vet som kristne. Vi vet er et uttrykk vi finner ofte (eks. Rom 3,19; 6,3ff; 7.14; 8.22; 1. Joh 3.14). I en bibelsk forståelse innebærer det - vi vet av erfaring. Åpenbaringkunnskap er også erfaringskunnskap. Å være en troende, er ikke å være fjern, flyktende og benektende. Håpet om himmelen er ikke som en sutteklut vi koser oss i søvn med hver kveld, og så våkner vi til harde realiteter. Nei! Vi har begynt å erfare himlen allerede nå. Hebreerbrevets forfatter sier at vi har kjent den kommende verdens krefter (Hebr 6). Vi tror på Gud fordi vi har erfart Gud. Ikke å tro på Gud blir da å benekte helt åpenbare fakta - rent sludder og vås. Når troen er grunnfestet i korset og oppstandelsen, så er den grunnfestet i Guds kraft. For Guds storhet viser seg i dette - at han la ned livet sitt - og at han hadde makt til å ta det opp igjen. Det var ikke død og så "end of story". Nei, nei. Det var nytt liv! Som den andre Adam er Jesus en livgivende Ånd, livgivende fordi han døde og stod opp igjen for oss (1. Kor 15).

Så det er ting vi vet fordi vi har erfart. Vi vet at han svarer bønn fordi det er vår erfaring. Vi kjenner Far som en som bryr seg fordi vi har kjent hans omsorg. Vel, men vi har vel også erfart det motsatte? Absolutt! Spørsmålet er hva vi vil huske og hva vi vil fokusere på. Ikke som en form for benektelse, men fordi vi vet at det en fokuserer på blir det mer av. Derfor ber Paulus oss om å tenke på og fokusere på det gode i livet. Har Gud gjort under i livet ditt? Har du en liste over ting Gud har gjort og som er en del av grunnvollen i livet. Erfaringer med Jesus er god teologi. Mens jeg reflekterte over dette, visket den hellige Ånd til meg: 

"Vi opererer ikke med tom teori. Vi opererer med en tom grav som følge av universets største mirakel" 

Her en dag reflekterte jeg over hvor mye jeg har forandret meg etter at Herren åpenbarte seg for meg i min mørkeste stund og tok meg ut i lys og frihet. På noen områder er jeg grunnleggende annerledes. Jeg hadde eksempelvis ikke trodd at jeg noen gang skulle kjøpe og selge hus med hvilepuls, men det har jeg altså gjort. Far smilte og det var alt jeg trengte å vite. Men midt i det at jeg tenkte på hvor annerledes det er blitt med mitt forhold til bekymring og frykt, så bryter den hellige ånd inn og sier: 

"Folk som er oppreist fra de døde, er folk som er blitt forandret". 

En enkel setning, er det ikke? Men jeg tygger på den fremdeles. Vi er oppreist med den Salvede og satt med ham i det himmelske, for at han i de kommende tider skulle vise overstrømmende nåde og godhet mot oss i og igjennom den Salvede (Ef 2.7)

"Throughout the coming ages we will be the visible display of the infinite, limitless riches of his grace and kindness, which was showered upon us in Jesus Christ." Ephesians 2:7 (Passion Translation NT)

Kommende tider og samtidig: which was showered upon us. Det er ikke bare framtidig og det er ikke bare nåtidig. Paulus fortsetter med å si: for av nåde er dere blitt frelst. Det er denne frelsen som fører oss inn i en identitet som sier: Far, jeg takker deg at du alltid hører meg (Joh 11). Det er denne frelsen Gud vil vi skal utforske og ta del i. Derfor også: arbeide på frelsen med respekt og ærefrykt. Hvilken frelse? Den vi har fått. Da vil frelsen vokse til frelse både for oss og andre. Du skjønner bibelen legger ikke skjul på at nåden kan kastes bort og misbrukes til fortapelse (Jud). Frelsen er flott og vidunderlig men den må tas imot og anvendes, ellers blir den som en fallskjerm som aldri utløses og resultatet blir katastrofalt. En god bror og venn av meg har sagt at det faktum at du har en flybillett til Paris, ikke dermed betyr at du havner i Paris. Du må dukke opp på flyplassen og gi til kjenne at du har til hensikt å reise til Paris og så gå ombord i flyet. Det var meningen at du skulle til Paris. Du hadde en billett som det står "Paris" på. Men billetten må anvendes. Frelse er så mye mer enn frelsesbønn. Det er et liv vi lever - et nådeliv - et nådeliv. Gud vil vi skal ta til oss og bli modne menn og kvinner i den Salvede som har vokst inn i en kristen identitet. Da gir salmen mening. Vi vet at Gud gjør under, fordi vi vet at han hører bønn. Og vi vet at han hører bønn, fordi vi har sett - igjen og igjen - at han gjør under når vi ber. Vi kan snakke om å kjenne Gud til det gror mose på oss, men om erfaring med mirakler ikke er en del av det, så er det en veldig tynn Gudskjennskap. Tro kan flytte fjell. Hvorfor? Fordi det er tro på ham som bærer fjellet. Gud har ikke skapt jorda og overlatt den til sitt tilfeldige jeg. I den grad ateister har en gudstro, så er det en slik fatalistisk tro de har, ikke mye ulikt muslimer. Det som skjer det skjer. InsjAllah, om Gud vil. Der kristen tro spør: Hva vil du Gud? så forblir ateisten og muslimen i en praktisk agnostisisme - man kan jo aldri vite, kan man? Jo, en kan det. Og sann gudstro er nettopp det: vi vet....

Bibelen sier at grunnvollen er Jesus Kristus. Det er ikke teologien eller læren og Jesus den Salvede som grunnvollen. Tro er ikke noen filosofi eller tankeverk. Nei! Det er et resultat av rå kraft ifra Gud (1.Kor 2) som føder oss på nytt til et levende håp (1.Pet 1)! Paulus sier til korinterne: Merker dere ikke at den Salvede bor i dere? (2.Kor 13) Du vil merke at du er født på ny, fylt av den hellige Ånd. Noe av utfordringen er at vi får en kombinasjon at vi blir så vant til det av vi blir nærsynte og glemmer hvordan ting var før, og at travelhet tar kvelertak for det nye livet, så det ikke får blomstre slik Gud vil. Vi kan da begynne å ramle ut av vår kristne identitet og kjenne på tilkortkommenhet og dårlig samvittighet. God samvittighet er en sentral del av kristen identitet. For det gjør noe med vår frimodighet innfor Gud i bønn (1. Joh 3.21-22). Vi må leve i den kristne grunnvollen som er vår kristne identitet. Der har fordømmelse ingen plass. At det har langt igjen før vi ligner på Jesus betyr jo bare en herlig reise i vekst; en del av kristen identitet er gleden over å kunne vokste. Jesus både vokste og lærte, men han verken syndet eller levde i fordømmelse. En del av vår opplevelse av dårlig samvittighet er skyldes at vi ikke vokter hjertedøren for fienden sine brennende piler. Vår frelse er knyttet til en omvendelse og en ny retning, ikke avstand i retningen. Det er ting vi ikke får helt på plass før Jesus er kommet igjen, eller vi ikke lenger lever her. En bibelsk realisme er ikke å se lett på synd, men å forstå seg selv som et menneske og ikke som Gud den allmektige. Jeg er ikke allestedsnærværende. Jeg kan ikke møte alle behov. Derfor må jeg spørre Gud om hvilke behov jeg skal møte, og ikke ta inn all verdens elendighet. Det er ikke all verdens elendighet jeg er kalt med å ha fellesskap med, men Jesus den Salvede. Det er en viss forskjell på det. At jeg er menneske betyr at det er noen jeg kommer til å avvise fordi Far ikke leder meg i den retningen. Jesus avviste disiplene når de ville ha ham til å møte flere behov der han var. Hvorfor? Fordi han opplevde at Far kalte ham videre (Mark 1.38). Jesus var fullkomment menneske, salvet av Ånden. Som menneske var han begrenset. Han kunne være bare være på et sted om gangen. Men han demonstrerte hele Guds natur og vesen i møte med mennesker der han faktisk var til stede. For som Guds Sønn hadde han Ånden i fullt mål. Slik kan vi skjønne Guds generelle vilje - å møte mennesker med godhet og kraft. Når det gjelder hvor og hvordan han leder oss derimot, må vi vandre med ham, så vi forstår hans spesifikke vilje i våre liv akkurat her og nå - hvem vi skal møte og bruke tid og ressurser på. Vi har del i en salvelse som del i et legeme, hvor vi er avhengige av både Jesus som hode og hverandre. Jesus så under der disiplene møtte veggen. De fikk en svar på veien videre - bønn og faste - i et fellesskap. 

"Forbedertjenesten er et fellesskap med Gud innfor hans trone og bønn ledet av ham, ikke en stinkende søppelplass der en synker ned i stanken av råtnende menneskelige skjebner. Det er Gud som gir tro til å se svar og gjennombrudd, ikke alle problemene."

Hvis vi ufiltrert tar innover oss all verdens elendighet, så kan det være mye mer enn det vi er skapt til å bære og vi blir nedtrykte og deprimerte. Det som skjer da er at tro til forandring i menneskers liv undertrykkes. Det er derfor apostlene prioriterte bønnen og ordets tjeneste. Ikke fordi å tjene ved bordene var noe mindreverdig. Det måtte også gjøres. Men dersom praktisk tjeneste skal få sin rette plass, så må det være en erfaringsgrunnvoll av den herliggjorte, oppstandne Guds Salvede. Da kan vi oppleve bruddstykker av himmel på jord og bønnen som Jesus lærte oss blir mer enn en livsfjern himmeflukt, der vi i prinsippet har snudd opp med på hele retningen i bønnen; for i den ber vi om at himlenes rike skal komme hit, ikke at vi skal flykte dit. For de som har et kall til forbønn, anbefaler jeg sterkt en bok av Beni Johnson, som heter "den glede forbeder". Det er en bok som tar for seg en forbønnstjeneste med anker i Guds trone i himmelen. Profetiske folk kan kjenne på mange signaler - ondskapens åndehør i himmelrommet er ikke en fjern bibelsk fabel, men knallharde realiteter. Det var derfor profeten Daniel måtte holde ut i 21 dager i faste før svaret dukket opp - budbringeren hadde vært i en heftig åndelig krig i himmelrommet, og Daniel tok del i den uten helt å vite hva som foregikk. Nå har Gud lagd en bypass rett inn i det himmelske; rett innfor Guds trone. Derfra kan vi lage universets største bakholdsangrep. Den onde vet ikke hva som kommer til å treffe ham om kristne begynnner å leve slik. Da kan vi fullføre vårt hemmelige agentoppdrag - himmel på jord, og se at Jesus kommer igjen om fullfører det som nå kun er stykkevis og delt.

Herre, du underviste om bønn og sa at det er slik tro du vil se etter når du kommer tilbake. En troende brud som har gjort seg klar for sin brudgom. Herre, rens oss for ateistisk og vantro tankegang. Herre, la oss få ta del i frelsen på en slik måte at den forandrer oss fra innsiden ut. Herre, vi vil lære deg å kjenne, ikke teorien om deg. Vi vil gi deg rom i livene våre til å virke med din kraft. Herre, vi har sperret deg inne i bedehus og menighetshus med vår innadvendte og selvfokuserte vantro. Herre, tilgi oss og rens oss! Vi vender om, Pappa Gud. Bryt oss åpen, så du får slippe ut og slippe til. Ta deg til rette, Gud, vi gir deg lov! Ånden sier "kom" og vi sier "kom". Du roper på oss og vi roper på deg - i dyp lengsel. Kom, Herre Jesus! Kom!