Åpenbaringen - åpenbart eller åpenbar forvirring (Åp 1-3, 21)

Det er skrevet mange bøker om det vi har endt opp med å kalle Johannes Åpenbaring. Rar tittel - for Johannes sjøl kaller den noe annet. Boka begynner med "Jesu Kristi åpenbaring". For de som er kjent med bruk av genetiver i koine gresk, så åpner disse opp for flere tolkninger. Det kan være Jesus som åpenbarer seg. Det kan være en åpenbaring om Jesus Kristus. Det kan være en åpenbaring gitt av Jesus Kristus. Så hvilken tolkning skal vi velge? Vel spørsmålet er: Må vi velge? Du kan sette Jesus, Guds salvede i midten og lage ringer rundt. I hver av ringene skriver du Jesus, Guds Salvede. I mellom kan du skrive alle fra, av, ved, om, til. Jesus er sentrum. Og han er alt rundt. I bøker om åpenbaringen, så har man brukt mye energi på å finne ut; hvem er dyret; hva er tallet 666; hvem eller hva er skjøgen, Babylon den store, og ikke minst; med nitidige studier i avisene. Hva er relevant for oss idag. Men allerede i det første verset så gir Jesus oss det som iallefall er relevant for oss idag: Jesus, Guds Salvede. Vi møter han senere i kapittel 1 når Johannes beskriver sitt møte med Jesus som var utgangspunktet for det han skrev:

"en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet. Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø, øynene var som flammende ild, føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser.  I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen når den skinner i all sin kraft." (Åp 1.13-16).

Jeg har ikke fjernet alle kursivene som er bibelselskapets måte å vise at dette er sitater fra GT. Vi finner i Åpenbaringen igjen mye det språket vi finner i profetene i GT, og veldig mange av det samme bildene. I NT finner vi en veldig tydelig hjelp for oss til å forstå alt dette: det handler om Jesus. Johannes prøver også å gi oss den hjelpen her: Alt er sentrert om Jesus. Vi begynner med ham. Og vær så snill: Ikke mist ham av synet underveis. Jo visst er det kriger og naturkatastrofer og maktkamp, og forfølgelse og store offer. Åpenbaringen dreier seg om det, også. Men i alt dette, så handler Åpenbaringsboka som omtaler seg som en profeti om å forankre våre hjerter og vårt sinn i Jesus, Guds salvede. Profeti i en nytestamentlig forståelse er oppmuntring, formaning og trøst (1. Kor 14). Ordet "skremselspropaganda" står ikke her. En tragedie er at menigheten har vært så åndsfattig og kjedelig at Åpenbaringsboka brukes som en "spenningsroman" - få litt spenning og futt inn i det. Vi har som mennesker en hang til det sensasjonelle; det hemmelige. Som barn lagde vi hemmelige klubber som hadde noe som andre ikke visste. Åpenbaringsboka var aldri tenkt i de baner. At kristne i den vestlige verden som gjemmer seg i bedehus og ellers lever godt kjedelige og forutsigbare, skulle bruke den til å ase opp hvor forferdelig alt kommer til å bli, og det er nok godt at vi gjemmer oss her inne. Når Jesus snakker til de syv menighetene i Asia som alle representerte faser menigheter kan være i - til alle tider; så var det ikke "gjem dere og håp at jeg henter dere hjem i bortrykkelsen før den store trengsel" som var budskapet. Nei; Jesus snakker om at han veier våre gjerninger. Ikke teologien først og fremst. Ikke den "rene" læren som vi fort mener er så meget bedre enn andres. Og allerede i Efesus møter vi Jesus som en god, men også tydelig Herre. Du har forlatt din første kjærlighet. Hvordan kan Jesus vite det? Jo, fordi det er noen gjerninger som er utelatt. Kallet er til å gjøre de gjerninger de gjorde i starten. Hvilke gjerninger er det kristne har en tendens til å droppe først om de blir litt lunkne? Jeg tror vi vet det veldig godt både du og jeg, Det var ikke studier av en bok de færreste hadde. Det som fortest dropper ut når kjærligheten blir lunken er det som koster oss mest; nemlig å være offensive for Guds rike. Menighetsaktiviteter har en tendens til å ese ut, så oppdraget blir skadelidende. Og vi har gode argumenter for det også. Efesus fikk skryt for at de hadde avslørt falske apostler, slike som var onde løgnere, Lære og god livsførsel er ikke uviktig. Men det var noe enda viktigere de hadde utelatt. Viljen til å lide vondt for at om ikke annet noen flere skal få erfare Guds kjærlighet og hans frelse.

I beskrivelsen av Jesus, som helt riktig har mange elementer fra profeten Daniel i seg, så ser vi at Jesus, menneskesønnen, og den gamle av dage, smelter sammen til ett. Jesus sa deg selv: Jeg og Far er ett. Det var en uttalelse som fikk de jødiske lederne til å løfte steinene, klare til å kaste. Hele universet og hele vår skjebne avgjøres av dette éne: Hvem er Jesus? Synet og lyden var så mektig, at Johannes falt kraftløs ned for føttene hans. Slike møter med Gud skjer ennå, selv om mange er skeptiske til slike manifestasjoner når Ånden kommer over oss, slik den kom over Johannes. I det videre beskrives Jesus seg selv slik:

«Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket. Skriv derfor ned det du har sett, det som er nå, og det som skal komme heretter.......» (Åp 1.18-19)

Vi er i begynnelsen av Johannes Åpenbaring. Og likevel fikk Johannes beskjed om å skrive ned det han har sett. Hva var det Johannes hadde sett? Jo, den oppstandne, herliggjorte, Gud Salvede, han som lever i all evighet og har nøklene til døden og dødsriket. Men hva med resten? Hva med det som er nå og det som skal komme heretter? Er det ikke oppbygning i selve boka Johannes skal til å skrive dette handler om? Meget mulig. Det aller fleste tolker det slik. Men bli med meg på en liten reise. I den opprinnelige greske teksten finnes ingen ting av verken komma eller punktum. Hva om det Johannes virkelig ville si var mer dette?

"Skriv derfor ned det du har sett: det som er nå, og det som skal komme heretter......."

At åpenbaringen sier noe om framtida er vi enige i. At den sier noe om tilstanden som var i menighetene på det tidspunktet. Absolutt! Men er det hele budskapet her i Åpenbaringen 1? Det tror jeg ikke. For budskapet i Åpenbaringen er at Guds trone, og hans sønn på den tronen er det hele universet, nåtid og framtid dreier seg rundt. Det er ikke dyret; det er ikke dyrets merke; det er ikke dragen eller skjøgen. Det er ikke Anti-Krist, men Kristus, Guds salvede. Det som nå er, og det som skal komme etter dette er styrt av det synet Johannes hadde av den oppstandne. Blir du oppmuntrer av å lese Åpenbaringsboka? Jeg kjenner en hel del som blir skremt og lite offensive. Noen tror at menigheten skal være på defensiven i den siste tid, og så har ikke Jesus noe annet valg enn å ta den ut av elendigheten før elendigheten tar fullstendig over (den STORE trengsel). Tror du det var hensikten til Johannes? Tror du det var Jesus sin hensikt? Kan det være at vi snakker om alt annet enn det Åpenbaringen egentlig handler om, nemlig om en Jesus på offensiven fordi han bygger en menighet som dødsrikets porter ikke kan stå seg imot? Om vi leser vers 19 slik jeg opplevde den hellige Ånd en dag viste meg at det kan leses, så får bokas innhold en annen farge, syns du ikke? Ja, visst er det en åndelig krig som tar seg ut på mange forskjellige måter. Og så visst kan det være tøft å være en kristen. En del steder i verden er det  med det jordiske livet som innsats. Det er derfor vi faktisk må tro ham som sier: "Den som tror på meg, han skal leve om han enn dør." Johannes skilder krigen fargerikt og dynamisk og tar i bruk hele galleriet av gammeltestamentlige bilder og profetiske skildringer. Jeg er sikker på at den ikke oppleves mindre ekstrem for dem som faktisk opplever krig og forfølgelse. Men for meg virker det som om at dem som snakker mest om den fremtidige endetidselendigheten i Åpenbaringsboka er dem som ikke sjøl erfarer så mye av det.

I disse første kapitlene legges mye av grunnlaget for hvordan vi skal forstå resten av boka. Og igjen sier jeg. Det handler om Jesus. Jeg blir ikke trøtt av å poengtere det. Og for å si som Paulus: det er tryggest for alle som leser dette. I to neste kapitler (2-3), hvor han taler til menigheten, presenterer Jesus seg som han som

• holder de sju stjernene i sin høyre hånd, han som går omkring blant de sju lysestakene av gull
• er den første og den siste, han som var død og er blitt levende
• har det skarpe, tveeggede sverd
• har øyne som flammende ild og føtter som bronse
• har de sju Guds ånder og de sju stjerner
• er Den hellige og sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som åpner så ingen kan stenge, og stenger så ingen kan åpne
• er Amen, det trofaste og sannferdige vitnet, opphavet til alt som Gud har skapt

Om du syntes at noe av det som ble sagt om Jesus i kapittel 1 går igjen her i de såkalte "sendebrevene", så har du observert rett. Gud gjentar gjerne det som er viktig. Han sier noe om det han har makt til å gi til dem som seirer, og det han gir forteller noe om hvem han er.

"Den som seirer, vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel, og aldri mer skal han forlate det. Jeg vil skrive min Guds navn på ham sammen med navnet på min Guds by, det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen, fra min Gud – og også mitt nye navn." (Åp 3.12)

I alt profetisk er det kobling mellom her og nå, og evigheten. Det er det som gjør det profetisk; for evigheten sier noe om Guds evige plan og hensikt, og her og nå forteller om hvordan det som kommer får oss til å velge i tråd med det som kommer. Det som bare er om framtida men ikke har betydning for hvordan du lever nå, er ikke profetisk. Det profetiske er et livsnært budskap; ikke livsfjernt. Og slik vil du finne det i hele bibelen. Derfor vil du finne både en gang da og allerede nå også i verset over. Det at det nye Jerusalem kommer ned fra himmelen fra min Gud, har elementer av begge deler. Og denne retningen; at det nye Jerusalem kommer ned fra Gud sies hele 3 ganger i Åpenbaringen. Her og i Åp 21.2 og 21.10. I Åpenbaringen 21 sies det også at byen er Lammets brud. Menighet er ikke noe som primært rømmer til himmelen, men noe som primært har sin identitet, hjem og plass i himmelen, allerede nå, og som bringer himmelen ned hit til jord. Det Gud har lovt oss er ikke at jorden skal forsvinne, men at den skal bli fornyet; en ny jord under en ny himmel, der rettferdighet bor. Denne retningen finner vi også i bønnen vår Far, du som er i himmelen. "Komme ditt rike", betyr ikke: "ta oss bort herifra". Men det betyr: "La din vilje skje, som i himmelen, så og på jord." Vel, vel, sier du. Om vi skal se dette, DA trenger vi Guds hjelp, ass. Nettopp! Det er det vi gjør, og det er det som kommer til å gjøre oss til noe mer enn praktiske ateister. Og det er det som kommer til å få oss slik i trøbbel at vi får trøst av Åpenbaringen, og ikke blir skremt av den. Da kan vi si som Paulus, at vi trøster våre søsken med den trøst vi sjøl har fått ifra Gud. Paulus drev ikke søndagsskole med glansbilder. Han var dønn ærlig. Han sier rett ut at motstanden til tider var mer enn de kunne bære (2. Kor 1), og at de så døden i hvitøyet. Trøsten ble like rik som utfordringene.

Herre, jeg drømmer om et profetisk folk som forstår seg på tidene og skjønner hva vi har å gjøre. Et folk som skjønner at enden ikke kan komme før evangeliet om riket er forkynt som et vitnesbyrd - med bevis (Matt 24.14). Jeg drømmer om en brud som har gjort seg rede - ikke en verdslig, skjøgeaktig, lunken og selvfokusert himmelrømmende. Herre, må du forme i oss en vilje til å stå, lide og kjempe for evangeliet. Herre, fyll oss sånn med tro og gjennombrudd av vi havner i trøbbel for de rette tingene; at det ikke er vår kjødelighet og umodenhet, men vår ydmyke overgivelse og kjærlighet til dine minste. Herre, la evangeliet om ditt rike bli åpenbart for folket ditt, så vi tar ansvar og står i din befalinger, og ikke lager teologi som unnskylder sløvskap og lunkenhet. Herre, før oss ut av forvirring og inn i åpenbaring. Herre, vis miskunn!