Jesus snakker eher om en ild som han skulle ønske alt var tent, men som ikke kan tennes før han har lidd døden på korset og blitt reist opp igjen. I Matteus snakker bibelen om dåpen i Den Hellige Ånd og ild. Vi tenker ofte på ild som renselse og overgivelse, og det er mye i det. Ilden brenner opp det som ikke skal være der. Ilden er et bilde på dom, men ikke utelukkende i negativ forstand. Frifinnelse og godkjennelse er også dom. Når Guds ild tok tak i offeret, skjønte folk i GT at de hadde hatt med Gud å gjøre, slik som Gideon. Det inngir respekt og gudsfrykt, men også tro og håp. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Ilden er et uskillelig element av Guds nærvær. Jesus sier at Den Heligge Ånd skal overbevise om synd, rettferd og dom. Fra vekkelseshistorien vet vi om dem som bar Guds nærvær så sterkt at folk fikk syndenød bare dem var i nærheten av Guds menn og kvinner. I apostelgjerningene ser vi at de kristne var dypt respektert av folket, men de holdt seg samtidig unna dem. Det var som om de sa: De der folkene tuller du ikke med, så med mindre du mener alvor, hold deg unna! Ikke mye "seeker-friendliness" der i gården, akkurat. Og likevel ser at av evangeliet gikk frem med eksponsiell vekst. Evangeliets vitnesbyrd i form av kraftgjerninger, tegn og under på den ene siden, og kjærlighets- og hellighets ilden på den andre siden, gjorde at evangeliet hadde kraftig gjennomslag. Men på ingen måte uten motstand. Det er dette Jesus forklarer i dette avsnittet. Evangeliet med kraft og ild fører til skiller. Det fører til bråk og forfølgelse. Det er ikke et "Jesus står utenfor og fryser. Kan du ikke være så snill å slippe ham inn?" evangeliet vi finner i NT. Det er en proklamasjon av kongen på tronen med en bevisføring som enten overbeviser eller provoserer så kraftig at det maner til voldelig motstand. Jeg leste et innlegg i avisen hvor forfatterne klaget over den militante motstanden fra ateistene og hvor de mente at det var arrogant av ateistene og ha monopol på begrepet "vitenskapelig". Ifølge bibelen skulle vi ikke være sjokkert over å møte en arrogant ateist. Det er helt naturlig. Det som er trist, er alle de arrogante kristne tror de kan klare seg uten Gud, uten hans kraft, og uten hans ild, og som piper hver gang de møter en motstand, en motstand som bare er en vits i forhold det mange brødre og søstre rundt om i verden opplever.
Kjære søsken! Hvor er det vi har rotet oss bort? Hvis vår gudstro ikke er annet en praktisk ateisme, hvordan skal vi da overbevise en ateist? La oss reise opp noen døde, hive folk ut av rullestolene, renske opp i noen døveskoler, legge ned blindeforbundet og ta et kraftig oppgjør med det selv-elskende forbrukersamfunnet og la oss begynne med f.eks. julefeiringen og demonstrere Julens egentlig budskap at Gud gir til dem som ingenting har og ta et oppgjør med "alle dem som har mye sitter og mesker seg og gir blaffen i alle de ensomme"-julen. Med ildens rå kraft og kjærlighet, vil mange våkne til liv og skjønne at denne Jesus er jo jammen ikke bare eventyr. Han er jo virkelig! Noen vil våkne og gi oss motstand, og det vil ikke bare komme fra ateistene. Den tøffeste motstanden vil fort komme fra religiøse som ikke vil vende om fra sløvhet og likegyldighet.
Send vekkelse, Herre, og begynn den med folket ditt. Uten åpenbaring farer folket vill. Uten apostolisk grunnvoll som er Kristus og ikke om Kristus, er det ikke mye den rettferdige kan gjøre. Guds folk trenger å komme tilbake på grunnvollen - Kristus - den Salvede, så de igjen begynner å gjøre Jesu gjerninger. Herre, send din ild! Rens folket ditt fra materialisme og likegyldighet. La oss få tjene deg og ikke Mammon. Reis opp apostoliske-profetiske tjenester som er gitt til å utruste folket ditt til å leve nytestamentlig kristenliv. Hvor arbeid og menighet går hånd i hånd, og kunstige skiller rives ned. Hvor apostler blir og utruster og sender andre like mye som de selv blir sendt. Hvor menighetsliv blir erobrende og nye forsamlinger startes over en lav sko. Hvor et hellig kaos gjør at ingen av oss tenker at dette er vårt eller noe vi kan ha fantasi om å få "kontroll" over, men hvor vi i desperasjon roper til deg om visdom til veien videre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar