Jeg var på vei hjem ifra en veldig oppbyggelse og spennende skattejakt. Flere hadde fått oppleve Guds kraft til legedom og fått ord ifra Gud som bekreftet både at Gud ser dem og hva han ser av sine gaver og utrustning i dem. Alltid lærerikt å være på eventyr med Gud. På vei over Nordhordlandsbroen får jeg en tilskyndelse - kjør via Salhus. Jeg tenker: "Hvorfor det, Gud? Kommer de til å skje en ulykke på veien?" Ingen svar, men tilskyndelsen forlot meg ikke, så jeg kjørte via Salhus. Det kan jo ikke skade, men samtidig var jeg litt spent på hva Herren hadde på tapetet.
Ned i bakken skjer det som ofte skjer på denne strekningen. Det kommer en, nei to biler imot. Da må man rett og slett rygge. Vi har en bil med litt store speil, så jeg rygger etter speilene og peiler meg inn på kantstrekene på hver side, slapp bilene forbi og kjørte videre. Idet jeg kjørte sa den hellige Ånd til meg: "det var det jeg ville vise deg". Atte? Jeg hang naturligvis ikke med. Ville han vise meg at jeg må rygge når det kommer biler imot - det var jo litt av en åpenbaring. "Hvordan rygget du?" spurte Herren meg. "Jeg brukte begge speilene," svarte jeg - litt fornøyd med at jeg har lært å rygge etter speil. "Ja, for du har ikke øyne i nakken, har du vel?" svarte Herren. "Du må stole på det du ser i speilet, ikke sant?" Jo, det kunne jeg kjapt være enig i. "Og du brukte begge speilene. Ikke bare det ene," fortsatte Herren. "På den smale veien ser du begge veikantene i speilene og du kjører derfor midt på veien - du er i balanse." I løpet av noen sekunder, tok den hellige ånd meg igjennom et lynbibelstudie på speil. Det står noe om det i 2. Kor 3 og i Jak 1. "Spennende!" Jeg mediterte litt på dette. Det ene snakker om Åndens nærvær. Herren er Ånden, og der Ånden er Herre, der er det frihet. Det handler om å være i Guds nærvær og erfare Gud ansikt til ansikt - som i et speil og bli forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet. Det er det ene speilet. Det andre speilet er når vi ser i Guds ord hvem vi er - hvem Gud har gjort oss til i ham - og enda viktigere - hva han tenker å være i oss. Fokuset er på ham, ikke på oss. Dersom vi lever ut vår nye identitet, så lever vi helhjertet. Hvis ikke vi omsetter vår nye identitet i handling, så lurer vi oss selv, vi blir han som så seg i speilet og så glemte han med en gang hvordan ha så ut. Jeg tok poenget. Vi må ha både Ordet og Ånden, Gud er Ordet, og han er Ånden. Vi kan ikke velge ut deler av Gud - han lar seg ikke dele. Da blir vi som den som bare har ett speil, og vi har ikke balanse, vi får et veldig begrenset syn å navigere etter, og vi kan ikke stole på vårt naturlige syn - vi er helt avhengige av speilene Gud har gitt oss. "Jeg formidler meg i Ordet - det vil vise deg hvem er jeg, og hva jeg vil gjøre i og gjennom deg, men jeg formidler meg også gjennom Ånden, gjennom nærværet, så du erfarer meg, og du skjønner at det du leser ikke bare er ord, eller bare for noe en gang da, men det er noe for akkurat nå - Ordet er også et nå-ord - det skaper det som det nevner gjennom Åndens kraft og virke. Noen neglisjerer erfaring - de kan være såre fordi de ikke har opplevd så mye og reagerer negativt på andres vitnesbyrd om slikt. Men sannheten er at de trenger erfaring med min Ånd, ellers blir de bokstavtreller og de farer vill. Andre neglisjerer Ordet, de tenker de har erfart så mye og at Ånden gir veiledning. Han gjør det, men han gjør det gjennom Ordet de har lest og studert. Både Ord og Nærvær krever tid og disiplin. Du har lært å rygge etter speil fordi du har øvd og brukt tid på det. Bibelen sier søk meg. Det betyr søk meg både i Ordet og i Ånden. Disse hører sammen og virker alltid sammen. Du må ikke skille det jeg har forent. Du må bruke begge speilene som jeg har gitt. Folket mitt lider fordi de bruker kun et knippe med redskaper, mens redskapsskjulet er fullt. De er blitt som menigheten i Korint, der de sa: Jeg holder dem til den, og jeg holder meg til den, mens apostelen prøvde å vise dem: Alt hører dere til! Et puslespill med bare halvparten av brikkene, blir ikke til et bilde - speil taler om bildet. Jeg vil gi dere hele bildet, så dere ser med åndelige øyne og kan leve slik jeg vil."
Tenk at jeg ikke hadde sett dette før. To steder i det nye testamente taler om speil og om hva vi ser. Det er ikke teori, verken ordet eller Ånden, men det handler om livet vårt, om hvordan vi lever. "Men det er mer," sa Herren. "Begge avsnittene bruker ordet frihet". Jeg har den fordelen av at jeg har litt klisterhjerne, så jeg har mye av det nye testamentet i hodet. Jeg så med en gang hva han mente. Ja, så sannelig. "Der Herrens Ånd er, der er det frihet", og: "den som ser inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det." Oi! Dette ble jo bare mer spennende. Tenk at Gud tok meg rundt Salhus for at jeg skulle rygge, og så lære av det jeg erfarte i en samtale med Pappa Gud. Ånden som taler om åpenbaring i Skriftene. Jeg undret meg over Guds allsidighet når han taler til oss. Så både Ordet og Ånden er det som gir frihet. Vi finner ikke frihet bare i det ene - vi må ta til oss og erfare begge deler, i en vandring med Gud i hverdagen. Spise av Ordet, og drikke av Ånden. Uten mat og drikke, duger helten ikke. Og Ånden er det hjelper oss å leve ut Ordet slik at det ikke bare blir noe vi lagrer i hodene våre, slik at det blir liv og åpenbaring. Men om vi ikke lever i Ordet, så vil vi begrense Ånden i det han vil hjelpe oss inn i, for han har ikke noe å minne oss på - det Jesus har sagt. Så vi må lese og studere, og vi må lære utenat Skriftsteder, så han kan peke og vise hva Ordet betyr i vår hverdag. For det er livet det handler om, er det ikke? En tro uten handling er død. Om vi ikke gjør gjerninger som er omvendelsen verdig, så har vi vel ikke vendt om, eller?
Herre, må du hjelpe oss å bruke begge speilene og alt du har gitt oss, så vi kan lære deg å kjenne, og leve fullt ut det livet du har gitt oss og som du har kalt oss til å leve. Hjelp oss ikke å bli ensporet og ensidige i vandringen med deg, så vi holder oss det vi tenker er trygt i ene grøften, men at vi kan vandre midt på veien fordi både Ordet og Ånden veileder oss og viser oss din vilje i våre liv. Herre, dette er mer enn bare oss; det er snakk om at du skal få din vilje på jord, at ditt herlige navn skal bli åpenbart gjennom folket ditt. Herre, vis oss din store barmhjertighet, og lær oss Herre i din tålmodighet, på tross av våre lærevansker. Vi fortjener ingen ros, bortsett fra den som kommer ved din nåde. Må du se i nåde til oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar