Ikke pynt på det overfor Gud i prøvelser. Få det ut! (Salme 38-40)

David hadde rikelig erfaring med å stå under stort press og så døden i hvitøyet flere ganger. Press over lang tid gjør noe med det indre livet. En opplever at til og med små feil, kan føre riktig galt av sted. En kan bli veldig oppmerksom på egne feil og tilkortkommenhet som årsak til elendigheten en står i (salme 38). Anklagene står i kø, både i ens eget hjerte og utenfor. Det kommer en forsiktighet og taushet over en som ikke er gudelig og som gjør smerten bare større (Salme 39). Da er det bedre å si som David, som appellerer til Herren: "Det er du Herre som kan gjøre noe med det presset jeg opplever. Det er ditt verk, for du står over alle ting." Det kan høres ut som om David anklager Gud, men så lenge hjertet er å lære Gud å kjenne, så lever Far i himmelen godt med det. Også Job utfordret Gud og kom godt ifra det. Perfekt teologi betyr niks og nadas for Gud om hjertet roper i smerte. Davids taushet som han beskriver i Salme 39 var motivert av redsel for at de lovløse rundt skulle ha noe å utsette på ham. Det er en lovisk tilnærming som ikke fører noe godt med seg. Du kan ha et perfekt ytre, og være langt borte fra Gud. For det er hjertekontakten Gud vil ha, også når vi strever med å se den "faderlige fornuften" og både sier og gjør ting som er utenfor det vi tenker er korrekt. Stort press over tid kan føre til depresjon og angst, hvor en handler irrasjonelt. David smakte også noe av dette, vi kan lese det ut av noen av salmene han skrev og av bibelhistorien. Men som gjorde David til den Guds mann han var, var nettopp det vi leser her i Salmene. Han delte hjertet sitt med Herren i alle situasjoner og alle sinnsstemninger. Det at Gud kaller David en mann etter Guds hjerte skulle gi oss stor trygghet og frimodighet når vi ser alle de "rare" bekjennelsene i salmene. Bekjennelsene er viktig, vi er den forkynneren vi hører mest, men gudsforholdet rekker mye lenger enn korrekt bekjennelse. Veien ut av avstand, sinne, opprørthet og bitterhet over livet, går gjennom å legge alt fram for Gud, slik Paulus oppfordrer oss til i Fil 4. Gi det til Ham! Ikke pynt på det. Om du vil si det som det er, så vil Gud også si det som det er. Du får de vonde tankene og følelsene ut, og det gir rom for Guds alternative tanker om situasjonen. Å be i tunger er effektivt når vi kjenner det brenner der inne, men vi sliter med å finne ord. Da lar vi hjerte og ånden tale til Gud. Bibelen sier at sinnet ikke har nytte det. Det rare er at det gir en effekt. Når hjertet får slå seg til ro fordi en har øst det ut for Gud i et språk sinnet ikke forstår, så klarner tankene også. For vi er ånd, sjel og legeme. Dette hører sammen og påvirker hverandre. Noen ganger når ting er ille, har jeg satt på lovsangsmusikk og bare latt meg betjene. Det er vår tids salmer, hymner og åndelige viser av folk som synger og spiller av hjerte for Herren. Så kommer en sang som uttrykker akkurat det jeg kjenner på, og jeg kjenner en forløsning i ånd og sinn. Det er alltid en salme i bibelen som uttrykker det du opplever. Er du en samler av lovsangsmusikk, så vil du ha et repertoar av nye salmer, med mange forskjellige uttrykk, og som er i samme profetiske strøm som salmene. For salmene er opprinnelig sang og musikk, ikke bare tekst. En kan profetere på instrumenter, ifølge bibelen. Flere steder kom Ånden over profetene når det ble spilt på instrumenter. Livet og livet med Gud er så dynamisk. Det er perioder og faser i livet, og ingen av dem er bortkastet. En kan tjene Gud og takke Gud under alle forhold. Også når presset truer med å gjøre oss tause, eller når en skriker i smerte, har Gud sitt nådige smil og hans velvilje i møte med oss. Ikke blir gleden mindre og hengivenheten større når Guds løsning og mirakler kommer vår vei. Jeg ropte til Herren, og han svarte meg. Han dro meg opp av de veldige vannmassene og satte min fot på fast grunn. Herren har vært god mot meg, og nådig alle mine dager. Hva kan jeg annet enn å prise ham med min munn og med mitt liv (Salme 40).