Ordet og lovsangen (Salme 119.54; 164; 172; 175)

Dine forskrifter, dine lover, ditt levende ord skal være mine sanger hvor enn jeg holder til, sier salmisten (119, 54). La tungen synge ut ditt ord, for alle dine bud er rettferdige (119, 172). Bibelen oppfordrer oss til å grunne på Guds ord. Å meditere på Ordet innebærer å gjenta for seg selv, opp igjen og opp igjen, helt til det sitter i ryggmargsrefleksen og det blir en del av oss. Ordet i form av sang og noen ganger også med musikk, er en slik form for meditasjon. Sanger som er født av Ånden bærer Ordet og åpenbaring i seg. Sannheter om Gud og sannheter om oss selv. Vi taler Ordet til oss selv, og vi minner Gud - i form av takk og lovprisning, men også bønn. Går det an å synge bønner? Selvsagt! I alle former og varianter. I sanger proklamerer vi sannheter inn i det himmelske - vi bekjenner Guds ord innfor hans trone. Gjennom alle vekkelser, så er sangene født i vekkelsene vært noe av bærebjelken i det Gud har gjort mellom sitt folk. Sangen og Ordet i sangen er profetisk - vi synger om det Gud gjør og det han tenker å gjøre - og idet vi synger det ut, blir det Gud gjør enda mer virkelig i livene våre, og vi blir en del av det Gud gjør i samfunnet rundt oss.

I hvor stor grad sangene vi hører på og bruker er virkelige gode sanger, avhenger også av innhold og tekst. Jeg vet at lovsang rommer mer enn dette, for det går an å profetere på instrumenter, også, og hans nærvær kan bli formidlet på en sterk måte. Men Ordet i sangen er noe som vi lett kan ta med oss i hverdagen vår, og som kan hjelpe oss å meditere på Guds ord.

Sju ganger om dagen lovsynger jeg deg for dine rettferdige lover (119, 164). Salmisten som i salme 119 er så levende opptatt av Ordet og sitt forhold til Ordet, ser vi lever dette ut også i sang. Jeg merker det for min egen del at jeg plutselig kan stemme i mitt i kontorlandskapet, eller på vei til et møte:

Jeg har en Fader i det høye,

 som Fader-omsorg for meg bær (2x)

Jeg kjenner på Fars omsorg for meg når jeg synger det, og kjenner hans nærvær og hans kjærlige hånd over meg. Livet har ikke alltid vært en dans på roser. Det har vært virkelige tunge tider hvor jeg kunne oppleve at alt jeg verdsatte i livet med Herren var stjålet fra meg. De få gangene det kunne være noen lyspunkt, så var i sangen til Gud at det skjedde, og når vendepunktet kom, så var det i et øyeblikk med lovsang på ørene, og teksten i lovsangen som profeterte om et intimt og nært forhold til Gud som bare gikk i oppfyllelse der og da. Det nære forholdet til Gud ble gjenopprettet, og redskapet Gud brukte var sangen, og Ordet i sangen. Salmisten sang syv ganger om dagen. Hvor mange ganger synger vi?

Jeg har observert opp igjennom årene troende som blir stresset dersom vi ikke har nok skriftlesing og bibelstudie på samlingene våre. For dem representerer fokus på bibelen og på læren selve fundamentet og tryggheten i troen. For dem gir det ikke mening å synge den samme sangen 10-12 ganger i en samling og vente på Herren. Livs- og troskrise har lært meg at nettopp det å holde fast på den sangen som gav meg så mye før krisen inntraff, var det som hjalp meg å holde ut. Fins det ikke andre måter å meditere på? Selvsagt gjør det det, men bibelstudie og meditasjon er ikke nødvendigvis samme ting. Det er en apostel som har sagt at du ikke kjenner Ordet før Ordet har forandret deg. Forholdet til bibelen er ikke basert på forholdet til en bok, men livsforvandlende åpenbaring av hvem Gud er. Vi har en sykdom i vår vestlige sivilisasjon, og det er beundring for det intellektuelle. Vi elsker å studere for å få kunnskap, og i vårt samfunn er kunnskap velstand og makt. For noen er det slik at det at vi holder og åpner bibelen, selve symbolet på at vi er kristne, og vi overser det faktum at en hel del troende ikke eier en bibel. Men det de eier er åpenbaring i hjertet, og en overgivelse til det lille de har lært som langt overgår det som er vanlig i våre vestlige menigheter. Når slike troende synger og ber, er det med en slik intensitet at en skulle tro det stod om livet. Og for dem gjør det akkurat det.

Om lovsang representerer manglende fokus på Ordet i livet ditt, så har du enten omgitt deg med sanger uten innhold, eller så har du laget en motsetning som ikke finnes i bibelen. For all del, det finnes sanger som ikke er god på innhold. En av dem er en sang som dessverre ofte er brukt i starten av samlinger:

Han har gjort meg glad, han har gjort meg glad. Jeg fryder meg for han har gjort meg glad.

Om dette var en sang man brukte på slutten av en samling, etter at folk har blitt helbredet, satt fri og frelst, så kunne den nok ha hatt sin funksjon. Men jeg har observert at folk flest trenger litt mer kjøtt på beinet i forhold til hvorfor er jeg så glad? Gode tekster som proklamerer det sentrale i evangeliet, tenner gleden, tenner håpet, setter fokus på noe annet enn den stressende uken og unger som lagde bråk før vi skulle på gudstjenesten og vi voksne som mistet besinnelsen og brukte kjeft. Vi trenger profetiske sanger. Vi trenger sanger som formidler det vi tror, det vi håper på. Vi trenger sanger som setter ord på det Gud gjør imellom oss akkurat nå. Vi trenger sanger som gir trøst, og sanger som utfordrer og renser. Det vi ikke trenger en en biblistisk forståelse som i realiteten underkjenner av det Gud gjør mange steder i den tredje verden. Ordet er deg nær i din munn og i ditt hjerte. Det er Ordet som forandrer som betyr noe. Det er Ordet levd ut i hverdagen som er en bærebjelke i Guds rike. Det fins bruk av bibelen som i realiteten blir en fattig erstatning for det Guds rike egentlig dreier seg om. Vi trenger mer tid til meditasjon på Ordet, hvor vi venter på Herren og spør: Hva betyr dette i praksis for meg idag og de neste ukene framover? Da vil også bibelstudier få sin rette plass.