Jesus og Det nye testamentet representerer på mange måter en revolusjon i forståelse mer enn bare glidende utvikling. I GT ble du uren og du tok i en spedalsk. I NT blir den spedalske helbredet og ren om du som kristen berører dem. Forskjell? Enorm! Paulus slår fast at GT er bokstaven som slår ihjel, mens NT er Ånden som gir liv. Ordet er fremdeles viktig, men Åndens liv og åpenbaring tolker ordet, så vi ser legemet og ikke bare skyggen. Vi snakker om Ånden i Ordet. Jesus er Ordet i kjøtt og blod. Det finns ikke noe mer nøyaktig tolkning av Ordet enn Jesus, hans liv og gjerninger. Gjerninger taler, og de taler sterkere enn bare ord. Paulus sier at de kristne i Korint er Kristi brev til verden. Skrevet i levende hjerter og et Åndens verk. Vi er ikke ment å fungere på noen annen måte enn Jesus. Kristne betyr Kristuslik. Det er hans kjærlighet omsatt i hans gjerninger. Vi kan tjene hverandre i kjærlighet med den livsglede han gir, og gleden over å få tjene andre er vitnesbyrdet og mirakelet i seg selv. Jesus vasket disiplene føtter. En enkel handling, men den gjorde stor forskjell. Men vi lurer oss selv om vi stopper her. Ingen kan lese beretningen om Jesu liv og tjeneste uten å bli slått av undring av alle miraklene. Jesu sa at mange gjerninger har Far gitt ham å gjøre, så de skulle undre seg. Jesus hadde et vitnesbyrd som var sterkere enn ord: undergjerninger. Han sier at om ikke annet, så tro meg for undergjerningenes skyld. Altså sier Jesus at undergjerningene er den sterkeste trosformidleren, mer enn ordene. Som bibelkristne sliter vi med å akseptere dette. Vi har ofte et behov for å gi Gud en liten bibeltime. Troen kommer gjennom det budskapet vi hører (Rom 10). Og det er sant. Vi trenger å få undergjerningene forklart. Når Peter står fram på pinsedag og forklarer tilhørerne hva som skjer, så er det nettopp dette han gjør. Med ord forklarer han undergjerningene og bruker det til springbrett til å forkynne evangeliet. Ord og gjerning går hånd i hånd i Guds rike. "Helbred de syke og si: Guds rike er kommet nær!".
Men Hva sier vi kristne i Norge? Sier vi med Peter og Johannes: se på oss! Eller legger vi an en religiøs mine og sier: se ikke på oss, se på Jesus. Det ville være dårlige nyheter. Kjøp det største teleskopet du kan få og se om du ser ham. Det er ikke evangeliet. Han har bestemt seg for å åpenbare seg igjennom sine umyndige små, de som er enfoldige nok til å ta ham på ordet. Vi trenger et folk som sier med Jesus: "om vi ikke gjør var Fars gjerninger, så tro oss ikke. Men om Far holder vitnemøte gjennom våre liv, så tro hans gjerninger. La den undrende holdning bli litt til og hør hva vi har å fortelle: Jesus fra Nasaret er verdens frelser, han er Messias - menneskesønnen som er salvet til å være frelserkonge. Han er den som døde for vår synd og som Gud reiste opp fra de døde og gjorde til Herre over alt og alle. Det dere nettopp har sett er en demonstrasjon av hans gode herredømme." Det er to grunnleggende ting kristne mangler i Vesten. Tegn og under og forfølgelse. Bibelen sier at alle som vil leve gudfryktig, skal bli forfulgt. Så hvorfor opplever vi ikke forfølgelse? Fordi vi er så like verden i vår vantro. Det er ingenting med oss som provoserer noen som helst. Det blir litt bråk når vi tar til motmæle mot abort og homofili, men er er så tydelig i mindretall at det innebærer ikke noen reell trussel. Ikke en gang reservasjonsmulighet får vi til. Dersom vi hadde renset alle de "spedalske" (les kreftsyke) på sykehusene våre, så skulle det blitt en annen låt. Den eneste i Norge som har vært på tiltalebenken for å helbrede de syke er Svein Magne Pedersen. Han så en HIV positiv bli HIV negativ. Og det var litt for mye for den intellektuelle eliten - de som tror at de kan intellektualisere bort Gud. Man finner alltid en paragraf: kvakksalverloven - og det er jo alltid noen som ikke blir helbredet og er misfornøyde. Forfølgelse trekker oss nærmere hverandre og Herren. Vi skjønner at vi er svake, og i vår svakhet skinner Guds styrke - slik har det vært gjennom hele vekkelseshistorien, og slik vil det bli også i Norge når det bryter løs. Tegn under og mirakler sammen med tydelig, klar og utfordrende forkynnelse vil få sinnene til å koke i de få som faktisk er ateister. Og Guds folk vil bli helliggjort og renset fra egengodhet og bedagelighet.
Men tilbake til tro gjennom gjerning. Allerede holder Gud hvert menneske ansvarlig på bakgrunn av sin skapergjerning. Ikke et ord, bare handling. "Men Gud du har jo ikke sagt noe til meg om dette?" Gud svarer: "Å, jo: det faktum at du fins er nok. Du visste at det fantes en skaper." Det er bare her i Vesten at vi er hjernevasket nok til å slå fast at vi ikke kan vite om det fins en skaper. For alle fornuftige er det en selvfølge. Men Gud vil si mer gjennom det han gjør. Han har flere undergjerninger på lager. Deg og meg, tjenende i hans veldige kraft. Ser du det for deg? Er det en levende drøm i ditt hjerte. Ber du som de første kristne?
"Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere forkynne ditt ord med frimodighet. Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved din hellige tjener Jesu navn." (Apg 4.29)
Herre, reis opp ditt folk til din standard. Reis deg et vitnesbyrd om din storhet. Gjør det gjennom oss, Gud!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar