"Gud er ikke bare god, han er streng, også," var det en som sa på et møte jeg var på nylig. Uttalelsen setter fingeren på en spennvidde i Gud som kan være vanskelig å forholde seg til. Uttalelsen som jeg har referert inngir den tanken at Gud ikke er god når han er streng. Men bibelen sier ikke "god eller streng", men "god og streng". Hos Gud er ingen skiftende skygge eller humørsyke. Han er 100% seg selv hele tiden, det er ingen brist i hans karakter.
Jeg har hørt også hørt uttalelser som at bibelen sier at "Gud er kjærlighet" og ikke "Gud er autoritet", og tilsvarende andre veien at utgangspunktet for misjonsbefalingen er Jesu absolutte autoritet, ikke hans absolutte kjærlighet. Når vi holder på slik, kommer vi i skade for å putte noe inn i bibelen som bibelen ikke sier. For bibelen sier ikke at Gud ikke er autoritet, den sier bare at Gud er kjærlighet, og den ber oss om å gjøre folkeslag til disipler med utgangspunkt i Jesu makt. Det å dele opp Guds egenskaper på denne måten gir ingen mening. At Gud er kjærlighet, betyr det at hans makt opphører? Selvsagt ikke! At vi skal gjøre disipler på grunnlag av Jesu allmakt, betyr det at Guds kjærlighet ikke er drivkraften? Det faller på sin egen urimelighet. Jesu døde for oss fordi han elsket oss, og hans forsoning og kjærlighet er drivkraften i alt vi gjør. Tro, håp og kjærlighet vil så igjen, og størst av dem er kjærligheten. Vi kan gjerne heie på vår favoritt, men Gud forandrer seg ikke av den grunn. I salmene som vi leser ser vi at Guds makt og miskunn hører sammen. Det er to ting David hadde hørt fra himmelen. Han har makten, og at all miskunn tilhører ham. Hva betyr det? Jo, at Gud er 100% allmakt og 100% miskunn.
Om det er slik at Gud alltid er like god og streng på samme tid, så er det likevel sider ved Gud i større grad leder oss til ham. Bibelen sier at det er Guds godhet som driver oss til omvendelse. Det var når Peter så Jesus redde den konkurstruede fiskebedriften hans gjennom "Jesus Miraculous Fishing Society" at Peter falt på kne og erkjente sin synd og sin urenhet. Vi leser i neste salme at David blir grepet av Guds makt og herlighet i helligdommen. Men hva var det som ledet ham dit? Hva var det som tillot ham å komme så nær Gud at han ble grepet av Guds storhet? Jo:
For din miskunn er bedre enn livet.
Mine lepper skal synge din pris.
Slik vil jeg velsigne deg hele livet
og løfte hendene i ditt navn.
Det var Guds miskunn som drev David inn i Guds nærvær og som åpnet døren for ham inn dit. Det er ikke noen annen vei for mennesker til Gud enn gjennom hans miskunn. Det står om ham som bare fikk en talent at han i frykt for Guds strenghet gravde talenten ned for han var redd for å miste den. Hva var Jesu reaksjon på denne tilnærmingen? Jo, holder du deg unna av redsel for Guds strenghet, så er det nettopp hans strenghet du vil møte. Paulus sier at den som holder seg til Guds godhet, vil få erfare nettopp det: Guds godhet. Vi møter mennesker som ikke vil ha noe med en Gud å gjøre som er rede til å kaste folk i helvete. Det tragiske er at de en dag vil møte akkurat det de ikke vil forholde seg til. De lar Guds strenghet overskygge hans godhet. Vi ser at Israelsfolket ikke ville at Gud skulle tale til dem, men lot Gud tale til dem gjennom Moses. Gud sa at dersom dette var uttrykk for sann Gudsfrykt, så hadde det vært bra. Men historien viser oss jo at det var det slett ikke. Sann gudsfrykt drar deg nærmere til Gud, slik som David som skuer Guds herlighet og makt i tempelet. Det er vanskelig ikke å bli grepet av Gud når han møter oss med sin miskunn og viser sin storhet, og det forandret livene våre. Samtidig er det mulig å ta imot Guds nåde forgjeves. Historien om Lot er et eksempel på det. Gud berget ham, men hans manglende vilje til å gjøre det Guds vilje, gjorde at frukten av livet hans ble Moab og Ammon, fiender av Guds folk gjennom alle tider. Et "bare nåde" evangelium hvor disippelskap, lydighet og dom blir tonet ned, er ikke i tråd med evangeliet. I det nye testamente ser vi tydelig at Guds dom var en del av nytestamentlig menighetsliv. Både historien med Ananias og Safira og brevene til menigheten i Korint viser oss dette.
Igjen møter vi en spennvidde i Gud. Uten Jesus og hans nåde kan vi ikke gjøre noen ting. Paulus sier at ved Guds nåde er han den han er. Samtidig sier han at han har arbeidet hardere enn de alle. Hva mener han med det? At det er fint med Guds nåde, men egentlig er det opp til oss? Både ja og nei. Guds nåde er hans initiativ i livene våre. Spørsmålet er hvordan vi gir respons, det er vårt ansvar. Det Paulus sier er at han hadde en større respons til Guds nåde enn de andre, og det bekreftes også at det han sier i neste setning: "det vil si, ikke jeg, men Guds nåde som er med meg."
Det som også er viktig å legge merke til når vi omtaler Guds allmakt, er at han ikke er en Gud som har ferdigprogrammert alt sammen og så trykket på knappen. Det vi vet, er at Gud vil få sin vei i det store bildet - en ny jord under en ny himmel hvor rettferdighet bor. Men han har samtidig skapt mennesket i sitt eget bilde, med egen fri vilje. Derfor er ikke alt som skjer Guds vilje. Guds vilje er at alle skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. Men likevel er ikke "troen alles sak". Det er noen som kommer til å gå fortapt mot Guds vilje. Det at vi er skapt i Guds bilde og har skaperevne og kreativitet slik Gud har det, betyr også at Gud gjerne vil høre oss. Forholdet til Herren er knyttet til lydighet, men ikke blind lydighet. Jesus sier at han ikke kaller dem slaver, men venner. Hva er forskjellen? Slaven gjør bare det som herren hans sier uten å forstå det større bildet. Venner deler hjerte og drømmer med hverandre. Jesus sa: "for jeg har kunngjort dere alt." Abraham nærmet seg Gud og "forhandlet" om å berge Sodoma og Gomorra. David kom opp med idéen om å bygge Herrens hus, og Gud poengterte at han ikke hadde sagt noe om det tidligere. Moses fikk Gud til å omgjøre dommen om å utslette det opprørske Israelsfolket. Alt er uttrykk for Guds drømmer og hjerte, og Gud lar seg ikke presse til noe utenfor hans plan og hans vesen. Men han er likevel opptatt av å høre hva vi mener. Jo mer vi er grepet av ham og hans hjerte, så dypere blir dialogen. Det er utrolig hva Gud er villig til å gjøre for venner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar