Les anmeldelsen i deler
Hva er egentlig nøyaktighet?
Hva er en nøyaktig og korrekt bibeloversettelse? Det er en del diskusjoner rundt dette, som for en stor del er veldig bra. Men det er også etablert en del misforståelser. For det er ikke gitt at en "ord-for-ord" oversettelse dermed egentlig er en mer nøyaktig gjengivelse av den gammelhebraiske/arameiske (GT) og koine/gammelgreske (NT) - teksten. Alle språk har sine spesielle uttrykk - de kalles idiomer. Disse kan være veldig forskjellige fra språk til språk. Engelsk “promise the moon” er på norsk “love gull og grønne skoger”. Du har sikkert hørt uttrykket “a piece of cake” - vi bruker det faktisk i Norge, nettopp fordi det ikke har noen tilsvarende uttrykk på norsk. Dette er en hodepine for alle som skal oversette fra et språk til et annet. Hva gjør en dersom det konseptet med ord og forståelse ikke finnes i det språket en skal oversette til. Særlig i semittisk kultur og språk finnes det konsepter og selvfølgeligheter som for oss er veldig fremmede. Med vi er vant til å dikte med rim, så finnes ikke det i bibelen. Semittisk diktning benytter heller aliterasjon (bokstavrim) og parallellisme, hvor en setning enten underbygger og fyller ut en annen eller utfyller den ved å uttrykke det rake motsetningen.For den som skal oversette tekster fra språk og kulturer som er veldig annerledes enn vår egen, er spørsmålet hvor mye en skal hjelpe folk til å forstå dette. Her kan det være ulike tilnærminger, alt fra å oversette ord for ord og bruke fotnoter, til at en gjengir ulike alternativer direkte i teksten til at en gjør noen valg og heller lar oversettelsen representere en av mange oversettelser. Det er noen som ønsker å forholde seg til den oversettelsen en har som B I B E L E N. Det som står her er det som finnes. Dette er Guds ord. Punktum. Det er en veldig tilforlatelig og enkel innstilling, men det blir en overforenkling. En må da ha en tro på at de som har oversatt har vært under samme inspirasjon som de som skrev det opprinnelige. Hvem skal da avgjøre hvilke oversettelser og herunder oversettere som ikke er inspirert? Sier vi ikke en med slik innstilling at noen mennesker er autoritative på samme nivå som de første apostlene? Jeg ville ha vært forsiktig med å gi en oversetter eller en oversettelse en slik posisjon. For den som skal ha et overordnet læremessig ansvar imellom Guds folk, så må det kreves noe mer - en må etter mitt syn sette seg noe grundigere inn i saken.
Det finnes flere måter å gjøre dette på. En kan ha tilgang til flere oversettelser på flere språk som en behersker. En vil da oppdage at det finnes ulike oversettelsertradisjoner - lesemåter. Ingen av disse har noe å si for det helt grunnleggende i kristen tro - men variasjonene er der. En nyttig øvelse i forhold til kristen lære er nettopp å se hva det er som er helt grunnleggende, og hva det er som er mer perifert. Det er mye teologi det krangles om som egentlig ikke har så mye med Jesu liv og tjeneste å gjøre og herunder lite å gjøre med fullførelsen av det oppdraget vi har fått. Vi kan krangle om når Jesus kommer igjen og hva han da blir å gjøre. Ulike endetidssyn har til dels med ulike valg av oversettelser og lesemåter å gjøre. Men noen teologiske diskusjoner er ikke spesielt fruktbare. En kunne egentlig bare slått fast at det er mulig å lande på ulike konklusjoner når det kommer til ulike temaer. En annen sak er forholdet mann/kvinne og herunder hodedekke. En kan gjøre dette til en stor sak, eller så kan en velge å si at: vel, her må det være opp til hver enkelt å lese og gjøre seg opp en mening og gi frihet for troende til å velge å leve ut sin overbevisning. I forholdet mann/kvinne er det et større problem at en krangler og aldri blir enige enn hvem som til syvende og sist har siste ordet. For dersom forholdet går i stykker - som dessverre også skjer mellom troende - hvem har det siste ordet, da? Kanskje sentrale temaer i kristen tro som tjenerskap, ydmykhet, kappes om å hedre og ære hverandre, strengt tatt veier tyngre enn teologiske diskusjoner om ordning og underordning - og om hvem som kan stå på en talerstol? Selve talestolen står det jo ikke noe om i bibelen, så den er iallefall ikke bibelsk, hvis en skal bli riktig så pirkete.
Det å forholde seg til flere bibeloversettelser og kanskje til og med begynne å bruke verktøy som interlinearer (viser både opprinnelige ord på originalspråket og tekst på engelsk/norsk - ord for ord) og bibelkommentarer, kan gjøre en litt mer ydmyk i forhold til mindre sentrale teamer i bibelen - en skjønner at det finnes ulike måter å lese teksten på. Det er veldig dumt om vi ikke kan være enige om at Jesus sto opp ifra de døde den tredje dagen og at han døde for våre synder (1. Kor 15). Da har vi et seriøst problem. Men det er mye annet vi fint kan være uenige om uten at det nødvendigvis har så mye å si for fellesskap og menighetsliv.
Personlig har jeg lest en rekke oversettelser og bruker en hel del andre til oppslag. Jeg har forsøkt å sette disse opp i en skala, hvor The Message i den ene enden er en mer ren parafrase, mens en interlinear i den andre enden, er det nærmeste en kommer den originale teksten uten at en dermed behersker språket direkte på egenhånd. Youngs Literal Translation er en slags interlinear, men uten det originale språket. Ikke spesielt lettlest, for så si det slik, men et fint supplement. Det er faktisk enkelte bibelvers som blir tydeligere og mer korrekt i YLT hvor oversettelsestradisjoner roter seg bort og forkludrer seg som egentlig er veldig tydelig og greit. I den grafiske oversikten under har jeg forsøkt å plassere de oversettelsene jeg kjenner på en skala - hvor interlinear er det som er nærmest grunnteksten - det originale språket, og hvor “idiomatisk” oversettelse - en tolkingsoversettelse - en slags gylden middelvei - befinner seg i midten, og hvor parafrase befinner seg til venstre på skalaen. De såkalte “konkordante” - ordrette - oversettelsene består av de engelske ESV, NKJV, NASB og de norske NB88/07 og Bibelen Guds Ord (BGO). De engelske er plassert noe nærmere “nær grunntekst” fordi en kan se hvilke ord som er lagt til for å skape meningsfylte hele engelske setninger, men de norske ikke gjør dette. Disse finnes også i enkelte bibelapp'er en del engelske oversettelser med ordene lenket opp mot greske, hebraiske og arameiske ord, så en kan gjøre oppslag i medfølgende ordbøker, og til og med gjøre oppslag i teologiske ordbøker. Det er nemlig slik at når Ånden har lært oss åndelige ord, så er det enkelte ord som betyr veldig mye i bibelen. Nåde, gr. charis, er et slikt, og trofast paktskjærlighet, hebr. chesed, eller bare fred, hebr. shalom, er noen andre. Teologiske ordbøker vil ofte se hvordan et enkelt ord er brukt i hele bibelen og for nytestamentlig gresk, så vil en ofte se hvordan ordet er brukt i septuaginta, som er den greske oversettelsen av GT. Fenomenalt for gravere og granskere som meg, og kanskje en opplevd uttilgjengelighet og nærmest uinteressant for andre.
 |
| Plassering av ulike oversettelser i en skala - "tolkning/parafrase" vs. "nær grunntekst/ord for ord". Trykk på bilde for å få det i en større og mer lesbar variant |
Et eksempel - fattig i ånden
Jeg har funnet at en parafraseoversettelse noen ganger bare treffer spikeren på hodet i forhold til å uttrykke intensjonen med den opprinnelige teksten:“You're blessed when you're at the end of your rope. With less of you there is more of God and his rule.” (Matt 5:3, The Message)
“God blesses those who are poor and realize their need for him” (Matt 5:3, NLT)
“What wealth is offered to you when you feel your spiritual poverty! For there is no charge to enter the realm of heaven’s kingdom.” (Matt 5:3, TPT)“Fattig i ånden” er et Jesus-uttrykk (idiom) som gir rom for ulik tolkning. Akkurat slik som “promise the moon” gjør. Hva menes det? Vi kan ane hva som menes; men det er ikke ment bokstavelig. For Jesus sier ikke at den som har minst åndelig sett til enhver tid, er den som er velsignet. Han sier at den som er mest sulten åndelig sett, er velsignet. Derfor sier han også: “Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten” (Matt 5.6). Det ligger også i det som er antitesen: “for Guds rike er deres”. The Passion Translation peker på denne antitesen - “wealth” vs “poverty”. Det er flere slike antiteser i dette avsnittet - “sørger” vs “trøstes” og “hungrer“ vs ”mettes”. Blessed eller salig er et ord som rommer så mye - en kunne ha brukt en hel setning på det, og det er det som The Passion Translation har gjort, og til og med da, rommer ordet for blessed eller salig mye mer. I noen sammenhenger kan det faktisk være meningsfylt å skrive en hel setning for et enkelt ord, hvis målsetningen er å få fram det egentlige og opprinnelige innholdet.
Det som The Message får tydelig frem er at en alltids kan komme i en situasjon der en kjenner på fattigdom - det er bare å forsøke å møte et behov som er stort nok. Til slutt henger du i enden av repet - i forhold til din kapasitet og evner. Når du skjønner at du på ingen måte strekker til, så vender du deg til Gud og det blir mindre deg og mer Gud i møte med verdens utfordringer og elendigheter. Det som er Jesu budskap i sum er ikke at dersom vi bare er lut fattige, sørger, sulter, blir forfulgt og er ydmyke, så blir alt så meget bedre, sånn isolert sett. Jesu budskap er at det er en tilveiebringelse som heter himmelriket, eller Guds rike som langt oppveier vår fattigdom, vår sorg, vår hunger og våre ydmykelser. Dersom det var slik at Jesus mente at vi skulle bare være fattige, fordi åndsfattigdom var et mål i seg sjøl, så virker hans budskap til menigheten i Laodikea litt merkelig:
“Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken. Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se. Jeg refser og irettesetter alle dem jeg har kjær. La det bli alvor og vend om!” (Åp 3.17-19)Det er ikke slik at Jesus skryter av menigheten i Laodikea fordi de er så god på leve ut bergprekenen. Nei, nei. Han oppfordrer dem tydelig til omvendelse. Og han sier her direkte at hans målsetning er at de skulle bli reelt åndelig rike. Når Jesus i bergprekenen snakker om sin menighet som en by som ikke kan skjules, så er det en menighet som er full av “fattig i ånden” og “ydmykhet”, og likevel noe som er så synlig at det er en ledestjerne for samfunnet rundt. Men om menighet begynner å dreie seg om oss sjøl, så kan vi synes at dette er gode greier, mens vi realiteten ikke ser vår egen situasjon, fordi Guds rike i kraft (1.Kor 4) som en forandringsagent for vårt og andres liv egentlig ikke tar plass fordi det ikke er plass - vi er så fulle på oss sjøl og bryr oss mindre om alle utfordringene som vår tro og erfaring med kongen i Guds rike, var tenkt å løse.
Vi har altså brukt bibel til å forstå bibel. Vi har brukt “summen av ditt ord er sannhet” (Sal 119.160) og belyst noe som ikke uten videre er lagt ut i detalj og klarhet. Vi har sett at i lys av hele Jesus sitt budskap om riket, så dreier seg saliggjørende åndelige fattigdommen seg om å ha den rette målestokken i livet: Jesus. For da er alt mulig for den som tror. Har du et stykke igjen før du er der? Vel, da er du salig om det tar dette inn over deg, så du hungrer og tørster etter rettferdighet, så ikke bare du kan få rett over den onde, anklageren, men også andre som sliter under hans terrorregime. Det er en saliggjørende måte å leve på, alltid å strekke seg, som Paulus sier at han alltid strekker seg etter det som ligger foran - å se mer og mer av oppstandelseskraften inntil det står ferdig alt sammen (Fil 3). Det er ikke slik at en oversetter bibelen i et teologisk vakuum. Det finnes ulike tradisjoner som preger hvordan en oversetter. Noen pakker inn sider av bibelen som andre heller vil pakke ut og fremheve. The Passion Translation fremhever Guds kraft og undergjerninger i større grad enn andre oversettelser - og slik sett er den litt enestående.
Er god tilgjengelighet et onde i Guds øyne?
Er det forbudt å oversette verset idiomatisk og tydeliggjøre hva som menes? Det er det ulike meninger om. Noen er puritanske i forhold til Skriftene. De burde gått på koine- og gammelhebraiskskole - så de kunne lese originalen. Å forholde seg til bare en oversettelse gir iallefall ikke mening. For min del er jeg glad for at det finnes bibler som også de kan få noe ut av, som ikke opplever at å forstå noe ut fra lesing er det enkleste på jord, slik det er for hun jeg er så heldig å være gift med. Jeg velger å forstå Guds intensjon med Skriftene ut fra følgende fakta: Gud gjorde seg så umak med å oversette seg sjøl og Ordet sitt til oss mennesker at han like godt lot det Ordet blir menneske, så vi ikke skulle være i tvil. Derfor sier Skriftene: “Ordet ble kjøtt og tok bolig i blant oss”. Ellers slik The Message sier det:“The Word became flesh and blood,Hvis Ordet - i kjøtt og blod - befinner seg i nabolaget, så er det blitt rimelig nært, ikke sant? Jesus sier om Skriftene at:
and moved into the neighborhood.” (Joh 1.14)
“You are busy analyzing the Scriptures, frantically poring over them in hopes of gaining eternal life. Everything you read points to me, yet you still refuse to come to me so I can give you the life you’re looking for—eternal life!” (Joh 5.39-40, TPT)Jesus slår fast at Skriftene handler om ham. Skriftenes hensikt er å bli kjent med en person - Jesus Guds Salvede og gjennom ham bli introdusert til Gud Far og Gud den hellige Ånd. Teologi er fint, men ikke det endelige målet i seg sjøl. I motsetningen til Koranens Allah, så er bibelens Gud veldig interessert i å gjøre seg sjøl tilgjengelig. Så bibelen blir oversatt og det aksepteres som greit, mens dersom en blir muslim, så skal en helst lære seg arabisk så en studere koranen på originalspråket. Ser du forskjellen? Så hva da? Skal vi bare kjøpe idiomatiske oversettelser og parafraser? Vel, jeg tenker det kan være lurt å ha begge deler. Nytestamentlig menighetsliv er ikke noe som i originalen spredte seg fordi noen satt og skrev av Septuaginta (gresk oversettelse av GT) og brev fra apostlene og spredte det rundt mest mulig. Det var de færreste som eigde en bibel, og derfor ble det vektlagt at en leste fra Skriftene i gudstjenestene. Og likevel: De virker som de lyktes bedre på det europeiske kontinentet da enn vi gjør nå, og det må være et tankekors. For Skriftpuritanistene er sikkert forklaringen at det nå finnes så mange ulike oversettelser, slik jeg ble forklart av de gamle pinsevennene jeg var sammen med som nyfrelst. Der var det nemlig slik at bibelselskapets oversettelse var en slik “frafallsbibel”, og at det var veldig flott at jeg hadde en sånn riktig god gammel bibel fra 1930 som det stod I og eder i, istedenfor det mer moderne dere. Det er jo dem som helt seriøst tror at den gamle King James oversettelsen er inspirert og at det ikke kan bli vekkelse dersom det ikke prekes ut fra den. Gløm grunnteksten. Den holder ikke. Men uansett oversettelse, så tror jeg dette dreier seg mer om viljen til å ta Skriftene på alvor der den er overtydelig, heller enn å diskutere detaljer rundt om det står “fattig i ånden” eller “henge i enden av repet”.
The Passion Translation - hvordan er den?
Som du kan se av skalaen, så har jeg plassert The Passion Translation mellom New Living Translation og The Message. Den er ikke like langt i retning av parafrase som The Message, og det er flere grunner til det.
- The Passion Translation holder seg i mye større grad til den originale ordlyden enn The Message
- The Passion Translation forsøker å sette kursiv på setninger og ord som den legger til for å forklare, underbygge den originale teksten, slik at en skal kunne skille.
Når jeg sier forsøker så er det fordi den langt fra er konsekvent på dette, og som oversettelse er det dens største svakhet. Som en bibelkommentar med kommentarene i selve bibelteksten, så er The Passion Translation svært god og et veldig kjærkomment supplement til The Message og andre varianter som Amplified Bible (som har ulike lesemåter i parantes). Som oversettelse er den alt fra “helt på kornet” til akkurat sånn passe. Det er ikke alle ekstra setninger og vendinger som er lagt til som gir like mye verdi i form av tydelighet ut fra grunnteksten; er min opplevelse. Noen ganger blir det veldig mange ord - og så er det slik at vi opplever sånt forskjellig. Uansett: du vil på ingen måte havne på ville veier ved å lese The Passion Translation. Den er godt teologisk fundamentert, og den er litt leken i måten den pakker ut betydningen av ord og vendinger i grunnteksten. Det kan være forfriskende å lese, og jeg merker den fungerer best når jeg bare kan lese uten å tenke så mye på hva andre oversettelser sier. Det er tydelig at den som oversetter har en dyp relasjon til Jesus og er en som elsker evangeliet og Skriftene. Det er bare det at jeg har slitt litt med å få det til bare å lese og nye, og det er ikke nødvendigvis The Passion Translation sin feil. Som oversettelse er The Passion Translation er det mannen som står bak oversettelsen hevder at den er: Et supplement som har sine styrker og svakheter. Det er iallefall en ærlig innstilling til eget arbeid. Om formålet var å studere Skriftene, så ville jeg hatt andre oversettelser enn denne å basere studiene på, men det ville jeg uansett alltid vil anbefale. Når det kommer til nøyaktighet, så kan en med rette hevde at The Passion Translation er mer nøyaktig enn mange av de tradisjonelle på de virkelig viktige områdene. Eksempelvis oversetter gr. Christós ofte med Den Salvede, i motsetning til de tradisjonelle som følger katolsk praksis og transkriberer med Kristus - bortimot helt gjennomført. Dersom en skulle ha brukt samme oversettelsesmetode som er benyttet ved å si at Den Salvede blir erstattet med Kristus, så hadde Joh 1.1 sett slik ut: “En arche en ho logos. Kai ho Lógos pros ton theón.” Gav det ikke mye mening? Da gir det ikke mening å oversette Christós med Kristus, heller. For det er ingen oversettelse. En kunne like gjerne ha sagt “TjakkaBakka”. For apostlene var det så viktig å formidle både erfaringen og det forståelsesmessig konseptet med å være salvet av den Salvede, at de ikke valgte å finne opp et innholdstomt ord når de skulle formidle dette videre til sine greske tilhørere. Derfor sier Johannes:
“Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias! (gr. Mesias) » – Messias betyr «Den salvede» (gr. Christós) ”. (Joh 1.41)
Bibelselskapet skal ha skryt for at i det minste oversetter korrekt i dette verset. Den Hellige Skrift (NB-88/07) har her: “det betyr Kristus”. Det er som en ikke vet om en skal le eller grine. Lenger kommer en ikke i retning av å bryte med forfatterens intensjoner for å følge en bokstavforståelse, heller en oversettelse, innhold og åpenbaring. Bibelen Guds Ord følger samme mønster, men har i det minste en fotnote som sier at dette betyr “Den Salvede”. Det er mye snakk om noe som en kaller erstatningsteologi. Det skal visst nok være at en har erstattet Israelsfolket som Guds folk med de kristne. Men lenger i en fornektelse av bibelens jødiske opphav og den hebraisk-profetiske roten enn å fordekke hele den bibelske Messiasforståelsen, kommer en ikke. For den sanne jødiske Messiasforventningen har en profetisk rot. Det skal komme en profet som Moses (5. Mos 18.15). Messias, hebr. Mashiah betyr Den Salvede - og uten en profetisk-fyrstelig-prestelig salvelse som den David hadde, så har du bare noe helt annet enn det som er det jødiske bakteppet for forståelsen av Messias. For løftene i GT er at det skal stå frem en konge-prest-profet som David. En av de mest tragiske periodene i Israels historie beskrives slik som dette:
“I de dager kom det sjelden ord fra HERREN, og av syner var det få.” (1 Sam 3.1)
Davids kongedømme var et profetisk høydepunkt i Israels historie, og det begynte med Samuel, som var et mirakelbarn (født som et resultat av bønnesvar). Det ironiske var at den religiøse eliten i Israel var på et slikt lavmål når Jesus trådte frem i sin Messianske tjeneste, at de ikke klarte å se skogen for bare trær. De var opptatt av politikk og makt - det profetiske lå godt begravd - det handlet om skriftforskning og teologidiskusjoner mer enn om salvelse og realisering av løftene. Gud visste godt om dette og hadde til og med planlagt for det, men det kunne like gjerne har vært oss. Det jødiske folket betalte en pris for at evangeliet om Guds nåde skulle åpenbares for fullt i en vid skala, og vårt kall er at vi skal leve ut evangeliet om Guds rike på en så sterk måte at det skal gjøre det jødiske folket misunnelig (Rom 11) og slik bringe dem til frelse. Gud har latt dem tjene oss - og det har kostet dem mye. Nå er det vår tur til å tjene dem, og måten Paulus sier det skal skje på - er at vi lever overgitt og helhjertet - ordet Paulus bruker er “fylde” og i Ef 4 så snakker han om hele Den Salvedes fylde som er kalt til å vokse opp til. Vi kommer aldri til hele Den Salvedes fylde uten at vi får det jødiske folket med oss, men vi må ta vår del i det - slik at det hedningsfolkenes fylde kommer på plass og i funksjon. Det som er ille, er at vi som kaller oss kristne, et ord som kommer ifra gr. christianós og som betyr en salvet, også har forlatt den profetiske arven og holder på i samme ånd som fariseerne og de skriftlærde. I denne sammenhengen er The Passion Translation et kjærkomment alternativ av en oversettelse, for der mange tradisjonelle oversettelser mer pakker inn Guds inngripen og mirakler, så pakker The Passion Translation det ut. Mye av bibelens beskrivelser av mirakler er jo så tydelig, at det nær sagt ikke går an å pakke det inn. Prøv å fjerne mirakler fra evangeliene og apostelgjerningene og se hva du har igjen. Men spesielt i salmene og også i brevlitteraturen, er dette tydeligere i The Passion Translation.
The Passion Translation oversetter ikke Christós med Den Salvede konsekvent, men ofte nok til at leseren forstår at Jesus Kristus egentlig er Jesus Den Salvede. Det kan være at en har tenkt at en skal se sammenhengen mellom den tradisjonelle skrivemåten og den opprinnelige og korrekte, og noen ganger finner en både Kristus, Messias og Den Salvede, hvor den greske teksten har kun har Christós. Jeg hadde nok foretrukket at en hadde vært konsekvent, slik en ser det i oversettelsen "The Voice Bible", men jeg skjønner hva en vil oppnå - en vil bygge bro mellom det tradisjonelle og en ny måte å lese det nye testamente på. En oppnår noe, og mister noe - slik er det med alle valg en blir fort blir tvunget til å gjøre i en oversettelse. Etter mitt syn er det å pakke inn det jødiske opphavet for Messias - Guds Salvede - i oversettelsen av det nye testamente med ordet Kristus, et grovt teologisk overtramp. Betydningen av Christós er ikke perifert - ting som ikke betyr så mye. Dette er det mest sentrale med hele bibelens budskap - med hele evangeliet om Guds rike - med hele den nytestamentlige “Guds rike”-forståelsen. Det er rett og slett Antikristelig - skjønt en hel del personer har oversatt etter beste evne og ut fra åpenbaring og overbevisning, og vi står i en takknemlighetsgjeld for alt arbeidet som er gjort for å gjøre bibelen tilgjenglig på vårt eget språk. Det er likevel litt underlig å lese hvordan enkelte teologer omtaer The Passion Translation. Jeg har lest noen kritikker av The Passion Translation. De som kritiserer har en del gjennomtenkte poenger, og personen bak The Passion Translation svarer også godt for seg på tiltale, for hans hovedpoeng er: Ingen oversettelser er perfekte. Og det kan jeg skrive under på etter å studert skriftene også på originalspråket (mest koine, nytestamentlig gresk) over flere tiår. Det er som er trist, er at en kan tillate seg å sitte på sin høye skriftpuritanske pidestall og kritisere andre for unøyaktighet og mangel på konsistens, og så har en sjøl bommet så grovt på noe det som er det mest sentrale i hele bibelen: hvem Jesus er - Guds Salvede.
Noen utvalgte godbiter ifra The Passion Translation (og du har kanskje noen helt andre favoritter)
Dette er noen godbiter. Alt jeg vet om The Passion Translation er at nå har jeg lyst å legge den litt bort for så å komme tilbake til den. For min del har det blitt litt krevende å holde fremdrift fordi jeg har lest så mange oversettelser og kjenner tekstene, spesielt i det nye testamente, så godt at en hele tiden ender opp med å undersøke både her og der når en for en såpass annen ordlyd. Jeg er “en graver” på godt og vondt. Det har kommet mye godt ut av dette, men nå ønsker jeg for en periode å lese uten å ende opp med å grave og studere hele tiden. Det er godt med variasjon.
- Innledning og kommentarer i Åpenbaringsboken: helt nydelig! Skikkelig Jesusfokusert og i tråd med intensjonen og den egentlig tittelen.
- Åp 1.1: “This is the unveiling of Jesus Christ, which God gave him to share with his loving servants what must occur swiftly.” (min fremheving i kursiv. Dette er nøkkelen til å forstå boka - en skal lete etter Jesus - for det er han som er i sentrum)
- Jude 1:19-21: “These people cause divisions and are followers of their own natural instincts, devoid of the life of the Spirit.
But you, my delightfully loved friends, constantly and progressively build yourselves up on the foundation of your most holy faith by praying every moment in the Spirit. Fasten your hearts to the love of God and receive the mercy of our Lord Jesus Christ, who gives us eternal life.” - 2. Tim 2.1: “Timothy, my dear son, live your life empowered by God’s free-flowing grace, which is your true strength, found in the anointing of Jesus and your union with him!” (min fremheving i kursiv, sammenhengen mellom Den Salvede og Den Salvedes salvelse som vi får del i).
- Acts 14.3: “Many trusted in the Lord, for he backed up his message of grace with miracles, signs, and wonders performed by the apostles.”
- Apg 11.26: “Together Saul and Barnabas ministered there for a full year, equipping the growing church and teaching the vast number of new converts. It was in Antioch that the followers of Jesus were first revealed as "anointed ones" ”. (min fremheving i kursiv. Korrekt oversettelse av christianós).
- 1. Joh 1.1-3: “We saw him with our very own eyes.
We gazed upon him and heard him speak.
Our hands actually touched him,
the one who was from the beginning,
the Living Expression of God.
This Life-Giver was made visible
and we have seen him.
We testify to this truth:
the eternal Life-Giver
lived face-to-face with the Father
and has now dawned upon us.
So we proclaim to you
what we have seen and heard
about this Life-Giver
so that we may share and enjoy
this life together.
For truly our fellowship is with the Father
and with his Son, Jesus, the Anointed One.” (nydelig avsnitt i bibelen og nydelig tolkning). - Romans 1.1-6: “Paul, a loving and loyal servant of the Anointed One, Jesus. He called me to be his apostle and set me apart with a mission to reveal God’s wonderful gospel. I write this letter to all his beloved chosen ones in Rome, for you have been divinely summoned to be holy in his eyes. May his joyous grace and total well-being, flowing from our Father and the Lord Jesus Christ, rest upon you.
My commission is to preach the good news. Yet it is not entirely new, but the fulfillment of the hope promised to us through the many prophecies found in the sacred Scriptures. For the gospel is all about God’s Son. As a man he descended from David’s royal lineage, but as the mighty Son of God he was raised from the dead and miraculously set apart with a display of triumphant power supplied by the Spirit of Holiness. And now Jesus is our Lord and our Messiah. Through him a joy-producing grace cascaded into us, empowering us with the gift of apostleship, so that we can win people from every nation into a faithful commitment to Jesus, to bring honor to his name. And you are among the chosen ones who received the call to belong to Jesus, the Anointed One.” (min fremheving i kursiv, ulike oversettelser av Christós, og kreativ og helt innenfor bibelsk vri på nåde og fred hilsningen). - Ef 3.14-20: “So I kneel humbly in awe before the Father of our Lord Jesus, the Messiah, the perfect Father of every father and child in heaven and on the earth. And I pray that he would unveil within you the unlimited riches of his glory and favor until supernatural strength floods your innermost being with his divine might and explosive power.
Then, by constantly using your faith, the life of Christ will be released deep inside you, and the resting place of his love will become the very source and root of your life.
Then you will be empowered to discover what every holy one experiences—the great magnitude of the astonishing love of Christ in all its dimensions. How deeply intimate and far-reaching is his love! How enduring and inclusive it is! Endless love beyond measurement that transcends our understanding—this extravagant love pours into you until you are filled to overflowing with the fullness of God!
Never doubt God’s mighty power to work in you and accomplish all this. He will achieve infinitely more than your greatest request, your most unbelievable dream, and exceed your wildest imagination! He will outdo them all, for his miraculous power constantly energizes you.” (en utpakking av den greske teksten helt på grensen til parafrase, men vakkert). - Ef 1.17-22: “I pray that the Father of glory, the God of our Lord Jesus Christ, would impart to you the riches of the Spirit of wisdom and the Spirit of revelation to know him through your deepening intimacy with him.
I pray that the light of God will illuminate the eyes of your imagination, flooding you with light, until you experience the full revelation of the hope of his calling —that is, the wealth of God’s glorious inheritances that he finds in us, his holy ones!
I pray that you will continually experience the immeasurable greatness of God’s power made available to you through faith. Then your lives will be an advertisement of this immense power as it works through you! This is the mighty power that was released when God raised Christ from the dead and exalted him to the place of highest honor and supreme authority in the heavenly realm! And now he is exalted as first above every ruler, authority, government, and realm of power in existence! He is gloriously enthroned over every name that is ever praised, not only in this age, but in the age that is coming!
And he alone is the leader and source of everything needed in the church. God has put everything beneath the authority of Jesus Christ and has given him the highest rank above all others.” (helt innenfor idiomatisk oversettelse, og veldig vakkert). - 1 Peter 2.9-10: “But you are God’s chosen treasure —priests who are kings, a spiritual “nation” set apart as God’s devoted ones. He called you out of darkness to experience his marvelous light, and now he claims you as his very own. He did this so that you would broadcast his glorious wonders throughout the world. For at one time you were not God’s people, but now you are. At one time you knew nothing of God’s mercy, because you hadn’t received it yet, but now you are drenched with it!”
- Hebrews 1.1-3: “Throughout our history God has spoken to our ancestors by his prophets in many different ways. The revelation he gave them was only a fragment at a time, building one truth upon another. But to us living in these last days, God now speaks to us openly in the language of a Son, the appointed Heir of everything, for through him God created the panorama of all things and all time.
The Son is the dazzling radiance of God’s splendor, the exact expression of God’s true nature—his mirror image! He holds the universe together and expands it by the mighty power of his spoken word. He accomplished for us the complete cleansing of sins, and then took his seat on the highest throne at the right hand of the majestic One.” (helt innenfor idiomatisk og veldig vakkert). - Hebr 12: Kan ikke ta med hele teksten her. Les gjerne hele kapittelet!
- Sal 145.5-7: “Your magnificent splendor and the miracles of your majesty
are my constant meditation.
Your awe-inspiring acts of power have everyone talking!
I’m telling people everywhere about your excellent greatness!
Our hearts bubble over as we celebrate the fame
of your marvelous beauty, bringing bliss to our hearts.
We shout with ecstatic joy over your breakthrough for us.” - Sal 145:11-12: “They will tell the world of the lavish splendor of your kingdom
and preach about your limitless power. They will demonstrate for all to see your miracles of might and reveal the glorious majesty of your kingdom.” (min uthevelse i kursiv). - Sal 143.8-11: “Let the dawning day bring me revelation
of your tender, unfailing love.
Give me light for my path and teach me, for I trust in you.
Save me from all my enemies, for I hide myself in you.
I just want to obey all you ask of me.
So teach me, Lord, for you are my God.
Your gracious Spirit is all I need, so lead me on good paths
that are pleasing to you, my one and only God!
Lord, if you rescue me, it will bring you more glory, ” - Sal 126.3-4: “Yes, he did mighty miracles and we are overjoyed!
Now, Lord, do it again! Restore us to our former glory!
May streams of your refreshing flow over us
until our dry hearts are drenched again.” - Sal 106.25: “They grumbled and found fault with everything
and closed their hearts to your voice.” - Sal 42.7: “My deep need calls out to the deep kindness of your love”
- Sal 20:6: “I know God gives me all that I ask for
and brings victory to his anointed king.” - Ordspr. 28.25: “To make rash, hasty decisions
shows that you are not trusting the Lord.
But when you rely totally on God,
you will still act carefully and prudently.” - Ordspr. 24.3: “Wise people are builders—
they build families, businesses, communities.
And through intelligence and insight
their enterprises are established and endure.” - Ordspr. 21.4: “Arrogance, superiority, and pride are the fruits of wickedness
- and the true definition of sin.”
- Ordspr. 19.23: “When you live a life of abandoned love,
surrendered before the awe of God,
here’s what you’ll experience:
Abundant life. Continual protection.
And complete satisfaction!” - Ordspr. 19.11: “A wise person demonstrates patience,
for mercy means holding your tongue.
When you are insulted,
be quick to forgive and forget it,
for you are virtuous when you overlook an offense.” - Ordspr. 17.27-28: “Can you bridle your tongue when your heart is under pressure? That’s how you show that you are wise. An understanding heart keeps you cool, calm, and collected, no matter what you’re facing. When even a fool bites his tongue he’s considered wise. So shut your mouth when you are provoked— it will make you look smart.”
- Ordspr. 17.22: “A joyful, cheerful heart brings healing to both body and soul.
But the one whose heart is crushed
struggles with sickness and depression.” - Ordspr 17.8: “Wise instruction is like a costly gem. It turns the impossible into success.”
- Ordspr. 12.6: The wicked use their words to ambush and accuse,
but the lovers of God speak to defend and protect. - Ordspr. 12.4: “The integrity and strength of a virtuous wife
transforms her husband into an honored king.
But the wife who disgraces her husband
weakens the strength of his identity.”
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar