Jeg kjenner i mitt indre at den hellige Ånd vitner om gjennombrudd som kommer. Det er en slik tirrende forventning og en overbevisning om at det slik det har vært kommer det ikke til å fortsette. Verden og dens skikkelse er i oppløsning, sier bibelen, og noe annet som er av evig karakter er på vei inn.
Teologisk kaos - en historie fra hverdagen
I et møte på arbeidsplassen min hvor vi måtte ta en viktig avgjørelse omkring en driftsoppgradering av vesentlige IT systemer, ble vi enige om å ha første driftsdag fredag før pinse for å gi noe tid til å rette eventuelle feil. Fagsjefen utrykte i møtet at da måtte sentrale personer være i beredskap dersom det gikk "til helvete" selv om det var pinse. Om hun kom på at jeg var en kristen, eller hva det var, er ikke godt å si, men hun kom på at det kanskje var feil retning, så rettet seg selv og sa at det vel kanskje var da det gikk "til himmels". Jeg bare smilte og ristet på hodet og slo fast at teologi ikke var hennes absolutte sterkeste side og hun lo tilbake.Himmelfartsdagen - forberedelse til kristenhetens “Big Bang”
Kristi himmelfartsdag, som vi så fint har valgt å kalle det, var da Jesus steg opp til himmelen og gjorde seg klar til å sende himmelen ned hit. Jeg kan lett tilgi at fagsjefen roter sammen himmelfart-1 (himmerfartsdagen) og himmelfart-2 (pinse). Den ene har retning til himmelen og den andre har retning fra himmelen og fullendes når vi har fullført oppdraget og Jesus kommer til en brud som har gjort seg klar, til et menighet som har fullført oppdraget, og til et hus som kun mangler toppsteinen. Da skal vi alle rykkes opp i sky, vi som lever til Herren kommer. Vi kan kalle det himmelfart-3.Men selv om pinsedag allerede er en realitet for oss idag, og har vært det i over 2000 år, så sier historien noe til oss om hvordan vi kan fortsette å leve i det pinsedag innebar for den første generasjonen av kristne.
Finnes det ikke en enklere måte, Jesus? Hva om du ble værende og tok støyten?
During these encounters, he taught them the truths of God’s kingdom realm and shared meals with them.Det er så mye som vil distrahere oss og ta vår oppmerksomhet - også ting av teologisk betydning. Jesus har gitt oss en misjonsbefaling og et oppdrag. En skulle tro at det da var veldig enkelt å skjønne hva vi skal fokusere på. Men vi har den samme tendensen som vi ser at de hadde her. Vi roter oss bort i endetidsspekulasjoner som Jesus her er veldig tydelig på at det kommer vi ikke til å skjønne før det blir fullendt. I hver eneste undervisningsøkt som Jesus hadde med apostlene og de andre disiplene, så kom spørsmålet opp: Er det nå.... Og hver gang kom Jesus med det samme svaret: Hellig Ånd og kraft til å være vitner - helt til verdens ende. Det nærmest ironiske er et Jesus bruker ordet eschatos, som vi tatt opp i det vi kaller eskjatologi - endetidslære. Det er ikke bare slik at vi skal være vitner til verdens ende i fysisk forstand, men også vi skal se verdens ende i form av en oppfyllelse - en ny jord under en ny himmel, hvor alt ondt er utryddet. Verdens ende er ikke noe negativt - det er jo det vi arbeider imot!
Jesus instructed them, “Don’t leave Jerusalem, but wait here until you receive the gift I told you about, the gift the Father has promised. For John baptized you in water, but in a few days from now you will be baptized in the Holy Spirit!”
Every time they were gathered together, they asked Jesus, “Lord, is it the time now for you to free Israel and restore our kingdom?”
He answered, “The Father is the one who sets the fixed dates and the times of their fulfillment. You are not permitted to know the timing of all that he has prepared by his own authority. But I promise you this—the Holy Spirit will come upon you and you will be filled with power. And you will be my messengers to Jerusalem, throughout Judea, the distant provinces — even to the remotest places on earth!” (Apg 1.3-8)
And Jesus came up and spoke to them, saying, “All authority has been given to Me in heaven and on earth. Go therefore and make disciples of all the nations, baptizing them in the name of the Father and the Son and the Holy Spirit, teaching them to observe all that I commanded you; and lo, I am with you always, even to the end of the age.” (Matt 28.18-20)Hvor lenge er Jesus med i oss i oppdraget som er basert på at han har - ikke kommer til å få - all autoritet i himmel og på jord? Helt til verdens ende. Ordet ende betyr her å fullende - å samle alt. Guds plan er i samle alt i den Salvede (Ef 1.10). Vi har et oppdrag som går til jordens ende og til verdens ende. Hele skapelsen venter på at menigheten skal fullføre et oppdrag som ikke virker mulig å gjennomføre, midt i politisk kaos, uro - med krig og rykter om krig, i opprustning og nedrustning. Aldri før har det levd flere mennesker på jorda, og aldri før har potensiale for å la Jesus få de mange til del vært større. Dette er Guds time. Han ser etter folk som er klar til å mønstres i hæren for fredens evangelium.
Right after he spoke those words, the disciples saw Jesus lifted into the sky and disappear into a cloud! As they stared into the sky, watching Jesus ascend, two men in white robes suddenly appeared beside them. They told the startled disciples, “Galileans, why are you staring up into the sky? Jesus has been taken from you into heaven, but he will come back the same way that you saw him ascend.” (Apg 1.9-11)De håpet i det lengste på et rike slik mange ser for seg tusenårsriket - med Jesus tilstede - og med politiske omveltninger som gjorde alt pratet Jesus hadde om forfølgelse og lidelse om til et skremmeskudd. Men en slik Jesus ble “tatt ifra dem” (Apg 1.22; Luk 24.51). Noen vil fremdeles ha et tusenårsriket som skal fullføre oppdraget. De er fremdeles i det moduset som vi ser Jesus nektet å være med på - å dytte ansvaret bort ifra oss sjøl. Det er veldig behagelig - å tro på sin egen tilkortkommenhet. Fint med misjonsbefalingen, Jesus, men hvis du vil ha den gjort, så får du jommen komme og gjøre det sjøl! Her har vi bare tenkt å velte oss i elendighetens pøl, og prøve å berge oss sjøl. Men den som vil berge seg sjøl, skal miste det som det vil si å være et sant gudsmenneske, sier Jesus.
Bønn omgitt av tilbedelse, takk og lovprisning i en respons til himmelens Jesus: det som bringer himmel til jord
The disciples left the Mount of Olives and returned to Jerusalem, less than a mile away. Arriving there, they went into a large second-floor room to pray. (Apg 1.13-14).Disiplene skjønte hva englene mente. Vi ser det ut fra responsen. De forlot oljeberget og dro til Jerusalem og levde i bønn, lovsang og tilbedelse med glede. En del er veldig opptatt av oljeberget og kan i detalj legge ut om hvordan det blir når Jesus setter foten sin der. Sånne spekulasjoner har jeg ikke så greie på, men jeg vet en ting: Jesus ønsker at all fokus skal være på det som må skje, før Jesus kommer igjen, så skal nok Jesus klare å gjennomføre det han tenker å gjøre når han kommer. Han kommer ikke til å spørre meg til råds og få innsikt gjennom min eminente bibelkunnskap. Jeg vet at mitt oppdrag er å spre evangeliet og at det er en del av at Jesus kommer til jord: at han får mer plass i livet mitt og får frihet til å uttrykke seg gjennom våre fellesskap. Det er ikke bare en gang da, men det er også her og nå, og disse henger sammen. Det er derfor Peter sier at vi kan fremskynde hans komme (2. Pet 3).
Jesus led his disciples out to Bethany. He lifted his hands over them and blessed them in his love. While he was still speaking out words of love and blessing, he floated off the ground into the sky, ascending into heaven before their very eyes! And all they could do was worship him.
Overwhelmed and ecstatic with joy, they made their way back to Jerusalem. Every day they went to the temple, praising and worshiping God (Luk 24.50-53, PT)Det er den samme historien, men det er ulike detaljer vi får med oss. Matteus sier at de falt ned og tilba, men at noen tvilte (Matt 28). Når vi ser på oppdraget de fikk, så kan vi kanskje skjønne det.
Oppdrag og velsignelse går hånd i hånd
Jesus løftet hendene og velsignet disiplene. Det var slik han ble tatt opp til himmelen, og det er slik han vil komme tilbake, for et folk som er klar til å gjøre det disiplene gjorde. For de falt ned å tilba ham - når først englene fikk vekket dem ut av transen. Å, ja! Det var det der. Lovprisning og takk. Tilbedelse og overgivelse. Og så samles i Jerusalem og vente på det han har lovt. Og så: Baaam! De var glade for at Jesus ble tatt opp. De var glade for at det ikke ble noe tusenårsrike-aktig opplegg. De gjorde seg klare til å ta imot himmelen som kom ned. Og de gjorde med glad forventning. Det var ikke sørgemøter for å minnes alle de kjekke tingene de hadde opplevd med Jesus, og nå var det over. Nei, nei! Det var gledesmøter, der de oppglødde hverandre fordi nå skulle det de var trent til 3,5 år bli spredt over hele verden. Come on, guys! Menn og kvinner stod sammen i et felles ansvar. Innbyrdes ansvarsfraskrivelsen fra Edens hage var over. Velsignelsen hadde lydt på ny med Jesu løftede, arrbefengte hender. Gud velsignet Adam og Eva og bad dem legge jorden under seg. Kristi himmelfartsdag og pinse dreier seg akkurat om det. Hva var velsignelsen? Løfte om Åndens dåp. Løfte om hans nærvær og favør: Jeg skal være med dere helt til verdens ende. Og oppdraget: Legg jorden under dere.Guds rike - forventning og framtid
Men de bad utholdende og i enhet. Skal du lykkes med det, så må du skjønne hvem du ber til. Det må bli mer enn monolog - å liste opp folk sine behov. Det må være et fellesskap - en dialog. Og det må være glede. Jesus hadde lært disiplene at motivasjonen for bønn er glede (Joh 16). Tanken på bønnesvar som har skjedd, og tanken på at det profeterer om nye bønnesvar. Jeg ser for meg disiplene snakket om alt de hadde vært med på - ikke med nostalgisk sorg, men med glede og begeistring i en symbiose med forventning. De fortalte vitnesbyrd - i den forståelse at nå skulle det snart ta helt av. Jesus hadde overført riket til dem (Luk 22.29). Og nå var de myndiggjort i ennå større grad enn før. Jesus hadde virkelig tro på dem - ja, jøje meg. Tenk at han overlate dette til oss og være tilstede gjennom sin Ånd. Hvordan kommer det til å ta seg ut? Det må være bra heftig, ass!Pinse - Guds kjærlighetsbombe detonert i flammer av hellighet og tusenvis av mirakelsplinter
On the day Pentecost was being fulfilled, all the disciples were gathered in one place. Suddenly they heard the sound of a violent blast of wind rushing into the house from out of the heavenly realm. The roar of the wind was so overpowering it was all anyone could bear! Then all at once a pillar of fire appeared before their eyes. It separated into tongues of fire that engulfed each one of them. They were all filled and equipped with the Holy Spirit and were inspired to speak in tongues—empowered by the Spirit to speak in languages they had never learned! (Apg 2.1-4)På pinsedag kom det disiplene hadde ventet på fra himmelen. Det var svar på bønnen Jesus hadde lært dem å be: "La ditt rike komme, la din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden." Lovsangen og tilbedelsen fikk en ny dimensjon ettersom de ble fylt av Åndens kraft og ild. Gleden rant fullstendig over i et nytt språk som de ikke forstod, men som alle andre skjønte. Et sikkert tegn på apostolisk vekkelse er når ting skjer som vi sliter med helt å forklare, men som like fullt gjør at vanlige folks oppmerksomhet blir fanget, og de får anledning til å høre budskapet om forsoning og oppstandelse, så kan bli frelst og starte et nytt liv. Vi klarer å sette overskriften på det som skjer: Jesus på tronen og Guds løfter om hans profetiske nærvær. Men om vi er vise, så vil vi skjønne at vi er langt fra å forstå alt som skjer. Vår undring og barnlige latter blir speilet i undringen til dem som ennå ikke tror; vi ler sammen, og vi får en felles erfaring som fører oss begge nærmere Pappa Gud. En apostel jeg har respekt for deler sin undring over at folk går i bakken på butikken bare han er i nærheten. Hva skjedde der, da? Historier fra folk som har blitt helbredet bare ved å være i nærheten. Han sier:
Vi kan bare overskygge mennesker rundt oss med det som overskygger oss. (Bill Johnson)Peter sin skygge - å være i nærheten av Peter var nok til at folk ble helbredet, rapporterer bibelen. Vi må erkjenne at pinsedag dreier seg om mer enn folk som taler i tunger på møter og på sitt private bønnerom. Enn så mye som tungetale er viktig og effektivt verktøy for å stå i kampen og å åpne vår forståelse for den åndelige verden, så er det like tydelig at mange stopper der. De har ikke 3,5 år med tegn, under og mirakler bak seg. Og når ingen andre ser gjennombrudd i dette, så slår en seg til ro med at det karismatiske er for at vi skal føle det litt bedre. Som en ikke-troende sa det etter å ha fått forbønn, og fikk spørsmålet om hvordan det opplevdes: "Jo, de hadde det jo bra, de!" Det er kjærlighet i praksis og utrolig viktig for vår læring at vi spør hvordan folk som ikke er vant til slikt opplever det. Hvordan vi opplever det sjøl er jo egentlig ganske så likegyldig. Dette har så lite med å feel-good å gjøre, sjøl om Gud lover både glede og fred. Jo mer vi erfarer å leve i hans skygge, jo mer skjønner vi: dette har virkelig ikke noe med oss å gjøre. Det handler alt om ham!
Kan det skje igjen?
Men hva gjør vi da, når vår erfaring av det profetiske, av tegn, under og mirakler er begrenset og det ikke bare er å flyte på 3 år med trening fra Jesus' School of Supernatural Ministry? Vi kan alle kjenne på tyngden av ansvar og tilkortkommenhet, gjør vi ikke? For å oppsummere:- Historien mangler vitnesbyrdet om vekkelse og gjennombrudd som ikke har sin rot i en bønnebevegelse.
- Bønn er mye mer enn bønn om behov: Du trenger ikke å overbevise Gud om at han skal handle på dine vegne. Du trenger å bli overbevist om at Gud har autorisert deg til å handle på hans vegne. Derfor:
- Den viktigste bønnen du kan be, er: "Herre, lær meg å be".
- Lovprisning og tilbedelse er en vesentlig del av bønn. De 3 første punktene i Jesus sin bønn handler om det.
- Far
- Du som er i himmelen.
- Hellige navnet ditt.
- Å tømme hjertet ditt fra det som ligger der og trykker og som vi kjenner som en byrde, enten fordi Gud har lagt den der, eller fordi det følger naturlig med fordi vi har relasjoner til folk; det å være ærlig med Gud med det som ligger oss på hjerte, er en vesentlig del av bønn. En sjel fylt av bekymring og press, har ikke plass til mye annet.
- Å høre ifra Gud er en vesentlig del av bønn. Lange monologer for å manipulere "gud" til å handle, er ikke bønn; det er sjamanisme, spiritisme og okkult. Gud er ikke en kraft, bare. Han er en person som svært gjerne vil meddele seg til oss. Obligatorisk del av en bønnestund, er lyttetid.
- Dersom du ber om det Gud alt har gitt, men som du ikke oppdager er innenfor rekkevidde fordi du ikke lytter, så blir bønnesvarene få.
- Å handle på det Gud deler med oss når vi er sammen, er en vesentlig del av bønn. Profetiske handlinger - å gjøre noe fordi Gud har talt - forløser bønnesvar og større innsikt i Guds vei imot bønnesvar.
- Bønnesvar er en vesentlig del av bønn; om vi skal tro Jesus, da, og det bør vi vel kanskje. Gleden ved bønn fellesskap og bønnesvar; ikke at vi kan ha bedre samvittighet. Ber du for å ha bedre samvittighet, så bygger du på din egen rettferdighet, og bønnesvar uteblir. At du blir dårlig av å gå i en ørken uten fellesskap med Gud, er noe annet. Alle dårlige følelser er ikke dermed dårlig samvittighet.
- Praktiser ærekultur ved å holde deg ilag med folk som har et større gjennombrudd på det område du lengter etter å vokse i. Legg misunnelse bort og øv deg i å glede deg over det andre fungerer i. Det er ditt største håp for fremgang for din egen del. Kom sammen og sett mot i hverandre! (Rom 1:12; Hebr 10:25; Kol 2:2)
- Fortell om og om igjen hva Gud har gjort: i vår tid, i vårt land, i vårt nabolag, på vår arbeidsplass, i vårt liv. Hvorfor leser vi bibelen om og om igjen, men kjenner oss ferdige når vi har delt vitnesbyrdet om et nytt gjennombrudd etter én gang? Skjønner vi ikke at bibelen i stor grad er vitnesbyrd fra helt vanlige folk som du og jeg? Israelsfolket som dro ut fra Egypt feiret seieren ved Rødehavet én gang. De så aldri Guds plan oppfylt for sin generasjon. Så hva er poenget? Å leve med Gud her og nå!
- Det er kun dem som gjør det de ikke tidligere har gjort, som vil de det de tidligere ikke har sett. Tro staves: R I S I K O og U B E H A G. Uten nye steg, ingen nye gjennombrudd.
- Lev ansvarlig overfor en bror eller en søster som vil spørre deg jevnlig om hvordan du lever i forhold til det du drømmer om å komme inn i. Det er din drøm, og du vil se den oppfylt, eller hva? En coach som har coachet mange toppidrettsutøvere har sagt at det ikke dreier seg så mye om talent, som hvordan en forvalter talentet; i små valg man gjør hver dag.
- Gudsfrykt og manifestert Gudsnærvær henger sammen. Mens Gudsfrykt og loviskhet er rake motsetninger, er Gudsfrykt og kjærlighet to sider av samme mynt.
Kyrie Eleison!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar