Esters bok er en vakker historie om Guds trofasthet og beskyttelse. Det er også en spenningshistorie på høyt nivå. Guds rike er ikke en kjedelig lang gjesp. Vår fiende er virkelig; verdens elendighet er ikke bare uheldige omstendigheter i et lite hjørne av universet. Bak kulissene pågår en voldsom kosmisk krig. Dette er det kristne verdensbilde. En usynlig verden påvirker den synlige, men de gode nyhetene er at Gud har gitt oss tilgang på selve kommandosentralen til vinnerlaget. De rare nyhetene er at vi forventes å være der. Det å få tilgang dit og det å benytte oss av muligheten, er mye av hva denne krigen handler om. I hvilken grad vi har et kristent verdensbilde eller i realiteten et ateistisk avgjøres av dette éne: om vi er å finne i Guds råd, i Guds kommandosentral; innfor Guds trone i himmelen. Sjefen for Herrens hær gikk inn dit med det blodet som vil kjøpe fri tilgang til alle som vil bytte side i kampen. For dem som har sett Guds rike, er bønn, innvielse, lovsang og faste logisk. Det er ikke bare en panisk handling i en desperat kaotisk verden. Nei, det er én åndelig, rasjonell og helt logisk respons. Paulus snakker om det i Rom 12. På bakgrunn av Guds miskunn, så skal vi stille våre kropper frem som et levende offer. Den engelske Amplified Bible, catcher det greske logikos på en god måte:
"Therefore I urge you, brothers and sisters, by the mercies of God, to present your bodies [dedicating all of yourselves, set apart] as a living sacrifice, holy and well-pleasing to God, which is your rational (logical, intelligent) act of worship." (Amplified Bible - AMP)
Å gi seg til Gud er både logisk og intelligent. Dessverre synes dette for platt for trauste oversettere og de norske oversettelsene bruker ordet åndelig. Men det å bruke kroppen til å koble til en åndelig gudstjeneste - et liv i tilbedelse - er ikke en livsfjern flukt. Det er styrt av øyne som ser Guds rike komme; derfor bønnen: "la ditt rike komme." Ikke bare en gang, da. Nei! Her og nå! "La din vilje skje på jord som i himmelen." I et kristent verdensbilde henger himmel (åndelig) og jord (fysisk) sammen, og et godt sted å studere denne sammenhengen mellom himmel og jord er profeten Daniel, som levde i samme tidsperiode som Ester. Det er ikke bare slik at himmel påvirker vår jord. Det er også slik at det du gjør på jord påvirker himmelen. Som en del av Guds hær, spesielt inviterte direkte inn i Guds kommandosentral, så har du autoritet. Jesus sier at det vi binder og løser på jord, er bundet og løst i himmelen. Hvor skjer dette, da? I himmelen? På Jorda? Svaret er: Ja! Spørsmålet er mer om vi ser ting fra Guds perspektiv så vi vet hva vi skal gjøre, eller om det er slik at uheldige omstendigheter mer binder oss enn at vi binder omstendigheter, og løser ut Guds himmelske svar. Vi kan tenke at Gud ikke helt hva han visste når han gjorde seg avhengige av vår respons, men da har vi ikke skjønt verken Guds eller vår egen natur. Vi er skapt i Guds bilde fordi Gud bare er så raus. Han har gitt oss en fri vilje; for en raushet. Og samtidig: for en risiko for nedsig. Den friheten innebærer at fortapelse er en mulighet. Gud har gitt oss muligheten til å elske. Ingen fri vilje; ingen kjærlighet. Du kan kjøpe en sexrobot; men kjærlighet kan du ikke kjøpe. Den må gis deg frivillig. Kampen det står om er dette: vil mennesker velge å elske Gud tilbake? Hvorfor tror du at djevelen brukte så mye ressurser på å så tvil om Jobs kjærlighet til Gud? Jo, fordi dette er hele Guds kjærlighetsprosjekt. Djevelen vil så tvil og skille mennesker ifra Gud, som vil innebære deres undergang. Hvorfor? Jo, fordi Gud skapte mennesket til å få del i Guds natur, vesen, visdom, innsikt og kraft i en vandring med ham. Alt djevelen ville ha for seg sjøl, fikk vi. Som den nærmeste erkeengelen forstod djevelen Guds plan, og han ble felt av misunnelse. Guds raushet utover ham selv, ble for mye. "What about me" - er djevelens marsjsang. Derfor gjorde han opprør. Han ville stoppe Gud i hans raushet, men det ble hans egen undergang og tap. Han ble hevet ut av himmelen og ned på jord, som ble øde og tom av djevelens mektige raseri. Gud, derimot satte igang det han hadde tenkt; fase 2. Mennesket på en nyskapt jord. Den jord vi bor på nå, er den tredje; den som kom frem etter syndefloden. I syndefloden endret himmelen seg ved at vannvelvingen kollapset, og vi fikk mindre beskyttelse for stråling og lavere levealder. Den fjerde og siste jord under ny himmel blir til når Jesus kommer tilbake. Når Adam ble skapt, var djevelen der ennå, forkledd som en slange. Derfor Adam beskjed om både å vokte og dyrke hagen. Vokte og dyrke er fremdeles vårt modus idag. Vi må vokte hjertet vårt, for livet går ut ifra det. Og vi må dyrke fellesskapet med Far, Sønn og Hellig Ånd og med hverandre. "Er jeg min brors vokter?" kom det trassig ifra Kain etter brorsdrapet. Svaret er åpentbart: Ja! En underordning under Gud; å gi seg seg til et levende offer til Gud innebærer alltid også relasjoner til andre mennesker. Det er her gudsrelasjonen blir veid og prøvd. Den som ikke elsker sin bror, kan heller ikke si at han elsker Gud. Punktum.
Det vi leser om i Ester's bok er en historie ut fra en slikt kristent verdenssyn. Vi møter "what about me"-typen i Haman. Han kan ikke utstå at alt ikke dreier seg om ham og dyrkingen av ham selv. Han sikler egentlig etter kongens egen posisjon, men tjener kongen så lenge det tjener ham selv. Feig og råtten som han er lurer han kongen med på et angrep som han ikke skjønner rekkevidden av. For angrepet er initiert en som står bak Haman - djevelen, og forsvaret er holdt oppe av den gamle av dage; han som holder alle ting i sin hånd. En tap-tap situasjon for Haman og djevelen, og en vinn-vinn situasjon for Gud og hans folk. Og samtidig er det altså slik at utfallet også er avhengige av folk sin repons. En gang jeg hadde lest Ester's bok, spurte den Hellige ånd meg et interessant spørsmål: Hvem er de egentlige heltene i Ester's bok? Jeg var så lykkelig for å få et enkelt spørsmål for en gangs skyld, for mange ganger skjønner jeg ikke hvor Gud vil hen når han stiller meg spørsmål: "Ester og Mordekai, selvfølgelig!" Åndens svar overrasket meg; jeg burde ha skjønt at når han spurte, så var det fordi at det var et viktig element jeg hadde oversett. Han sa:
Herre, takk for din innsikt og åpenbaring. Herre, jeg ber at du skal finne et folk som lar seg mobilisere. Som er villig til å kjempe for hverandre, i bønn, i faste, i innvielse. Herre at vi skal fungere som et legeme, der alle gleder seg ved framgang; om ett lem blir hedret, og alle lemmer lider når ett lem lider. Hjelp oss å være så koblet med du som er hode for din kropp, at vi er i kontakt med hverandre som lemmer på din kropp, Jesus. La oss ikke akseptere fiendes lumske angrep på våre med-lemmer, men mobilisere og skje gjennombrudd. Herre, rens ut travelhet og likegyldighet ifra oss. Herre, salve våre øyne, slik at vi ser dine realiteter; våre muligheter i deg; dine muligheter i oss. Fri oss fra en ateistisk ånd; en tankgang renset fra dine mirakler. Jesus kom, Herre. Herre, kom!
Det vi leser om i Ester's bok er en historie ut fra en slikt kristent verdenssyn. Vi møter "what about me"-typen i Haman. Han kan ikke utstå at alt ikke dreier seg om ham og dyrkingen av ham selv. Han sikler egentlig etter kongens egen posisjon, men tjener kongen så lenge det tjener ham selv. Feig og råtten som han er lurer han kongen med på et angrep som han ikke skjønner rekkevidden av. For angrepet er initiert en som står bak Haman - djevelen, og forsvaret er holdt oppe av den gamle av dage; han som holder alle ting i sin hånd. En tap-tap situasjon for Haman og djevelen, og en vinn-vinn situasjon for Gud og hans folk. Og samtidig er det altså slik at utfallet også er avhengige av folk sin repons. En gang jeg hadde lest Ester's bok, spurte den Hellige ånd meg et interessant spørsmål: Hvem er de egentlige heltene i Ester's bok? Jeg var så lykkelig for å få et enkelt spørsmål for en gangs skyld, for mange ganger skjønner jeg ikke hvor Gud vil hen når han stiller meg spørsmål: "Ester og Mordekai, selvfølgelig!" Åndens svar overrasket meg; jeg burde ha skjønt at når han spurte, så var det fordi at det var et viktig element jeg hadde oversett. Han sa:
"De største heltene var dem som gav respons og fastet sammen med Ester når hun planla å gå inn til kongen; med livet som innsats. Deres liv var også truet av Hamans hat, men ikke så umiddelbart truet slik Ester sitt var. De kunne tross alt forsvare seg, slik de også gjorde. Ester, derimot, som den eneste jøden på slottet, ville vært helt sjanseløs om kongen ikke gav henne velvilje. Hun var villig til å ofre for å berge Guds folk ut av en knipe. Og de som fastet skjønte at i det de var med å berge Ester sitt liv, så hjalp de seg sjøl, også. De var ikke frontfigurer som var i posisjon i samfunnet, slik som Ester. Derfor fikk de ikke seirer og nederlag med så direkte virkning som hun gjorde. Det er lett å faste dersom livet ditt er i umiddelbar fare; det som direkte vedrører deg selv og din situasjon. Men folkets faste og bønn var det som vekket kongen om natten, så han leste krønikene og fant historien om Mordekai trofasthet mot ham. Det var vendepunktet. Fra da av gikk det nedover med Haman, fienden, og hans selvdyrkende stolhet. På Esters avsløring i kongens nærvær var hans utgang beseglet; han ble hengt med skam.
Dem som ikke har synlige posisjoner og likevel innvier seg og ydmyker seg for å stå sammen som ett folk i kampen, er de største heltene, også idag. Det er ikke bare de synlige tjenestene som er helter. De usynlige tjenestene er dem som bærer når det røyner på, og som gjør at de synlige tjeneste med sin funksjon kan hjelpe frem gjennombrudd til framgang for Guds rike og hele Guds folk. De ser, forstår og handler selv når deres eget liv ikke er direkte truet, her og nå."Var Ester viktig? Selvsagt! Mordekai! Absolutt. Men uten folkets respons hadde verken Mordekai eller Ester vært til noe hjelp, og Guds folk hadde lidt under massive angrep. Nå fikk de anledning til å alliere seg med folkegrupper i perserriket og trusselen ble kraftig redusert. Vi har lett for å fokusere på de godt synlige i historien, mens alle dem som var med å påvirke utfallet blir fort glemt. Jeg har aldri hørt en undervisning ut fra Ester som den som den hellige Ånd gav meg. Men budskapet som Ånden gav meg, er utrolig viktig. Det er bare dersom vi fungerer sammen som ett folk og lar oss mobilisere at vi får gjennomslag. Det er mye rop på kristne ledere; om svikt og dårlig lederstil. Men hvor er bønnestøtten? Hvor er innvielsen og villigheten til å faste for hverandre? Vi faster knapt når det er krise i eget liv; hva da når det er andres liv; framgang for Guds rike der vi ikke er direkte påvirket? Jeg tror på omvendelse og innvielse. Jeg drømmer om menigheter som har dette som en fast syklus i menighetslivet; at det går sport i å ha perioder hvor en spesielt innvier seg; perioder som kan skape nye og varige vaner. Det handler om å leve i den vekkelsen Gud har gitt oss; fra pinsedag av og til nå. Jeg tror at dersom vi ikke snur og søker Gud for fremgang for Guds rike, så kommer vi til å gjøre det fordi vi havner i situasjoner som jødene gjorde på Esters tid. Gud lar ting skje for å vekke oss ut av et liv i der vi på grunn av velstand er fornøyd med at ateistismens demoner styrer ballet. Guds ord advarer oss mot å styres av velstand. Den er her idag, og kan være borte i morgen. Hvor er da vår trygghet?
Herre, takk for din innsikt og åpenbaring. Herre, jeg ber at du skal finne et folk som lar seg mobilisere. Som er villig til å kjempe for hverandre, i bønn, i faste, i innvielse. Herre at vi skal fungere som et legeme, der alle gleder seg ved framgang; om ett lem blir hedret, og alle lemmer lider når ett lem lider. Hjelp oss å være så koblet med du som er hode for din kropp, at vi er i kontakt med hverandre som lemmer på din kropp, Jesus. La oss ikke akseptere fiendes lumske angrep på våre med-lemmer, men mobilisere og skje gjennombrudd. Herre, rens ut travelhet og likegyldighet ifra oss. Herre, salve våre øyne, slik at vi ser dine realiteter; våre muligheter i deg; dine muligheter i oss. Fri oss fra en ateistisk ånd; en tankgang renset fra dine mirakler. Jesus kom, Herre. Herre, kom!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar