Det er de som hevder at de profetiske i GT disse i Esek 39 skal tolkes bokstavelig, eller så fornekter vi bibelen. Det de egentlig sier er at hvis en ikke er enig med deres dispensjonalistiske endetidssyn, så er man bibelfornekter. Det er en tilnærming som ikke akkurat er egnet til å samle Guds folk i spørsmål hvor Gud nok har flere hemmeligheter på lur. Vi profeterer stykkevis og forstår stykkevis, men når det gjelder endetid, så har vi visst nok stålpeiling. Jeg savner av og til en litt mer ydmyk innstilling.
Men siden dette avsnittet da skal forståes bokstavelig, så må det vel også bety at når det refereres til "rundskjol, langskjold, buer og piler, klubber og spyd," så er det slike våpen en fiende vil stille opp med mot nasjonen Israel? Ok, ikke så bokstavelig, nei.
Personlig velger jeg å ha en litt mer overordnet forståelse av det profetisk budskapet i GT. Alle, sier NT, dreier seg om Jesus. Ingen Jesus, ingen Guds rike, og hvem kan ha et rike uten kongen i riket? Det som også er en hovedlinje i det profetiske budskapet er et oppgjør med frafall og synd, med straff og fremmedgjøring, og deretter et budskap om omvendelse og gjenopprettelse. Dette mønsteret finner vi igjen i Jes, Jer, Esek og mange av småprofetene. Hva betyr budskapet? Det er umulig å forstå rekkevidden av gjenopprettelse uten å se dette i lys av evangeliet om Jesus Messias, lidende på et kors, død og oppstått på den tredje dagen. Jeremia snakker om en ny pakt i sitt gjenopprettelsesbudskap. Samtidig er det tydelig at Gud også snakker om en samling av Israel. I ytterste konsekvens er det en samling om Jesus, men det ingenting i veien for at også kan se en samling som nasjon i dette. Midtøsten er en religiøs sprengbombe og midt i den gjennomfører Gud sin plan og fører både muslimer og jøder til tro på Jesus Messias, slik det er forutsagt i Jes 19. Begge virker rimelig umulig, men ingenting er umulig med Gud.
Vi kan ha ulike grunnsyn i forhold til Guds rike og endetida. Jeg har nevnt dispensjonalisme med bortrykkelsen, den store trengsel, bygging av et fysisk tempel i Jerusalem, tusenårsriket, , og alt det som følger med. Personlig er jeg både amennialist - jeg tror ikke at tusenårsriket er bokstavelig tusen år - og jeg er til dels postmennialist - jeg tror menigheten til fullføre oppdraget sitt før Jesus kommer igjen. Jesu gjenkomst er én gang. Vi rykkes opp i sky for å komme Jesus i møte hvor han tar oss med og holder dom. Men istedet for å hamre løs på hvorfor og hvorfor ikke, så vil jeg si litt om hvordan et slikt syn faller ut i forhold til det jødiske folket og Israel. Det betyr blant annet at flertallet av jøder ikke måte vente til bortrykkelsen, og lide seg igjennom den store trengsel før de kan bli frelst. Jeg tror dette vil skje før Jesus kommer igjen, og trengsel kan vi oppleve enhver - bare spør de kristne i Kina og Nord Korea. Jeg tror at når flertallet av jøder vender om som følge av at de muslimske nabolandene gjør det, så vil dette bety en forløsning av vekkelse og velsignelse som blir kronet med Jesu gjenkomst. Har nasjonalstaten Israel en plass i dette? Selvsagt. For det er når de bor opp i de muslimske nabostatene, at de kan bli gjort misunnelige, slik Paulus snakker om i Rom 11. Derfor holder Gud i sin visdom sin hånd over nasjonen Israel. Jeg har møtt kristne som stempler meg som antisemittist fordi jeg ikke deler deres dispensjonalistiske syn. Men kan man la andres stempling av ens overbevisning være styrende for hva en tror og hva en ikke tror? Da kan man jo bli manipulert til å tro nær sagt hva som helst. Jeg kan ikke forstå annet at det må være mer jødevennlig å tenke og tro at jødene skal komme til tro tidligere i historien, heller enn seinere og ikke entydig dømmes til "den store trengsel", men jeg vil ikke stemples andres syn som jødefiendtlig for det.
Det som betyr noe er om vi tror på Guds rikes fremgang i vår tidsalder - at vi ikke bruker et fremtidig tusenårsrike som unnskyldning for åndelig latsksap og tenker at Jesus får nå ordne opp sjøl når kan kommer og oppretter tusenårsriket. Et slikt syn er ikke langt fra et muslimsk ståsted - et fakta som overraske enhver. For muslimer tror faktisk at Jesus er i himmelen og at han kommer igjen og opprette sitt rike. Men en oppstanden Jesus som bor med kraft og herlighet i hjertene til dem som tror er utenfor muslimsk forståelse og åpenbaring. Likevel er det dette som skal overbevise både muslimer og jøder om evangeliets sannhet.
I det siste avsnittet i Esek 39 står det noe som jeg tenker oppsummerer hele kapittelet - det hinter om dets egentlige betydning.
Jeg vil ikke lenger skjule ansiktet for dem, for jeg øser ut min Ånd over Israels hus, sier Herren Gud.Hvordan gir Gud oss hevn over våre fiender? Det er når vi forstår hvem våre fiender er, at vi også fullt ut kan forstå dette. Muslimer eller jøder eller ateistiske styringsmakter er ikke våre fiender. Vi har ikke kamp mot kjøtt og blod. Mennesker er ikke våre fiender, de er vår misjonsmark. Det er folk vi holder oss unna, for troen er ikke alles sak, men Jesu ordre i møte med forfølgelse og farer forbundet med det er: "flykt", ikke "skyt". Det er en viss forskjell. Vi har Åndens sverd - GT maler åndelige bilder på en fysisk måte. Bare fordi det Gud involverer oss i er iboende åndelig, så betyr det ikke at det ser ryddig og pent ut, og åndelig krig får også fysisk uttrykk. Når fienden vil myrde, plyndre og ødelegge, så skjønner vi at det får fysiske utslag. Når Paulus sier at vi ikke har kamp mot kjøtt og blod, så sier han noe om hvordan vi skal stoppe fiendene våre. Han sier at våre våpen er åndelige, ladet med Guds kraft. Å ty til kjødelige, forteller bare hvor lite vi stoler på Gud. Tror vi på hans metoder eller på vår egne?
Guds løfte og Guds fremste våpen er hans nærvær. Han fortsetter i Esekiel å snakke om Guds hus og hvordan hans herlighet kommer tilbake til Guds folk, og hvordan dobbeltbekken gir liv og legedom til alt rundt seg. Ser du det for deg? Vil det gi effekt. Vil skap-ateister agnostikere få noe å tenke over? Vil ekstrem-ateistene få noe å rive av seg håret for?
Gud vil ikke skjule sitt ansikt, sier profeten. Hvordan tar det seg ut? Han øser ut sin Ånd. Ok. Hva betyr det? Vel, pinsedag er en godt sted å se etter, for her gjør Gud akkurat det: Øse ut sin Ånd, og allerede i apostelgjerningene 10 ser vi at det inkluderer hedninger. Muslimer? Dem også. Enten vi tror det eller ikke. I Europa er det kristne som tydeligvis opplever muslimer som en trussel. Vi er redd de skal overta og innføre Sharia. Ja, tenk om vi her i Vesten måtte lide for vår tro som så mange andre søsken. Det hadde jo vært helt forferdelig. Det kunne først til at vi ble renset fra bedagelighet og sløvhet og ble helhjertede etterfølgere av Jesus! Sånt må ikke tillates! Jeg bruker sarkasme, og det er kanskje ufint, men hva er det som gjør at vi ikke vinner flere muslimer her i frie, kristne Vesten? Fordi den type frihet kanskje aldri har vært utgangspunktet for misjon eller ikke-misjon? De som kommer er ofte traumatisert og desillusjonerte. Islamistisk vold har rystet dem. Og likevel, Vestens kristendom tiltrekker dem lite. Der synes å være flere muslimer som vender om i ufrie, udemokratiske, muslimske land enn her. Er det ikke et paradoks? Jeg leser om en jente i et muslimsk, krigsherjet land som får et møte med Jesus igjennom åndsfylte kristne kamuflert som en kampsportgreie. Mange muslimske familier sendte faktisk døtrene sine dit, for så utrygt som landet var blitt, var det ikke dumt med noe selvforsvar. Man møter et følt behov, og gjennom Guds kraft og nærvær så åpenbares løsningen på et annet behov - behovet for frelse og fred med Gud. Hvor mange muslimer har vi vunnet i Norge? Kjenner vi i det hele tatt noen familier med muslimsk bakgrunn, eller lar vi fremmedgjøring ta styringen? Eller bedagelighet, for sant å si, så vinner vi ikke noen andre, heller. Jeg har en sånn ubehagelig følelse av at vi hadde vunnet flere muslimer om vi hadde dratt til Iran og bodd, der. Det er jo en tøff påstand. Men når det blir slik som de amerikanske misjonærene som vant jenta som skrev boka "ansikt til ansikt" med Jesus, at du må leve nært Gud hver dag i fiendtlige omgivelser. Den kristne aktiviteten du er med på, må gjøres i det skjulte, og en lever i konstant fare for å bli avslørt - - lever en mer helhjertet i et miljø der forfølgelse er noe annet enn likegyldighet og latterliggjøring? Er det slik at vi må oppleve tøffere tider i Europa før vi ser vekkelse, eller våkner vi før? Kanskje har vi bruk for noen muslimer her som gjør livet litt tøffere for oss, eller er vi dem som roper på tiltak og våpen og en tøff linje - for å beskytte stakkars ynkelige kristne oss? Blir du ikke litt vel negativ, nå? tenker du kanskje. Men jeg stiller meg selv disse spørsmålene. Jeg leser bibelen daglig, og jeg plages med dette spørsmålet: Hva i all verden har vi gjort med evangeliet her i frie Vesten? Er friheten vi har friheten fra kristne forpliktelser - fra å leve i tro? Det er jo ubehagelig å stille seg slike spørsmål, men jeg vil heller stille dem nå, enn etter dommens dag - det er litt seint, da.
Hvorfor snakker jeg om muslimer og ikke jøder? Godt spørsmål. For min del kjenner jeg ingen restriksjoner i forhold til å dele Jesus med jøder. Og samtidig så tror jeg den store vekkelsen blant jøder skjer når "fylden av hedningene er kommet inn" - det vil si at det er en generasjon kristne som demonstrerer Guds rike på en slik måte at jødene kan komme til å bli misunnelige av det. Og en ting vet jeg: det skjer ikke gjennom sløve sofakristne som bare elsker det elskelige. Det vil skje gjennom et folk som har vendt om fra sitt jødehat, ja hat mot mennesker i sin anminnelighet og har lært Guds kjærlighet å kjenne. Gud er ikke lenger skjult for dem, etter profetens ord, men Guds kjærlighet er blitt utøst i hjertene ved Ånden. For en dag! For en vekkelse! For en forvandling! Min bønn er at jeg skal være våken nok til ikke å gå glipp av det. At jeg ikke skal sitte her oppe på berget og sutre over alle de fæle muslimene som kommer og ødelegger landet mitt og tar over - der jeg har abdisert fra det oppdraget Gud har gitt meg - å legge alt under Jesu føtter - til hans ære. Herre, miskunne deg over ditt folk! Skjul ikke ditt ansikt for oss selv om vi har behandlet det hellige i ditt hus med vanære. Vekk oss opp, Herre, og la oss få være med på det du gjør!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar