Det apostoliske vitnesbyrdet om Jesu oppstandelse (Apg 4-5)

"Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere tale ditt ord med frimodighet. Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved navnet til Jesus, din hellige tjener.»

Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.

Alle de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen regnet det de eide som sitt eget; de hadde alt felles. Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om at Herren Jesus var stått opp, og stor nåde var over dem alle."

De siste dagene har jeg fundert på hva det vil si å gi et apostolisk vitnesbyrd om at Jesus er oppstått og at han lever. Hvordan forstår bibelen dette? For er jo bibelen vi henter vår forståelse av evangeliet og Guds rike fra, er det ikke? Og når vi skal forstå bibelen, så er det jo best om vi forstår den i lys av seg selv og ikke høvler den ned med vår egne erfaringer av hva det si å være kristen, ikke sant?

I apostelgjerningene finnes vi uttrykker "de bar fram vitnesbyrdet om at Herren Jesus var stått opp." Ordet vitnesbyrd er en juridisk term. Det betyr å føre bevisførsel og er hentet fra rettsalen. På to og tre vitner skal enhver sak stå fast, er bibelens rettslære - det vil si: ingen kan dømmes på bare ett menneskes vitnesbyrd. Johannes bruker dette i 1. Joh 5 når han snakker om at "Ånden, vannet og blodet" vitner om Jesus. Det er ulike meninger om hva "vannet" representerer her, men vi kan uansett være enig om at Ånden vitner om Jesus, Ordet vitner om Jesus, og bibelen taler også i hebreerbrevet at "blodet vitner". Her har vi tre forvandlingsagenter: 1) Blodet som renser oss, 2) Ordet som erklærer oss rettferdige på grunnlag av Jesu død og oppstandelse og 3) Ånden som bare bor i rene hjertet, som har tatt bolig i oss, og har salvet oss til å leve og gjøre som Jesus. Men tilbake til hvordan apostlene bar fram vitnesbyrdet om Jesu oppstandelse. Ordet kraft er også med her. Bibelen sier at den kraft som reise Jesus opp fra de døde bor i oss som tror, og derfor virker hans kraft i oss på en slik måte at Gud gjør langt ut over det vi kan be og forstå (Ef 3). Jesus snakker om svar på bønn som et tegn på disippelskap og som drivkraften til å be - vår glede skal være fullkommen fordi vi får når vi ber (Joh 14-16). Bønnesvar for oss? Jo, da, men Jesus setter det i sammenheng med å bære frukt som disipler - å se nye disipler.

Når Paulus snakker om sin forkynnelse så sier han:

"Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft." (1. Kor 2)

 "Dette har jeg fått gjøre i ord og gjerning, ved mektige tegn og under og ved Åndens kraft, slik at jeg nå har fullført forkynnelsen av Kristi evangelium vidt omkring, fra Jerusalem og helt til Illyria." (Rom 15)

Paulus han forkynte med bevis. Hvilket bevis? Ånd og kraft. Troen som bor i hjertet et bygget på demonstrasjon av kraft. Kraft til å forandre. Kraft til å rense fra synd. Kraft til å forvandle livsførsel. Kraft til å reise opp de døde. Kraft til å rense de kreftsyke, reise opp de lamme, gjøre de blinde seende, de kronisk plagede friske. Det ekstrem-ateistiske samfunnet vi lever i og omgir oss med omtaler bibelen som en eventyrbok og de ler av den og av oss kristne. La dem bare le. Når vennen deres som er i ferd med å dø, blir berget gjennom forbønn, så ler de ikke lenger. Vår utfordring er at vi har redusert vitnesbyrdet om Jesu oppstandelse til bare ord. Vi argumenterer og ender opp med å spille på feil banehalvdel. Vi blir defensive og ikke offensive. Da scorer du ikke mål. Det er bare sånn det er. Det apostolisk evangelium er et erobrende evangelium. Vi skal innta fiendeportene, for det har Jesus sagt (Matt 16). Og gjør vi ikke det, så er vi pr. definisjon ikke-apostoliske.

Bibelen sier at Gud vitner om sin Sønn at han er oppstått fra de døde. Hvordan vitner Gud? Jo, han vitner igjennom oss, han vitner igjennom sin Ånd. I Hebr 2 står det:

"Også Gud har gitt sitt vitnesbyrd, gjennom tegn og under og mange slags mektige gjerninger og ved å dele ut Den hellige ånds gaver etter sin vilje." (Hebr 2).

Og videre:

"Etter at Herren Jesus hadde talt med dem, ble han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd. Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte." (Mark 16)

Så Gud vitner gjennom tegn og under og mange slags mektige gjerninger, og han vitner ved at hans Ånd tar bolig i stadig nye mennesker som bekjenner Jesus som Frelser og Herre. Altså har hans offer på korset noe å si - det har en reell effekt. For det stopper ikke med korset. Han stod opp ifra de døde. Og det er her under kommer inn. Mirakler beviser at Jesus er oppstått og at han er Herre på en slik måte at folk ikke kan fortsette å være likegyldige. Jesus førte bevis for at han hadde makt til å tilgi synd og gi evig frelse ved å helbrede en lam (Matt 9.6). Dette er ikke noe påfunn av noen forkvaklede religiøse mennesker som satt seg opp i en hule og røykte noe de ikke hadde godt av.

"Likevel ble de der en tid og forkynte med frimodig tillit til Herren, som selv vitnet for sitt nådeord ved de tegn og under han lot skje ved deres hender." (Apg 14) 

Vi er altså ikke alene når vi vitner om Jesu oppstandelse. Hele himlen er med oss! Ånden er med oss! Jesu blod, som vi er blitt renset ved, vitner for oss. Vi er sønner og døtre av den høyeste Gud og har direkte adgang innfor tronen hvor Far har gitt Sønn autoritet til å styre hele universet. Vi lever under en åpen himmel, og er det stengt noen steder, så er det i vantro hjerter og mellom våre to ører. Det blir sant det som står i Jes 55 at hans tanker er mye høyere enn våre. Men det er ikke mening at det skal være sånn, for Paulus sier vi har "Kristi sinn" (1. Kor 2). Hvordan får vi Kristi sinn? Jo gjennom å være fylt av Ånden, for det er Ånden som forstår seg på hva som bor i Guds hjerte. Vi forstår hva Gud tenker fordi Ånden visker i vår ånd. Vi forstår at fordi vi nyter hans kjærlighet pga forsoningen, så elsker han alle mennesker, og han vil at alle skal få oppdage det!

Evangeliet har to bevis: kjærlighet gjennom mirakler og kjærlighet gjennom kristen karakter. Begge er helt nødvendige. Begge er grunnleggende, og begge er et produkt av Guds nåde, og ikke noe vi kan slå opp på brystet av, men kun peke på ham som vi har fått det av. Jesus sier at folk skal forstå at vi er hans disipler når de ser hvor vi elsker hverandre. Kjærligheten til hverandre sier at vi sørger for at ingen lider nød imellom oss. Det er en guddommelig raushet som vekker oppsikt. Da er det fint om tiende ikke går med til flotte menighetshus og pastorlønninger til folk som skal gjøre det menigheten skulle ha gjort. Nei, nei! Tienden skal førge for at det er mat i huset. Forkynnelse? Jo, men ikke i form av forelesning og teori, men utrustning og kraft. Det er bønnens og ordets tjeneste, og i den rekkefølgen. Det er bare igjennom å være med Jesus i bønn og tilbedelse av ordet blir det Levende Ordet, salvet av Ånd og kraft. Guds rike består ikke i ord, men i kraft (1.Kor 4). Hva betyr det? At ord ikke har noe å si? Nei, det betyr at ord i form av kraftløs retorikk ikke har noe å si, og at det er forskjell på ord og Ordet. Hvordan ser vi forskjellen? Måleparameteren, eller Key Performance Indicator (KPI), som vi sier i næringslivet. er kraft. Dette er ikke en teori, men relasjon til en person - Jesus Guds salvede. Og: mat i huset betyr at det er midler til å velsigne dem som ikke har noe. Tiende er ikke der for selvopprettholdelse, men for å finansiere et apostolisk evangelium. Vi sender mennesker, og noen av dem lønner vi for en periode. Men vi gjør mer enn det. Vi synes i samfunnet med de midlene vi disponerer sammen. Om vi bygger hus, så tjener vi samfunnet med det, så det er til utleie når vi ikke benytter det selv. Det er vinn, vinn. Samfunnet får goder, og Guds rike får midler. Evangeliet er så enkelt, så enkelt, men vi har gjort det så komplisert, så komplisert. Er Gud raus? Da burde menighet også være det. De skal se hvordan vi elsker hverandre. Det betyr at vi ikke overlater de som har havnet i NAV systemet til seg selv og lar dem betale tiende som alle andre uten å hjelpe dem til å klare obligatoriske utgifter som de får dekket krone for krone, for så å fortelle dem at de blir velsignet. Det er vi som skal være bønnesvaret og velsignelsen, ikke noen engler Gud må sende fordi vi ikke gjør jobben. Kjærlighet betyr ansvar og oppbyggelse. Det er en glede og en begeistring for hverandre, for den nåden vi ser investert - for gullet som Gud har lagt der.

Det andre vitnesbyrdet er kraft og demonstrasjon. Mens kjærligheten til hverandre kan være noe ikke alle utenforstående nødvendigvis ser, så er tegn, under og mirakler noe som får bein å gå, og skaper nysgjerrigheten som skal til for å oppdage resten. Jesus brukte mer penger på å unngå stormøter enn å arrangere stormøter. Ryktet gikk, og folk kom. Når de kommer for å se, nysgjerrige over den kjærligheten de har sett demonstrert i et mirakel, og så møter de kjærligheten på nytt i en ny dimensjon: se, hvor de elsker hverandre! Hvordan kan dere leve sånn? Jo, fordi Jesus er oppstått og han bor i hjertene våre. Ja, ha. Samme forklaring. Hvorfor kan sånne helbredelser skje? Jo, fordi Jesus har oppstått og han bor i hjertene våre. Han gjør sånt gjennom oss. Tror du at det vil være et kraftfullt vitnesbyrd om Jesu oppstandelse? Flott! Da er vi enige. "Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle." Ser du det for deg? Jesu oppstandelse er ikke en teori, men et liv i nåde og kraft. Han lever, og han lever i oss. Får han uttrykke seg, eller stenger vi ham inne? Jeg har begynt å tenke slik som dette: Hvordan kan jeg holde vitnesbyrdet om Jesu oppstandelse for meg selv? Hvordan kan jeg kjenne en Jesus som døde og oppstod for meg, og som gikk omkring og gjorde godt og helbredet de som var underkuet, og så bare late som ingenting var hendt? Nei, jeg kan ikke det. Jeg klarer det bare ikke lenger. Jeg må bryte ut av sofakroken og gå ut der folk befinner seg å si: Hei, Jesus er oppstått! Og hvordan reagerer folk, da, tenker du? Vel, det kommer an på hvordan du presenterer det. Om du bryr deg om mennesker, så åpner de opp, de fleste av dem. Jeg sier at jeg er sendt av en som er på jakt etter skatter, og de skattene er mennesker, og jeg lurer på om ikke dem jeg prater med er en slik skatt. De blir nysgjerrige. "Er det noen som tenker at jeg er verdifull?" Ja, det er det. Gud betalte for deg med sitt eget liv. Jeg vil si det betyr verdifull. Så verdifull er du at han vil møte dine behov. Deres behov er frelse, men det er de nødvendigvis ikke klar over, så vi begynner med noen behov de er klar over. Er Gud med på det, da? Selvsagt er han med på det. Det er jo det tegn, under og mirakler handler om: Å få oppmerksomheten, så en kan få igang en dialog. "Hallo, jeg finnes her oppe; er du interessert å finne ut hvem jeg er?" Er det så enkelt? Ja, så enkelt er det, og så vanskelig har vi gjort det, for vi sier at vi tror, men vi oppfører oss knapt forskjellig fra en middels ateist. Vi lever egentlig som om Gud ikke fantes, og det er tragedien. En tro uten gjerninger, er død, sier bibelen, for tro snakker og den handler.

Kjære søsken. Det er på tide vi tar evangeliet på alvor, og går ut og demonstrerer Jesu Kristi oppstandelse - rett foran øyene på folk. Da vil folk oppdage Guds kjærlighet, og når nye kristne kommer inn i forsamlingen så vil selvmedlidenheten og selvfokus og barnsligheter forsvinne. Kranglingen om stiler på forkynnelse, stiler på lovsang, stiler på klær, stiler på menighetshus, de vil fordufte. Hvorfor? Fordi de nye som kommer inn ødelegger det alt sammen og lager et herlig kaos. Derfor. Alt vi finner kjært og som er selvødeleggende selvfokusert og søvndyssende, blir ryddet bort. Du finner ikke parkeringsplass til møtet, du får ikke favorittstolen din, det nye lovsangsbannet spiller nye sanger de har laget selv, så gløm det gamle sangheftet. Favorittforkynneren din har vi sendt til Kina, for forresten sitter hun for øyeblikket i fengselet. Lederskapet som vi mente burde rydde opp i både det ene og det andre har mer enn nok med politiforhør fordi folk har sluttet på cellegift etter at de har ment at de er blitt helbredet og helsetilsynet går i harnisk. Ledergruppen har mer enn nok med å finne ut hvordan man skal få trent nye ledere, og administrasjonsteamet har ukentlige krisemøter pga kaos og parkeringsproblemer og nå har noen anmeldt menigheten fordi dørvaktene hadde sagt: "Beklager det er fullt. Brannforskriftene tillater oss ikke at du får komme inn". What about me? Ja, what about you. Finn deg noen du kan oppmuntre, så er du med du også.

Det vi sliter med er menneskelighet og barnslighet som er på nivå med den i Korint, det er bare at den har fått på slips, et fint lokale, og masse intellektuelt viss-vass som forklarer bort hvorfor Gud synes å ha forlatt åstedet -  det er iallefall ikke mange bibelske tegn til at han bor i huset - og da ikke menighetshuset, men mellom sitt folk. Paulus sukket. Det var ikke mye apostolisk tankegang i Korint - Paulus hadde mye slit med å oppdra dem, så de kunne tjene Gud sammen med ham og ikke bare rote rundt i egenprodusert kaos.

Å, hvor jeg drømmer om apostolisk kristendom. Den begynner med et apostolisk vitnesbyrd om Jesu oppstandelse.