What Jesus started (bokanmeldelse)

Steve Addison er en av mange som har studert og forsøkt å beskrive multipliserende menighetsvekst. Tema er ikke noe nytt. Vi finner ideen i 2. Tim 2.2. Vi finner det også i evangeliene. 12 ble til 72 som igjen ble til de 500 vi finner Paulus beskriver i 1. Kor 15. Boka til Steve er en blanding av teologiske betraktninger rundt vekkelsesbevegelsen i det første århundre og tilsvarende bevegelser han har funnet idag. Det hele begynner med hva en ser - drømmen om en disippelgjørende bevegelse hvor disippel = disippelgjører i en offensiv forstand, hvor Guds rike går fram og når stadig nye mennesker. En drøm som etter hvert former en visjon, fører til at måten en lever og bygger på forandres. Fokuset blir på nære relasjoner, på lydighet mot Guds ord og oppdraget. Tanken om at det er greit nok ikke å se nye disipler inn i Guds rike på regelmessig basis, forkastes som utenkelig. Bønner, levesett og prioriteringer forandres. Å samle mennesker på gudstjenester som egentlig aldri kan tenke seg å bli disippelgjort i nytestamentlig forstand blir helt uinteressant. Fokus er på å gjøre Jesu gjerninger, slik Jesus og de første disiplene gjorde det. Alt annet anses som solid bom på målet. Måloppnåelse dreier seg om en ting: Å se mennesker trent til dette ene: Å gjøre Jesu gjerninger ut fra små fellesskap og nære relasjoner.
Hva du trenger? Et møte med Jesus som Herre og Frelser og bli fylt av den hellige Ånd. Deretter starter eventyret: dele det du har opplevd med venner - utfordre dem til at du får be for deres behov, slik kan de kan erfare Guds gode nyheter slik du selv har erfart det. Ledere? Først og fremst de som ledet deg til Herren. Menighetshus? Med mindre du er hjemløs så har du plenty. Bibelstudier? Absolutt, og med ett fokus: Hva betyr dette i praksis? Diskusjoner som ikke har noen praktisk betydning legges bort, men alt som bringer håp, tro, trøst, oppbyggelse, legedom i forhold til å leve gode, overgitte Jesus-liv omfavnes. Jesu Kristi vitnesbyrd - alt som vitner om Jesu oppstandelse og hans oppstandelseskraft holdes hellig og er sentrum i for oppmerksomheten.
Steve deler historier fra ulike deler av verden. Selv om historiene har mye til felles, er det også variasjoner i forhold til omgivelse og kultur. På den ene siden er dette ikke en bok om metoder så mye en bok om disippelgjøring. Ser du disippelgjøring i generasjoner, så er det bra. Gjør du ikke, så blir du utfordret til å stille spørsmålet: hvorfor ikke? Og her kommer det vanskelige med disse bøkene. Når hjerter begynner å stille spørsmål og lengte etter nytestamentlig menighetsliv, så gir Gud svar, og når en ser på metodene som kommer ut av det, så er det slående likheter. Faren er da at en tar etter metodene mer enn visjonen og lengselen. For uten at Gud får berørt oss i vårt indre, så vil ikke endring av metoder gjøre noen forskjell i seg selv. Det er lengselen og visjonen - det absolutte rundt disippelgjøring og vekst - desperasjonen og ropet til Gud om nåde - som forskjellen. Lengselen driver oss til å gi ifra oss trygghet som ikke hjelper oss å leve det livet Gud har lagt ned i oss, til å gi slipp på det kjente og kjære og begi oss ut på en reise inn i Guds verden. Resultatet blir et fokus bort fra det som verden vil verdsette, og en omfavning av det enkle og hverdagslige. Det forunderlige er at nettopp dette er så reproduserbart. Hvor mye penger trenger du? Nok til å ha mat i huset og til å ta bussen til de plassene Gud sender deg, eller kanskje til og med bil om du har. Hvor mye innsikt trenger du? Nok til at du kan dele evangeliet som et vitnesbyrd. Du må vite at Jesus døde for våre synder og han stod opp igjen tredje dagen, og at han har lovt evig liv til dem som tar imot. At han bor i hjertene våre ved sin Ånd og utruster oss til å vitne. At den hellige Ånd, betyr hellig ånd. At Guds raushet gjenspeiler seg i vårt hjerte og våre liv når han får plass. Og at god teologi er Jesus liv, og at du er velsignet om Jesus finner deg nedsyltet i hans arbeid når han kommer igjen for å gi lønn.
Var ikke det litt enkelt? Tja. Det spørs om vi tenker om at vi gjør det veldig mye bedre enn menigheten i det første århundre. Fakta er at de færreste hadde en bibel, verken NT eller GT. Det de hadde var venner som de kunne leve Jesus livet sammen med, men den undervisningen som hadde gått fra person til person i mange generasjoner. "Ikke engang dåren skal gå vill."
Ingen metodikk er farlig i seg selv - ikke engang store møter og konferanser -  men alt som blir erstatninger for disippelgjørende liv, er ikke bare farlig. Det er anti-Guds rike. Det er anti Jesus. Så kan man kalle det hva man vil.
Boka har det som Jesus begynte som tema. Jesus vant og gjorde disipler. Og disipler ble formet i mange generasjoner. At han begynte innebærer at han ikke har sluttet. Vi blir utfordret til å være med i bevegelse som forandrer verden gjennom små og tilsynelatende utbetydelige lydighetshandlinger hver dag. Vil vi være med?

På norsk: dessverre ikke.