Tørst og årvåken (Dom 6.5-7)

I dagens bibeltekst handler om å drikke. Det er helt naturlig å bli tørst. Dersom du slutter å bli tørst, er det et sikkert tegn på sykdom. Som Guds folk er vi kalt til å være bekker av levende vann, fordi vi selv lever ved kilden og drikker rikelig. Da er det viktig at vi ikke har et drikkeproblem, som gjør at vi er tørre og lite tørste og ikke vet hvordan vi skal drikke. Bibelen snakker om ord fra Gud som mat å ete, og Ånden som vann og å drikke. Paulus snakker om å drikke stadig av Ånden ved å synge i tunger åndelige viser og leke og spille for Herren. Kjente lovsanger og salmer hører også med, men Ånden er kreativ og lager stadig nye vers og nye måter å synge sanger på.
Vi må lære å drikke, for Paulus formidler Guds befaling: å stadig være full av Ånden (Ef 5.17-19). Jesus sier at det bare er én ting som er nødvendig når alt kommer til alt, og det er dette byggende fellesskapet med ham i Ånden - nærvær og Ordet (Luk 10.44ff). Tørre kristne sliter mer med reaksjoner humørsvinginger i de daglige utfordringene, og blir nedstemt i møte med sin egen svikt og kjødelighet. Men det de erfarer er ikke noe annet enn det bibelen har forutsagt. Vi er ikke designet til å leve uavhengig av Gud som kilden til alt liv. Uten Åndens fylde, er det bare menneskenaturen igjen, og her er det ikke mye oppmuntrende å finne (Rom 7.18). Løsningen istedet for å gå ned og kjøre fullt gjørmebad og strafferunde, er å erkjenne sitt behov for Gud-tid. Vi må få føttene vasket med guddommelig rent vann, så vi forblir rene. Vi snakker om tiende av penger og diskuterer brutto og netto, men snakker lite om tiende av tid. Hvor mange jobber deltid for å få tid med Gud? Tidsklemma er det moderne samfunnets svøpe, og det store spørsmålet er om tid er noe som tjener deg, eller om du er slave av "for dårlig tid". I Guds rike har vi overflod av tid til å gjøre alt det Gud vil vi skal gjøre. Det er umulig å rote bort tid, med mindre vi velger å gjøre det. Det er ikke bilkøen eller det forsinkete flyet som gjør at tiden blir stjelt fra oss; den tiden kan brukes i tjeneste for Gud, om vi velger det. Det bibelen oppfordrer oss til, er å kjøpe den Gud-bestemte tiden fri (Ef 5.15-16). Vi har hans kredittkort forseglet med hans eget blod. Vi ble kjøpt av ham med en ytterst høy pris, og med oss fulgte all tiden vi disponerer. Gud har oss i sin kalender. Har vi Gud i vår?
I historien om Gideon, som er dagens tekst, er Gud først og fremst opptatt av å få ned antallet krigere. Han vil demonstrere deres avhengighet av ham i lys av hans evne til å gjøre det umulige. Han vil svare på Gidoens utfordring: Hei, hvor blir alle underne av som de gamle snakker om? Å slå en stor hær med 300 krigere er en umulig oppgave. Men med Gud er det umulige mulig. Det er ikke vanskelig for Gud å skille ut. Gud vil ha de som var tørst, ja, men også de årvåkne. Han vil ha de som kan drikke av kilden og samtidig ha andre for øyne. De som ikke bare drikker for sin egen del og bare ser sitt eget speilbilde og er fornøyd med det. Hva er det menighetslivet vårt handler om? Er det at vi skal bli mettet med god undervisning fra Ordet, kjenne på nærværet, synge lovsanger som bygger opp troen, og oppleve gleden av å se hverandre? Alt dette er godt og rett, og særlig om alle er med og deltar i oppbyggelsestjenesten (1.Kor 14,26). Men slik tro staves R I S I K O, så staves kjærligheten "D  E   A N D R E" (1.Kor 14.1ff). For mye av kristen virksomhet. blir de få som gir de mange mat, og slike som etter hvert burde evne både å føde seg selv og gi andre mat. Dersom menighetslivet i stor grad dreier seg om selvopprettholdelse, så er vi som de som ligger på knær og drikker. Vi ser oss selv, og der stopper det. Jesus snakker om de som hører hyrdens røst og går ut og inn gjennom livsporten. De finner føde i fellesskapet med Jesus, og er etter hvert ikke avhengige av at andre gir dem mat, men tar selv med friskt brød. De kan ta til seg fast føde, og ikke bare melk. Fast føde betyr at vi forstår budskapet om rettferdighet og forstår at Åndens liv er det som gir oss evne til å leve rett. Fast føde betyr at vi forstår at vi har et oppdrag. Menighet betyr den sterke har bundet fienden som har fanget mennesker, så vi kan plyndre ham og se fangene fri. Hva betyr det? At vi har forutsetninger for å gjøre jobben, men at jobben fremdeles må gjøres. Også her sier han: kjøp fri den Gud-bestemte tiden (Kol 4.5). Vi kan ikke be Gud om å gjøre det han har bedt oss om å gjøre. Det gir lite bønnesvar, og fører oss inn i en deadlock av skuffelser, nederlag og destruktivt selvfokus. Den som intet våger, intet vinner. Jesus gir oss ingen illusjoner om at dette livet er lettvint og uten farer og risiko. Han sier tvert imot at han sender oss som sauer mellom ulver. Forvent motstand, med andre ord. De vestlige kristnes nivå av motstand er stort sett at folk ikke er interessert, eller at vi havner i en diskusjon som vi rent intellektuelt ikke vinner. Gud uansett har bedt oss om å ligge unna slike diskusjoner (2. Tim 2.23). Om folk ikke er interessert eller vil krangle, så forlat dem og gå videre, er Guds befaling. For Gud er interessert i å føre deg inn i det som skaper skikkelig forfølgelse og motstand: mirakler og vekkelse. Og det er her kristenlivet fungerer optimalt. Det er her vi ber våre mest desperate bønner og som berører andre enn bare oss selv. Det er her vi kjenner på absolutt avhengig av ham som har sagt: Helbred de syke og si: Guds rike er kommet nær (Luk 10.1ff).
Det oppdraget Gud har gitt den nytestamentlige menighet er så stor at det er plass til flere enn 300. Han vi ha alle lemmene i Jesu kropp i funksjon. Og her er det like stor variasjon i måte å fungere på som det finnes lemmer i kroppen. Oppdraget er disippelgjøring, og da trengs det alt fra frimodighet ute blant folk til koselige og fredelige hjem og god mat på bordet, og ikke minst folk som tør å vise seg sårbare. Alt vi gjør i dagliglivet og alt vi har, kan vi tjene Gud med. Det er spørsmål om å ha plass til nye mennesker. Det fungerer aller best når vi drikker godt av Guds bekk, og når vi samtidig løfter blikket og ser utover. Herre, ha din vei med ditt folk! Herre, lær oss å drikke rikelig, og lær oss å se mennesker slik du ser dem.