Den bruden som Jesus lengter etter og som profetisk beskrives i Høysangen er noe helt annet likegyldighet og lunkenhet. Når Adam uttrykker sin begeistring over Eva - dette er ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt, så uttrykker han Jesu lengsel: en brud som ligner på ham - som har blitt ham lik - i kraft og herlighet og i kjærlighet og offervilje. I Høysangen sier brugdommen at bruden er kilden i hagen. Men vent litt. Er det ikke Jesus som er kilden? Jo: "de som synger og danser, sier: Alle mine kilder er i deg" (Sal 87.7). Men Jesus sier like fullt til kvinnen ved brønnen at det vannet han ville gi henne å drikke ville bli en kilde i henne som vellet fram og vellet fram og gav evig liv. Senere, i høytiden, snakker han om at den som tror på ham, fra deres indre skal det, som skriften har sagt, renne elver av levende vann. Fra hvem sitt indre? Fra vårt indre. Men er ikke det Jesus? Selvsagt er det Jesus. Det er Kristus i oss, håpet om herlighet. Gud beskriver et tempel hvor det renner en dobbelt-bekk som forandrer alt den kommer over - det blir liv og overflod av liv. Det nye testamente sier at Gud bygger de kristne sammen til et tempel for Gud i Ånden. Guds menighet har et kall til å være en vannrik hage, selve kilden i hagen som folk kan komme og drikke av - rent, hellig vann som gjør at de sier: Hei, hvor har du fått tak i dette? Jesus sier at menigheten skal være en by på et fjell som ikke kan skjules. De eneste gangene vestlige menigheter lager avisoverskrifter er når noen er tatt i seksuell eller økonomisk utroskap. Vi kan godt skylde på verdslige medier som er imot oss og sitte å furte bort i en krok over hvor fiendtlig verden er blitt mot de kristne. Men realiteten er at vi i liten grad tvinger dem til å skrive om noe annet. Her om dagen stod det en helsides artikkel i vestlandets største avis hvor en hadde sammenlignet resultatene mellom helsevesenet og de kristne når det kom til rusomsorg. Og konklusjonen var at Jesus slo LAR medisiner ned i støvlene. Helsevesenet kunne på ingen måte vise til de resultatene som evangeliet kunne vise til. I Tromsø skrev arbeiderpartiavisen om det kristne bønnearbeidet: "Når kommunen svikter, tar Gud over" var overskriften. Det er ikke slik at media er udelt negative til oss kristne der vi faktisk er tro mot det vi er kalt til å være. Se for deg overskriften: "Leger nekter å gi pasienter cellegift før kristne har bedt for dem." Fundamentalistiske ateister kommer til å rive håret av seg i ergrelse og ut over det vil alle hjerter fryde seg. Vekkelseshistorien viser oss evangeliets kraft - til samfunnsforvandling.
I Efeserbrevet 1 snakker Paulus om den arven som Jesus har i de hellige. Han beskriver det profetisk i salme 16.6:
"Fruktbar jord ble målt opp til meg, en herlig eiendom ble min."Vi er hans eiendom, vi er hans åker, og han er vilt begeistret. I efeserbrevet står det videre at Jesus som hodet er gitt til menigheten er hans kropp, fylden av ham som fyller alt i alle. Han lengter etter en menigheten som vokser opp til hele Guds fylde - vi er fylden av Kristus. Hvor full er vi av Kristus da? Den neste setningen gir svaret: "som fyller alt i alle." Han kan gjøre uendelig mye mer enn det vi kan be om og forstå, i henhold til den kraft som han har latt være virksom i oss (Ef 3.20). Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men det er ting i skriftene som vekker noe i meg og som forteller meg at vi er på en reise som bare så vidt er begynt. Og han som har satt igang det hele står og kaller på oss og spør oss om vi er klar til å hive oss med. Det er mange, spesielt i vesten som har en romantisk forståelse av vekkelse - en "feel good" greie, hvor alt bare flyter med. Bibelen gir ikke rom for noe sånt. Visst er det herlighet og glede. Men det er også store offer, sorg og tap. Det er bare det at vi ikke liker å snakke så mye om det. For å si det som Aragorn i Ringenes Herre: Krigen er over oss, enten vi liker det eller ikke. Spørsmålet er om vi vil gå ut og vinne den med de tapene vi da vil lide, eller om vi skal la den vonde kjøre over oss og påføre oss lidelser som følge av egen mangel på åndelig innsikt og kraft. Paulus slår fast at kristne som lever verdslig påfører seg selv mange lidelser. Han underslår heller ikke at han selv også led mange ganger. Spørsmålet er mer om vi skal lide av de riktige grunnene, enten av egen eller andres verdslighet. De største lidelsene David opplevde ble ikke påført ham av Saul. De største lidelsene kom da han, istedet for å være ute i krigen, vandret ørkesløs hjemme og falt i synd. Det er tilgivelse for synd - det betyr ikke at konsekvenser dermed uteblir. Det vi sår kommer vi også til å høste.
Herre, skap i oss en ren og stødig ånd. Herre, reis opp til folk og la dem stå rakrygget. Herre reis opp ditt folk og lær dem opp i krigen - med fredens og kjærlighetens evangelium. Herre, la det reise seg et folk som fullfører oppdraget og gjør seg rede til å ta imot kongen som kommer, Jesus fra Nasaret, Jesus Messias, Jesus, Guds utvalgte og salvede. All verdens viten og teknologi kan ikke frelse oss - Men Herre, du kan! Ta bort ugresset så planten som du har sådd, kan få strekke seg mot ditt smil. La tørre brønner få fylles med vann, og den visne hagen igjen få strutne med gode frukter. Herre, glem ikke å vise miskunn når du blir vred. Vi har hørt om det du har gjort - og Herre, vi ber: gjør det igjen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar