Vi kjenner misjonsbefalingen og den som er mest brukt, er den i Matteus. Men det er slik at summen av Guds ord er sannhet, så disse to misjonsbefalingene hører sammen, og forståes best i sammenheng. Når Jesus befaler å gjøre disipler og lære dem alt Jesus har befalt, hvordan forstod disiplene dette. Når Jesus proklamerer at han har all makt, hvilket bakteppe av erfaring hadde disiplene å forstå dette. Hvordan *valgte* Far å la sin Sønn demonstrere all makt? Gitt ham all verdens penger og fjernet all fattigdom i Israel? Det hadde vært et flott uttrykk for Guds rike, for materiell nød er anti Guds rike, og Skriften har mye å si om det. Men Far *valgte* ikke dette. Vi leser ikke at alle fattige som kom til Jesus fikk en slump penger. Det var ikke dette han gjorde i alle landsbyene deres. Så? Er det galt å hjelpe de fattige? Selvsagt ikke. Men i NT var fattigdomshjelp noe som i hovedsak foregikk mellom de troende. Paulus hadde innsamling til de fattige, dvs. de fattige i menigheten i Jerusalem. Han sier at vi skal hjelpe alle, men særlig våre søsken.(Gal 6.10). Apostlene erstattet ikke Jesu befaling om å demonstrere Guds makt ved å helbrede syke, rense spedalske, reise opp lamme og de døde med et fattigdomsprogram. Så er det et spørsmål mer om ikke å utelate Guds overnaturlige kanal, fordi vi finner det mer behagelig kun å bruke det vi har tilgang til i oss selv. Hva betyr det? At dersom du har 100 kroner i lommen og ser et behov, så roper du ikke til himmelen om 100 kroner for å gi, men du gir den 100 lappen du har i lommen. Så er miraklet at du er villig til å gi det du hadde i tro til Gud for at han skal møte også dine behov, og for den som fikk 100 lappen - at vedkommende ble møtt med sånn kjærlighet - for menigheten har egentlig få konkurrenter på de fleste fronter. Men dersom vedkommende var syk, så har vi tilgang på å formidle guddommelig helbredelse. Det er fint med leger, og vi ærer dem for det de gjør. Motsetningen oppstår først menigheten bruker mer penger på "medical mission" enn faktisk å frigjøre folk til bønnens og ordets tjeneste, så de kan bringe inn en rikdom av herlighet og gjennombrudd i det som er Jesu befaling. Utfordringen oppstår når menigheten er nesten tom for det evangeliene er full av.
Jesu befalinger finner vi i Bergprekenen og når Jesus sender disiplene ut. Bergprekenen er Guds rikes verdisystem, og vi leser der om å dele med dem som ikke har noen ting. Når Jesus sender ut disiplene blir de befalt å demonstrere Guds rike i kraft. Det er slik sendt (apostolisk) forkynnelse er ment å fungere. Ikke be den beste bønnen vi kan oppdrive over den syke, men helbrede dem. Men Jesus: Jeg kan ikke! Nettopp! Salige er de fattige i ånden, for Guds rike er deres. Når vi skjønner at dette er en befaling og ikke et forslag, så endrer det vår hunger og desperasjon etter å virkelig å kjenne Gud. Johannes døperen gjorde ingen mirakler. Men Jesus slår fast at selv den minste i Guds rike, er større enn ham (Matt 11,11). Han ble forvirret når han hørte om det Jesus gjorde og lurte på om det skulle komme en annen. Men Jesus ville ikke gi ham noe annet svar. Han svarte: "Blinde ser og lamme går. Spedalske blir renset og døve hører. Døde blir vekket opp, og evangeliet blir forkynt for fattige." (Matt 11.5) Evangeliet må forkynnes med tegn, ellers er det et vingeklippet og kraftløst evangelium. Vi finner to tegn, to bevis i bibelen. Tegn, under og mirakler, og de troendes trofaste kjærlighet til hverandre. Jesus snakker om tegn som følger dem som tror, en tro som forløser det umulige, som forløser Fars smil i en kald og uforsonlig verden. Jeg drømmer om å leve nytestamentlig menighetsliv der Guds rike utbres med kraftige gjerninger, og de troende utrustes til tjeneste i all sitt mangfold, så innebærer det også all form for praktisk tjeneste og kjærlighet uttrykt for alle slags måter. Jeg drømmer om troende som slutter å krangle om hva som er bibelsk og slår seg på brystet av å ha den "rette" lære når samtlige mangler en dimensjon som bibelen er full av. Jeg drømmer om å lære alt Jesus har befalt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar