Når Gud holder vitnemøte (Hebr 1-2)

Jeg elsker hebreerbrevet. Det er så spekket med Kristusåpenbaring og viser oss hvor fantastisk den nye pakt er. Som bibellærd er det bare en setning i Hebreerbrevet som gir ordentlig nedtur og det er når han slår fast at "disse ting skal vi nå ikke gå inn på i enkeltheter." For en bibeltime vi gikk glipp av der! Men det var nok med vitende og vilje forfatteren av brevet unngikk alle disse detaljene. Det gjelder ikke å gå seg bort i det som er mindre viktig, i detaljer som har med skyggen å gjøre og som kanskje ikke har betydning for det virkelige: Jesus og hans menighet.
For det er Jesus som er den endelige åpenbaringen av Gud og hans vilje. Det vi trenger å forstå når vi snakker om Kristus og Kristusåpenbaring er for det første at ingenting Jesus gjorde var tilfeldig. Han gjorde bare det Far viste ham. Hvorfor gjorde Jesus ingen under før Den Hellige Ånd kom over ham? Fordi han ikke kunne? Selvsagt kunne han! Han kunne ha laget brød av stein, også. Men han gjorde det ikke, fordi Far viste ham noe annet. Fars plan er at han skal få ære - ikke bare gjennom Kristus som hode, men gjennom Kristus som legeme. Derfor gjorde Jesus sine mirakler i avhengighet av Far og i Åndens kraft. Han ville ikke gi sitt legemet anledning til å tenke at den skulle fungere på noen annen måte enn han selv. "Men det var jo Jesus. Han var jo Guds sønn!" Og det er riktig. Men leser vi apostelgjerningene så leser vi det samme om apostlene som vi leser om Jesus - "og alle ble helbredet". Vi leser videre at Paulus omtaler legemet som "Kristus" og en beskrivelse av Åndens liv og gaver i legemet. Jeg leste nylig en artikkel av en norsk teolog som gikk til angrep på Bill Johnson, som er apostolisk leder i Bethel Church i Redding, California. Vranglæren skulle visst nok gå ut på at en reduserte Jesus til et menneske salvet av Ånden, og at en opphøyde mennesker (menigheten) til det samme. Jeg har både lest og hørt mye fra Bill, og han har aldri sagt eller skrevet noe annet enn at Jesus i sin jordiske tjeneste var Guds Sønn salvet av Ånden. Hvorfor står at at Ånden kom over Jesus og ble værende der? Hvorfor står det at Herrens Ånd var hos ham til å helbrede? Fordi det er helt irrelevant i forhold til hva Jesus gjorde? Neppe! Teologens reaksjonen er like mye mot at det er noen som tror Jesus når han sier at den som tror skal gjøre de gjerninger han gjør. Men det som er ille er at kristne fornekter den Kristus som bevisst trente disiplene sine til å fungere i samme tjeneste som han fungerte i selv, og som gav disiplene befaling om å holde seg i ro inntil de ble ikledd Åndens kraft på pinsedag. Det er trist at noen fornekter Kristi salvelse i legemet og angriper dem som faktisk vil ta Jesus på alvor. Først da kan vi snakke om virkelig vranglære!
I avsnittet vi leser vi at Gud gir sitt evangelium vitnesbyrd gjennom tegn og under, og mange slags kraftige gjerninger. Hvordan? Ved å dele Den hellige Ånds gaver etter sin vilje. I Apostelgjerningene leser vi at Gud gav sitt nådeord vitnesbyrd ved de tegn og under han lot skje ved deres hender. Det stadfester ordet som i slutten av Markus slår fast at Herren virket med og stadfestet Ordet med de tegn som fulgte. Til Romerne skriver Paulus at han lengter etter å komme til dem, så han kan gi dem del i en Åndens gave og slik grunnfeste dem (NASB). Hvilket evangelium tror du på? Hvilket evangelium har du tatt imot? Et evangelium hvor Jesus Kristus er den samme i går, idag, ja til evig tid? Det er så greit med Jesus så lenge han holder seg inne i evangeliene, så lenge det han i går er den samme. Men om han lever i meg og deg og hevder å være den samme, hvor blir det da av miraklene? Er det slik at vi har stengt Jesus inne i en menighetstradisjon av vantro? Har vært på mange møter hvor en snakker til dem som enda ikke har tatt imot Jesus om at han står utenfor og banker. Men i bibelen er det kristne som har stengt Jesus ute gjennom sin lunkenhet. Selv om vi er født på ny, kan Jesus oppleve seg utestengt, eller kanskje skal vi kan si innestengt. Jesus står der inne og banker og vil ut. Han vil vise verden hvem han er gjennom oss, men vi stenger ham inne ved vår mangel på vilje til å ta sjanser i tro til Gud. Jesus bryter seg verken inn eller ut. Det er vi, de troende, som må la oss bli sønderbrutt så Jesus kan slippe seg løs gjennom oss. Tørr vi å ta det inn over oss, eller vil vi helst være i fred og drive menighetsaktivitetene våre? Gud ønsker å holde vitnemøte gjennom Jesu kropp. Spørsmålet er hvem som vil tilrettelegge for det. Hvem vil tørre å si at det er noe grunnleggende galt med en kristendom uten regelmessige mirakler? Det var en som turte å si at keiseren var naken, og vips så var det et etablert faktum for alle. Poenget er ikke å avkle folk for å henge dem ut, men at Guds folk ser sin nakenhet og går til ham som kan kle dem i kraft fra det høye. Når menighetens nivå av tro er slik at det er større sjanse å vinne i tipping enn å bli helbredet fra blindhet, døvhet, lammelse eller terminal kreft i Guds forsamling, hva har vi da å rose oss av? Vi kan gjerne slå oss på brystet av vår rettroenhet på områder som ekteskap, seksualitet og provosert abort, men det frelser ikke verden rundt oss, og det gjør ikke evangeliet mer relevant for folk. Vi har et oppdrag å fullføre, å lede folkeslag til tro og lydighet. Det skjer ikke ikke ved å unnskylde egen vantro og ulydighet. Om vi tror at vi kan klare det på andre måter enn Herren selv, sier det noe om hovmod og villfarelse. Herren selv sa: "Uten at dere ser tegn, vil dere ikke tro."