Liv og gudsfrykt (2. Pet 1)

Paulus bruker begrepet kunnskapen om Kristus i dette avsnittet. Det er noe helt annet og mye dypere enn teoretisk kunnskap. Han snakker om å kjenne Jesus, kjenne den Salvede (= Kristus), kjenne den oppstandne. For den som kjenner Jesus er det nåde og fred i rikt mål. Det er godt å vite at Gud har gitt oss alt vi trenger. Det betyr også at Gud ikke gir oss det vi ikke trenger. Det er ikke alt som tjener til liv og gudsfrykt. Jakob sier i sitt brev at det er dem som ikke har fordi de ikke ber, og dem som ber og ikke får, fordi de ber ille, for å ødsle det bort i egennyttig nytelse. Noe av det som definerer liv og gudsfrykt er hva vi er innstilt på å tjene Gud med. Guds mål med oss er at vi skal få del i hans guddommelige natur. Om vi er grepet av samme giverglede som Gud, så er det ikke farlig å eie mye, for Gud vil bruke oss som kanal for sin velsignelse. Den som sår, vil høste, både i form av mer velsignelse, men også i form av takk til Gud for sin tilveiebringelse fra dem som tar imot. Har du hus, hytte, bil og båt? Det er ikke noe feil med noe av det i seg selv, så lenge det tjener til liv og gudsfrykt.
Peter har en liste over egenskaper som gjør troen sunn og sterk, som moralsk styrke og godhet (samme ord er brukt om Kristus i vers 3), kunnskap, utholdenhet, gudsfrykt, selvbeherskelse, søskenkjærlighet, og kjærlighet til alle. Det er ikke meningen at vi skal ta rekkefølgen helt bokstavelig. Peter bruker en tjent litterær stil som på fint er kalt sorites, på godt norsk en haug. Det er som med grunnvollen, hvor vi trenger å få den på plass i sin helhet. Alle de ulike egenskapene som Peter rekner opp bygger opp under de andre og sammen vil de gjør at vi ikke er uvirksomme og uten frukt. Det er nok at vi merker oss at kjærligheten til alle er på toppen av haugen. Her er Peter på linje med Paulus. Og størst av dem er kjærligheten.
Det slutter ikke å forundre meg hvordan gode søsken putter ting inn bibelen med utgangspunkt i det som ikke står der eksplisitt. Jeg overvar en forkynnelse forleden hvor en god bror påpekte at tegn, under og helbredelser ikke var i listen til Peter. Å jo, kanskje dette gikk inn under kjærligheten til alle (fin presisering). Det er forunderlig at en i et avsnitt om å kjenne Jesus ikke syns at det er naturlig å ta med Jesu egne ord: "Disse tegn skal følge dem som tror.... de skal legge hendene på de syke, og de skal bli helbredet:" Eller: Den som tror på meg, skal gjøre de gjerninger jeg gjør, for jeg går til Far." Bibelen sier at summen av Guds ord er sannhet. En kan altså ikke ta det som ikke står eksplisitt i en liste over egenskaper i en sunn tro, og antyde at det dermed ikke er så viktig. Det er klart at karakterbygging er viktig. Skal en tjene Gud effektivt hjelper det om en slipper å bruke all tiden på å ordne opp i egne problemer som kommer som perler på en snor på grunn av karaktersvikt. Skal en kunne formidle Guds kraft til mennesker, hjelper det om en har øye for andre mennesker og så mye medfølelse med dem at en kommer seg ut av sofaen med TV'en eller nettbrettet. Det er sammenheng mellom liv og gudsfrykt. Men det er også sammenheng mellom gudsfrykt og tegn og under.

Men hele menigheten og alle som hørte om det, ble grepet av frykt. Mange tegn og under ble gjort blant folket ved apostlenes hender. Og alle de troende holdt sammen og møttes i Salomos buegang. Ingen andre våget å være sammen med dem, men folket satte dem høyt. Flere og flere som trodde på Herren, sluttet seg nå til, menn og kvinner i stort antall. De bar til og med de syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, for at iallfall skyggen av Peter kunne falle på dem når han gikk forbi. Også fra byene rundt Jerusalem kom det mengder av folk som bar med seg syke og slike som var besatt av urene ånder, og alle ble helbredet.

Hva fulgte i kjølvannet av dom og gudsfrykt? Jo, et nytt nivå i tegn, under og mirakler. Ingen andre turde å være på møtene, så stor respekt hadde de kristne blant folk. "Du tuller ikke med de folka. Går du dit, så mener du alvor!". Og samtidig ble stadig flere helbredet og flere kom til tro. Bare Peter var i nærheten av dem så ble de helbredet. Tenk litt på det! Det kaller vi helbredelsesmøte! Liv og gudsfrykt hører sammen, men tegn, under og mirakler og gudsfrykt hører også sammen. Og det hjelper på livet å bli fri sykdommer som forkrøpler deg fysisk eller psykisk. Var Jesus opptatt av å trene disiplene sine i forhold til karakter? Helt klart! Men kraftdimensjonen betydde også at de formidlet Jesu herredømme i møte med sykdom og nød. Hva betyr det? At begge deler er helt nødvendig. Menighetene i Vesten kan unnskylde seg med sin gode oppførsel og korrekte teologi, men om vi tror at vi kan klare å fullføre misjonsbefalingen uten den kraftdimensjonen en nytestamentlig menighet har del i, så er det ikke uttrykk for verken tro eller gudsfrykt. Slik tenking er ikke-apostolisk!