Det er en mønster som går igjen i de profetiske skriftene i GT: Dom over Israel, så dom over folkeslagene, og så gjenopprettelse. Når Peter sier at dommen begynner med Guds folk, så har han Skriftene i tankene og som basis (1. Pet 4.17). Det er veldig viktig at vi forstår naturen i Skriftene. Vi kan ikke behandle dette som noen annen bok i hele verden. Den er absolutt helt unik - både i form, hensikt og natur. Det finnes ikke noe annet som er innblåst av Gud. Hva betyr det? At det blåser ekstra når vi åpner bibelen? Selvsagt ikke. Er det noe spesielt med trykksverten? Veldig tvilsomt. Hva med inspirasjon ned til minste bokstav? Her vil vi nok finne litt ulike tilnærminger. Noen løfter frem bokstavtro som den absolutt mest fromme måten å tolke og forholde oss til bibelen på. Det rare blir da at bokstavtroen fort dreier seg om spesifikke tema og hvor andre ting fort utelukkes.
❝Og om din høyre hånd lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen kommer til helvete.” (Matt 5:30)
❝Både de som er født i ditt hus, og de du har kjøpt for penger, skal omskjæres. Slik skal min pakt være en evig pakt på kroppen deres. Men en uomskåret, en av hankjønn som ikke har fått forhuden omskåret, en slik skal støtes ut fra folket sitt; for han har brutt min pakt.” (1. Mos 17:13-14)
❝Hver dag skal du ofre et årsgammelt lam uten feil som brennoffer til HERREN. Hver morgen skal du ofre det. I tillegg til dette skal du hver morgen bære fram en sjettedels efa mel som grødeoffer og en tredjedels hin olje til å blande i finmelet. Grødeofferet til HERREN er en fast og evig ordning. Lammet, grødeofferet og oljen skal hver morgen bæres fram som et daglig brennoffer.” (Eze 46:13-15)
Mente Jesus bokstavelig at vi skal hogge av oss hender, rive ut øyne og kappe av oss føttene? Eller er det en metafor (et bilde) på et radikalt oppgjør med synd? Er det slik at vi på omskjære oss bokstavelig på kroppen som en evig forordning, eller kan Paulus ha rett at dette er et forbilde på omskjære på hjerte ved Ånden slik det også er profetert om i profetene? Er det slik at vi må komme frem med brennoffer og grødeoffer bokstavelig talt med mel og et lam, fordi det er profetert at dette skal være en fast og evig forordning, eller kan vi forstå det slik at dette dreier seg om Jesu offer på korset, og at David sin åpenbaring av lovprisningsoffer og overgivelse som den egentlige oppfyllingen av dette fra vår side? Det er nemlig dem som hardnakket hevder at løftene til Israel ikke er oppfylt med mindre dette avsnittet i Ezekiel bokstavelig oppfylles i et tempel i det fysiske Jerusalem. Enhver innsigelse mot dette medfører at en blir stemplet som antisemittist og erstatningsteolog. Etter mitt syn må det være mulig å tro på en gjenopprettelse av Israel som både innebærer gjenopprettelse av nasjonalstaten Israel og som en gjenopprettelse av Israel åndelig sett, slik at de kan fylle det kallet som Gud har lagt på dem helt siden Gud tok dem ut av Egypt og gav dem et kall til nasjonene med Guds rike. En slik åndelig gjenopprettelse kan aldri skje uten Jesus, for det er han som er oppfyllelsen av Guds plan for menneskeheten. Punktum. En oppfyllelse av Eze 46 må nødvendigvis være en oppfyllelse i Guds Salvede (lat. Kristus, gr. Christós), for Paulus sier at alle Guds løfter har sitt “ja” i ham (2. Kor 1.20). Hvor mye er alle? Eller har Gud en oppfyllelse som ikke er “I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud” (Joh 1.1) Jeg håper at Israel finner ut hvem Jesus er lenge før de setter opp et tempel som Gud har forlatt for lenge siden og begynner med offringer som egentlig er et hån imot ham som har tilveiebrakt det eneste og endelige offer for synd. Hvorfor så mye ekstra lidelse for et folk som har lidd nok?
Vi er her inne på kjernen av innblåst av Gud. Du kan ikke håndtere Skriftene som noen annen bok i hele verden.
❝Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd.21 For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud.” (2 Pet 1:20-21)
Hva er konteksten Peter sier dette i?
❝Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Den Salvedes kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet.” (2 Pet 1:16)
Peter kobler på profetordet i Skriftene når han snakker om Jesus som Den Salvede, Messias både her og i 1. Pet 1.10-12. Og han er tydelig: profetordet er ikke gitt til egen tydning. Du kan ikke tolke det utenfor rammen av Den Salvede. For Gud har sagt hva det dypest sett betyr, og det er til fordel for oss alle, jøder som ikke-jøder. Innblåsningen i Skriftene, det som en ikke kan få del i bare ved å studere bokstaven som slår ihjel, men bare kan få del i ved Ånden som gir liv, det er Den Salvede. Han er Ordet i person. Han er Pakten i person. Han er Frelseren i person. Han er Veien, Sannheten, og Livet - i person. Det er hans Ånd som gir oss liv, for han fikk Ånden av sin Far etter oppstandelsen. Det var dette som var avtalen i guddommen fra evighet av. Og hans frelsesplan innebefatter både Israel og folkeslagene. Han og hans kropp er ikke en parantes i Guds frelsesplan, det er hans kropp og hans brud som er redskapet til å fullføre planen til fullendelse.
Men Jesaja 16. Dette avsnittet omhandler dom over Moab. Dette landet og dette folket som sammen med Ammon representerte fiender av Guds folk, og som Gud i profetene erklærer et endelikt for i tråd med unnfangelsen (Sef 2.9). Men vi trenger å forstå at dom ikke er lettvint for Gud, for han er frelsende i all sin hensikt. Når Jesus Messias er oppfyllelsen av Skriftene, så skjønner vi at Gud strekker seg ekstremt langt for å frelse. Det vi også trenger å forstå er at det er himmelvid forskjell mellom dom for fordømmelse. All Guds dom er frelsende i sin hensikt. Fordømmelse kommer når ingenting annet står igjen, og mennesker fremdeles velger å gå sin egen vei. Når Gud taler dom over oss, så er det for at vi skal ta det på alvor og vende om. Altså er det slik at Gud taler dom over oss for at vi skal slippe dommen. Vi ser det i historien om Jona som ble sendt til Ninive. Han forkynte Guds dom i form av total ødeleggelse. Men fordi folk vendte om i sekk og aske, så ble ikke profetien oppfylt, og profeten ble rasende, fordi han var opptatt av eget navn og rykte og ikke av det Gud var opptatt av - å berge så mange som mulig. En hel del reagerer når vi forklarer at nattverden er et renselses, doms, og prøvemåltid. Vi går innfor Gud med et åpent hjerte, klar til å la Gud tale til oss om ting vi må ta et oppgjør med. De samme folkene er veldig opptatt av at dette måltidet bare er for kristne. Det siste er forsåvidt helt korrekt, men det alvorlige budskapet om prøving og dom er skrevet til kristne, og ikke først og fremst med fokus på å holde ikke-kristne utenfor.
❝Enhver må prøve seg selv og så spise av brødet og drikke av begeret.29 For den som spiser og drikker uten å tenke på at det er Herrens kropp, spiser og drikker seg selv til doms.30 Derfor er det mange svake og skrøpelige hos dere, og noen er sovnet inn.31 Hadde vi bedømt (gr. diakrinō) oss selv, hadde vi unngått å bli dømt (gr. krinō).32 Men når vi blir dømt (gr. krinō) av Herren, blir vi irettesatt, for at vi ikke skal bli fordømt (gr. katakrinō) sammen med verden.” (1 Kor 11:28-32)
Her er flere nivåer av dom i dette avsnittet. For det første er det den invitasjonen til å bedømme seg sjøl som nattverden innebærer. Når Paulus snakker om sykdom og død som resultat av nattverden uten nødvendig prøving - jeg vet ikke om jeg ville turt å snakke ned betydningen av dette for de som er troende, eller hva? Det er rimelig heftig. Gud renser folket sitt, for han vil ha et hellig folk, og aller helst vil han ha oss aktiv deltakende i renselsesprosessen, så han slipper å bruke tøffere metoder. Jeg mener - det er jo ikke mye Gud trenger å gjøre for at sykdom og død skal slippe til. Det er jo bare å holde seg litt på avstand, og fienden sier ikke “nei, takk” om vi gir ham en landingsplass. Om vi opplever at vi har holdt Gud på avstand og vi får oppleve prisen av det, så er det fremdeles slik at Gud er frelsende i sin hensikt: “for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden”. Gud vil vi skal snu. Han vil vi skal være i en helliggjørende prosess, for “uten helliggjørelse skal ingen se Herren.” (Hebr 12:14). Det går an å tro at Guds ønske er helbredelse for oss, og samtidig forstå at vi ikke kan leve akkurat som vi vil og tro at helbredelse vil bli oss til del. Det er lettere å se helbredelse ute blant folk som ikke kjenner Jesus fordi de har ennå ikke en åpenbaring å bli stilt til ansvar for, slik de troende har det. Men når de som ikke kjenner Jesus får invitasjonen, så har Gud en forventning om at de om ikke annet gidder å undersøke saken nøyere. For alt som jeg tror på og søker Gud for en sterk helbredelsestjeneste, fordi det er Guds kall på livet mitt, så må vi altså også klare å se det i lys av en helhet. Jesus har rett når han sier at det er bedre å gå inn i evigheten med ham med en lem mindre, enn å ha alle lemmer inntakt og gå fortapt. En helliggjørelsesprosess vil innebære både frelse og legedom, men om Gud må, så prioriterer han evig frelse. Og om vi står livet ut uten gjennombrudd på helbredelse for vår egen del, men vi har bedt for mange og sett dem helbredet og slik sett mange komme inn i Guds rike, så gir Gud oss bare desto mer lønn for strevet.
I avsnittet om Moab ser vi Guds hjertelag på flere måter. Moab kommer til Guds folk med en bønn om utfrielse - en utvei ut av fiendens undertrykkelse og herjinger.
❝Når undertrykkelsen er over
og herjingen slutt,
når den som tråkker ned,
er borte fra landet,
5 da skal det i godhet reises en trone.
På den skal det i troskap sitte
en dommer i Davids telt,
en som søker rett
og fremmer rettferd.” (Jes 16:4-5)
Ordet godhet er det hebraiske chesed, Guds paktskjærlighet. Det kommer midt inn i domsavsnittet. Det er som at Gud likdom ikke klarer å holde seg til dommen er avsagt, før han bare må røpe at det er håp midt opp i alt det elendige: “Hei, Moab. Det kommer en i nabolandet ditt som du har foraktet så mye. Og der vil det være rett og rettferd å finne. Det du ber om Moab, er å finne! Ha håp!”
Men inntil videre vet Gud at Moab fremdeles raser imot ham, og at dom står for tur. Men også opp i dette er ikke Guds hjerte uberørt:
❝Derfor dirrer mitt indre
som en lyre for Moab,
mitt hjerte for Kir-Heres.” (Jes 16:11)
Når Gud varsler dom, er at alltid med et ønske om forandring, og så er Gud noen ganger klar over at det nok ikke er innen rekkevidde akkurat nå. Det er for mye stolthet involvert, og en må rett og slett bli grundig ydmyket før en skjønner at en ikke er så mye konge på haugen som en trodde. Det er derfor at mitt hjerte gråter slik for Vesten. Vi har et system som er kommet ut av en protestantisk vekkelse. Det er langt fra perfekt og vi krangler om balansen mellom eiendomsrett og kapitalisme på den ene siden og planøkonomi og rettferdighet for de fattige på den andre. Men det er inntil videre ytringsfrihet og en noenlunde fordeling av makt i en maktbalanse der ikke en person kan sitte og diktere alle forhold. Men et samfunn, så bra som det kan være, vil aldri overleve i lengden i en fornektelse av Gud. Om samfunnet som helhet ikke vil ha Gud, så vil Gud til slutt si: Nei, vel, da. Ikke med lett hjerte, men fordi han lar seg ikke spotte. Når skapningen ikke vil ha noen med Skaperen å gjøre som opprettholder alle ting ved sitt rettferds ord, så er det en meningsløs innstilling, men grusomme konsekvenser. Men Gud kommer heller ikke og tvinger seg på. Han nekter å overprøve våre samfunns frie vilje. Konsekvensen av å over tid å avvise Gud, er at han trekker seg unna og lar det stå til, selv om det smerter. Vi har levd siden 2. verdenskrig i fred og framgang. Det tar ikke veldig mye å starte en krig, og når den først er begynt så stopper den sjelden før ødeleggelsene er totale. Derfor trenger vi å rope til Gud for Europa og hele den vestlige verden. Om ikke Guds folk kjenner sin besøkelsestid og vender om og gjør alvor av å vandre med Gud, så står dommen for tur. Selvgode demokratier vil stå uten løsninger i møte med interne og eksterne utfordringer. Om vi ikke vil ha Gud som konge, så har Gud andre alternativer, og de er ikke av det gode. Vår oppgave er ikke å gå ut og bruke pekefinger. Vår oppgave er å være på kne innfor Gud og rope om nåde for våre liv og for våre samfunn. Om Guds folk vender om fra sin sløvhet og likegyldighet, så vil Gud høre våre bønner og han vil komme og lege landet. Vi er på vei i en retning hvor helt åpenbare sannheter settes til side. Paulus sier i Rom 1 at Gud vil overgi en til sin egen manglende dømmekraft om en i lengden holder ham for narr. Det finnes ikke noen sunn identitet verken for enkeltperson eller samfunn uten Gudsåpenbaring. Den vestlige verden påberoper seg eierskap til verdier den fort vil hive på bålet rundt neste sving. Uten Guds beskyttelse vil vi bli satt på en alvorlig prøve. Hvor langt ned mennesket kan gå i ondskap, hevnlyst og hat; vel det er bare å lese litt historie; vi er ikke bedre enn de som har vært her før.
Gud vil evig frelse. Det er hans absolutt høyeste prioritet. Vi velger til dels sjøl hvor tung den veien skal være å oppdage vårt behov for frelse. Vi kan være stolte, hardnakket og ubotferdige og tro at vi vet bedre enn kong Jesus. Det blir ikke til vår fordel. Min bønn er derfor at vi skal få nåde til å vende om før det er for sent, og Gud lar oss gå igjennom trengsel og nød.
Herre, du som er trofast og god og frelsende i alt ditt vesen. Må du gi ditt folk et hjerte til å søke deg og vandre på dine veier. Herre, vil du åpenbare deg og rense oss fra all likegyldighet, lunkhet og vantro. Herre, tenn opp ilden i våre hjerter, så vi brenner med din nidkjærhet og kjærlighet og tørr å stå frem og proklamere og demonstrere Jesu oppstandelseskraft. Vi er skrøpelige mennesker, men din nåde er desto større. Herre, du har i tidligere tider reist opp menn og kvinner som har stått i gapet og sett vekkelser bryte løs. Du har gjort det før. Herre, skjul ikke ditt ansikt for oss; da går vi til grunne. Vi påberoper oss ikke at vi fortjener dette, men vi appellerer til din store nåde, Gud. Ha nåde med oss! Ja, kom Herre Jesus! Ja, kom!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar