1 kilde blir til 4 elver - 4 måter å demonstrere Guds styre på - når Ånden kjører bibelstudie - del 1(1. Mos 2)

Tips: Dette ble et studie: Jeg har laget overskrifter for at du skal kunne dele det opp og lese gjerne litt om gangen. Dette var mye å fordøye for meg; og det kan bli det for deg, også 😇. Jeg skriver primært fordi jeg vil skrive ned det Gud gir meg, så jeg kan komme tilbake til det og meditere på det på nytt. Velsigner det deg, også, så har jeg mangedobbelt lønn!

Innledning - Bibelen er en levende bok om livet med en levende Gud - ikke et fjernt eventyr

Skriftene har slike enorme dybder. Dersom vi kjedes med å lese og studere Skriftene, så er det fordi vi ikke har lært å ha med han som er forfatteren på laget. Det er masse gode historier og opplevelser i bibelen. Her er noe for alle. Om du er typen som spiser en roman i måneden, så er det noe å hente for deg. En kan leve seg inn i historiene; se dem for seg; lese seg selv inn i ulike personer og se for seg hvordan dette egentlig ville ha tatt seg ut for den personen. Bibelen inneholder en del "mind boggling" historier. De står der fordi vi skal forstå at for Gud er ingenting umulig. Men vi har en tendens til å lese bibelen som en eventyrbok. Det var fint at Gud kløyvet sjøen for Israelsfolket, men dett var dett. Vi reagerer på at ateister flirer av bibelen, men på en del grunnleggende områder tar vi den ikke mer seriøst, sjøl. Om vi hadde meditert på historien og sett det for oss; tenker ikke du som meg da at det var litt merkelig at Israelsfolket fant tid og rom til bare én feiring av det miraklet at sjøen faktisk delte seg i to? Tenker ikke du som meg at det burde ha vært samtaletema for resten av livet? Hadde du vært med på noe sånt; hvordan hadde det påvirket din forståelse av virkeligheten? Men Israelsfolket glemte fort, og det førte dem inn i furting, klaging, vantro og dom. Det som skremmer meg er at vi er ganske så lik dem. Fortell et vitnesbyrd på en gudstjeneste om noe Gud har gjort for deg - til og med noe som menneskelig talt er helt umulig - og se responsen. Hvor mange ganger forteller vi historien om hva Gud har gjort for oss i det hele tatt? Det vil i stor grad avgjøre om vi glemmer eller husker det - om vi lever friskt i det Gud har gjort. Vi sitter og leser i bibelen som det vi leser ikke angår oss, og så har vi opplevd noe for 3 måneder siden som er like umulig som det vi leser om. Poenget med historiene er ikke bare at vi skal memorere dem, men at de skal gjøre oss klar over hva som er mulig.

Bibelstudie med Ånden som veileder - en elv - 4 greiner
På flyet på vei til California nylig satt jeg og bad inderlig til Gud for turen vi var på vei til. Vi kan tilrettelegge, oppmuntre, formane, faste og be, men til syvende og sist er vi så avhengige av Guds nåde. Bibelen taler om sukk som ikke kan rommes i ord, det er vår ånd og Guds Ånd som går i kompaniskap og bearbeider grunnen. Hvordan dette egentlig foregår vet vi jo egentlig ikke. At Gud vil ha oss med på laget er jo et mysterium i seg sjøl. Men idet jeg ber for mennesker jeg står nær, så åpner Gud de indre øynene mine og jeg ser 3 rør med vann som renner sammen til en strøm. Hva er dette, Herre? Etter en stund svarte Herren meg: "Gå til 1. Mosebok og les om elven som deler seg i 4 strømmer." Jeg var både veldig nysgjerrig og litt forvirra. For jeg så 3 strømmer og her leder Herren meg til en skriftavsnitt med 4. Det første jeg legger merke til er at det er noen trær som står midt i hagen. Det er livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt. Det er noen som tror at livets tre ikke gir kunnskap om godt og ondt, men bibelen sier ikke det. Det den sier er at det ene treet gir død og det andre gir liv. Det er en vesentlig forskjell. Det er en del merkelige ting her. Elven går ut fra Eden og den vanner hagen, altså seg selv, og derifra deler den seg i 4 greiner. En del ting sies ikke, som for eksempel at Eden egentlig måtte ligge høyt oppe, som på et fjell. Vi vet at fjell er et viktig begrep i bibelen og at Jesus snakker om en by som ligger på et fjell, og at den derfor ikke kan skjules.

Livets tre er kilden - men den må renne igjennom svake mennesker som trenger treet
Når jeg leser og mediterer på teksten, så spør Ånden meg: "Hvem av de to trærne tror du er kilden som renner ut til hele verden?" Jeg er glad i enkle spørsmål, og det burde være enkelt å slå fast at det må være livets tre, eller hva? Ånden fortsatte: "Der har du to kilder: 1) Ordet og 2) Ånden, du finner den igjen som dobbeltbekken, som kilden som veller fram og gir deg liv, og kilden av levende vann som strømmer ut og gir andre liv. Du finner den igjen i 1) Jesus 2) Den Salvede, som er 1) Frelser og 2) Konge". Ja, vel, men den tredje strømmen da, Gud? Hva er den? Svaret tok alle sikringene mine for en stund: "Den tredje strømmen er mennesket - og dets svakhet". Er mennesket og vår svakhet virkelig en obligatorisk del av bildet? I lys av Guds plan, kanskje, ja. Men Gud er jo på annen side ikke svak på noe vis? Men like fullt kom jeg meg ikke rundt rundt dette faktum: Mennesket er en del av Guds plan, og Gud vil fullføre sin plan gjennom oss. Og: at menneske har svakheter er jo en sannhet også før syndefallet. For at Adam og Eva faktisk tok feile valg, er jo tegn på svakhet, eller hva? De hadde ikke arvesynd å skylde på, og likevel fullt syndet de. 

Og Paulus sier vitterlig at Gud talte til ham og sa:

“Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.” (2. Kor 12.9).

Og et annet sted:

“Gud lukket alle inne i ulydigheten for å kunne forbarme seg over alle.
Å, dyp av rikdom
og visdom og kunnskap hos Gud!
Hvor uransakelige hans dommer er,
hvor ufattelige hans veier!
Hvem kjente Herrens sinn, og hvem var hans rådgiver?
Hvem ga ham noe først så han skulle få noe igjen?
For fra ham og ved ham og til ham er alle ting.
Ham være ære i all evighet! Amen.” (Rom 11.32-36).

Guds plan synes å fullføres i vår svakhet. Syndefallet gjør jo den svakheten enda mer synlig, men vi overser lett at

“Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har” (Rom 8.3)

At Gud sendte Jesus - Ordet - til jord som et menneske, betyr at Gud tar høyde for vår svakhet, man blir verken perpleks eller overrasket over det han ser. Han mener han han vil fullføre sin plan, og vår svakhet er tatt med i beregningen. Jesus kjente på svakhet, som f.eks. tretthet (Joh 4). Det å kjenne på menneskelig svakhet og begrensning er ikke det samme som å synde - vi roter lett med det. Det betyr bare at vi er mennesker som i vår begrensninger aldri vil fullføre det vi er ment til å være uavhengig av en veldig raus og nådig Gud. Men hans nåde er nok for oss. Guds plan for universet vil fullføres  gjennom at Guds slipper til nettopp i vår svakhet. På denne måten kan han demonstrere sin storhet og vi kan oppdage enda mer hvem han er. Hvis vi tenker på Jesus som en Supermann, så er det ikke en bibelsk Jesus vi bekjenner, for:

“På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.” (1. Joh 4.2)

og:

“For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.” (Hebr 4.15)

Det er alltid mer behagelig å tenke at andre har bedre forutsetninger enn oss. Eller å tenke at dersom bare det hadde vært sånn og sånn, så hadde jeg kunnet fungere slik Gud vil. Men det Gud kommer til å holde oss ansvarlige for, er hva vi faktisk velger å gjøre med de forutsetninger vi faktisk har. Han er ikke med på verken "skyld-på-andre-leken" eller "hvis-bare-leken". Guds nåde er ikke "hvis-bare". Den er tilgjengelig der vi er i livet.

Menneske vs supermann - det som bringer hvile
Jeg kjenner for min egen del at det gir meg hvile å tenke disse to tankene: Gud har tatt med i beregningen at jeg er et lite menneske, og: Han har nåde nok for meg hver dag. Det finnes så mange behov i verden. Jeg ber til Gud om å få anledning til å møte flere av dem enn det jeg får til akkurat nå, men uansett hvor mye nåde jeg får, så er det aldri meningen at jeg skal møte alle behov; heller ikke alle behov jeg måter på og blir gjort oppmerksom på. Ikke en gang Jesus gjorde det, for han forlot mange behov for å dra til andre landsbyer, enda disiplene gjorde han oppmerksom på alle behovene som ikke var møtt (!) Og Jesus kunne altså ikke være på flere steder samtidig. Det er ikke behovene jeg ser som er Gud i livet mitt. Det trigger noe i meg når jeg ser behov, og det er Guds fortjeneste at det er slik. Men samtidig er det Guds ansikt som er mitt styrende prinsipp nr. 1. Han leder oss ved sitt blikk (Sal 32.8, NB-88, BGO). En annen måte å si dette på, er at vi lar freden styre i hjerte. Jeg liker å kalle det Guds smil når jeg kjenner at det er fred som rår i hjertet mitt. Noen ganger kan vi også kjenne en direkte positiv tilskyndelse; vi kjenner at den hellige Ånd pusher oss litt.

Gud har inkludert mennesket i sin evige plan. Ved å sende Jesus til jord som et menneske og ved å gi oss tilgang til denne Jesus Guds Salvede, selveste Livets Tre, har Gud gitt oss en tilgang på ham selv som er helt grensesprengende og helt utover menneskelig fatteevne. Guds raushet når liksom ingen grenser. At Guds nåde når til skyene er jo en nærmest en “understatement”; den går er jo langt forbi melkeveien et sted, men så var det sikkert det Gud mente med “skyene”, også. Så kan mennesket og dets svakhet og begrensninger være en strøm i Guds plan? Ikke på siden av resten, men som en del av helheten. Jeg syns det fremdeles er rart å tenke på den måten ut fra 1. Mos 2, men kan samtidig se at det henger sammen med budskapet i bibelen, ellers.

1-2-3-4: Fullendelse
Jeg er en nysgjerrig person. Veldig nysgjerrig, på godt og ondt, kanskje mest godt. Så jeg spurte Herren: “Men det er bare 3 greiner. Hva med den 4?” Jeg kjente Guds smil i hjerte. Jeg tror han liker når vi graver og spør. 

Gud: “Den siste greinen er den fjerde - og det har betydning. Hva tenker du på når du hører tallet 4?” Jeg: “Tja. De 4 verdenshjørner?” 

Gud. “Ja, og hvilket skriftsted og hendelse tenker du på da?” 

Jeg: “Når Jesus kommer igjen. Han skal samle alt fra de 4 verdenshjørner og så kommer enden.” 

Gud: “Ja, eller fullendelsen om du vil. De fire greinene i 1. Mos 2 dekker også hele jorda, for hele jorda er en del av min plan.” 

Av nysgjerrighet slo jeg opp i Matt 24.31 og så at Jesus også snakker om å samle fra den ene enden av himmelen til den andre. Ikke bare på jord blir alt samlet, men også i himmelen. Himmel og jord er blitt ett, og alt er samlet til ett. Det er når Gud blir alt i alle, og Jesus som konge overgir riket til sin himmelske Pappa (1. Kor 15.24;28). Dette var mye snop på en gang. Det er så mange hemmeligheter i Skriftene, og det henger så nøye sammen. Gud liker tydeligvis å leke med tall og symbolikk, også. Det har ikke vært min greie oppigjennom. Jeg må ha det i klarttekst, men Gud er nådig og forklarer det til et sultent hjerte.

Mer sulten, du også? Her er del 2