Guds vesen, hans ord og hans undergjerninger (Salme 145.5-8)

Salmisten beskriver ulike sider ved Gud som henger uskillelig sammen. Han grunner på Guds høye herlighet og ære og på hans underfulle ord. Akkurat disse underfulle ordene er det som taler om Guds undergjerninger. Ryktet om Guds gode egenskaper og hans gjerninger spres vidt omkring. Dersom vi lar Gud få slippe seg løs i oss, blir det ikke mye penger vi trenger å bruke på å annonsere. Jesus hadde et større budsjett på å gjemme seg for folkemengden enn på å samle folk. Jeg minnes en gang at en ung mann kom til meg og bad om forbønn for ryggen sin. Han hadde vært til alt av kiropraktikere og fysioterapeuter uten at det hjalp. Han hadde hørt at jeg helbredet folk i Jesu navn. Hvordan han hadde fått greie på dette aner jeg ikke, men når slike ting skjer, så spres ryktet lenger enn vi aner. Og når folk er desperate nok er de ikke redd for sitt navn og rykte. Den unge mannen ble helbredet, og stod senere opp og forsvarte meg i møte med en spotter som var større og kraftigere enn oss begge til sammen. Han vitnet frimodig om helbredelsen til den muskuløse spotteren som stod der med ølglasset sitt. Ordet fra Gud er ikke tørr teologi. Alt for mye av kristen virksomhet dreier seg om å "mene" det rette om alt mulig, mer enn å gjøre noe for folk som er i nød. Det er barmhjertighet Gud ser etter, ikke rettroenhet, uansett hvor prektig og selvoppofrende vi måtte synes det er. Jesus demonstrerte det på en glimrende og veldig tydelig måte. Dersom sabattsbudet stod i veien for å gjøre godt mot noen, var det å gjøre godt viktigere. Alt i Skriften veier ikke likt. Bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende. Jesu vitnesbyrd er Ånden i profetordet. Finner du noe som ligner på Jesu liv og tjeneste? Da har du funnet det som Ordet egentlig betyr, det som er Ånden i Ordet. For Guds gode vesen og hans gode gjerninger og hans gode ord, flyter alltid sammen i en vidunderlig enhet. Herre, vis oss nåde og la Ordet ditt bli like levende i oss som det er i deg!