Ærekultur (1. Pet 3.7)

Enhet og bønn hører sammen og er forløsende i forhold til å få bønnesvar. Det to og tre er enige om å be skal de få av Far, sier bibelen. I sammenheng med ekteskap er det viktig å legge merke til hva Peter sier i dette avsnittet. Han sier at ektemenn som viser kona ære forløser enhet og bønnesvar. Ærekultur begynner med hodet. Underordning er en kjærlighetserklæring i møte med kjærlighet demonstrert gjennom ære. Sønnen underordner seg under Far som viser ham ære. Underordning er Sønnens måte å ære Far tilbake. Det er dette som starter æresirkelen, hvor gjensidig kjærlighet og ære bringer glede, lys, oppbyggelse, frigjøring, fred og alt som er godt. Gud ønsker at ekteskapet som paktsordning skal gjenspeile den paktsordning som er i Gud.
Peter ber mannen vise kona ære, så deres bønner ikke blir hindret. Hvem sin bønner? Den greske teksten avslører at det ikke bare er konas bønner det er snakk om her, men begges bønner som hindres om ikke mannens vilje til å vise ære skaper enhet. Mann og kone trenger å stå sammen i tro, og tro, fred og glede forløses gjennom ære.
Peter viser også konene som har ikke troende menn en vei: også de kan begynne æresirkelen. De kan velge å vise mennene ære gjennom underordning. De kan velge å overse det som ikke er der. I tro kan de ære mannen for det de vet han vil bli når han vender om. Å ære er et selvstendig ansvar. Både å ære og å underordne seg er å vise ære, men på hver sin måte. Det er som to sider av samme mynt. Å ære er uselvisk å løfte fram noen på bekostning av deg selv. Underordning er å vise respekt og ikke rakke ned på, men heller rose. Ligner det? Absolutt, men det har sine nyanser, akkurat som de to sidene av mynten begge er mynt, men viser ulike sider av den. Mynten har samme verdi, uavhengig av hvilken side du ser på. Akkurat slik har mann og kvinne samme verdi, slik også Far og Sønn begge er Gud og har evig liv i seg selv.
I Efeserbrevet står det også om ekteskapet. Paulus innleder med å si at vi skal underordne oss under hverandre i frykt for Kristus. Respekten for Jesus dikterer hvordan vi behandler hverandre - med ære og respekt. Videre gir Paulus den gjensidige kjærligheten mellom mann og kone ulik betoning. For mannen er det å vise kjærlighet gjennom å vise omsorg og oppmerksomhet. For kvinnen er det å vise kjærlighet gjennom respekt og underordning. Så hva betyr det? At kvinner ikke skal vise omsorg og oppmerksomhet mot sin mann? Selvsagt ikke! Eller at mannen ikke lytter til kona si og viser respekt og underordning på områder hvor Gud har utrustet henne? Selvsagt ikke! Men slik menn og kvinner er skrudd sammen, så reagerer menn mest positivt på kjærlighet demonstrert gjennom respekt og kvinner på kjærlighet demonstrert gjennom omsorg og oppmerksomhet. Mange kvinner har oppdaget at de kan få mannen sin til å gjøre mye mer gjennom å skryte av hans maskuline styrker enn gjennom "ektemannsskolen". Menn har oppdaget at kvinner blir mer amorøse av positiv oppmerksomhet enn når mannen sitter bak avisen og svarer i hytt og dynevær. Og så er det nettopp på disse områdene menn og kvinner lettest svikter i forhold til hverandre. Kvinner med negativ nagging i sin iver etter å lære opp mannen, og mannen i likegyldighet og "jeg gjemmer meg til dette går over". Det er dem som bruker mye energi på å argumentere for at Paulus ikke snakker om ulike fokus for mann og kvinne i efeserbrevet. Men Peter understreker det samme i sitt brev. Misforstått og misbrukt autoritet blir erstattet med ansvarsfraskrivelse, og ingen av dem tjener Guds plan. Menn har et gudegitt ansvar de lett løper ifra. "Kvinnen du gav meg....." Kvinner har ofte en større ansvarsfølelse, og er ofte gode ledere. Hva så? Hvorfor ikke bare slippe kvinnene til? Jo visst, men det blir ikke det samme som når kvinner og menn tar ansvar sammen i team. Både familie og næringsliv fungerer best når det er sånn. Kvinners drøm er menn som tar ansvar, ikke dvaske puddinger som rømmer scenen. Frigjøring av kvinner fordrer ikke passive menn, tvert imot. Men både menn og kvinner trenger arenaer hvor de lettere kan ta nye utfordringer, og gode ledere vil passe på å tilrettelegge. Kvinner trenger kvinner som forbilder og menn trenger menn. Derfor sier bibelen at modne kvinner skal trene de yngre. Er det kvinner i lederskap? Selvsagt! Bibelen sier at kvinner skal styre hjem og familie. Ordet som her brukes i Timoteusbrev brukes ellers bare om Gud og hans myndighet. Har kvinner styreansvar? Ja! At menn er hode betyr ikke at kvinner ikke er det. Ellers ville en familie hvor mannen dør være hodeløs. I familien styrer mann og kone sammen, og de har både et individuelt og kollektivt ansvar. Det betyr heller ikke at noen ikke er gitt et hovedansvar. Vi godtar lederskap og styre i bedrifter, og at noen må ha det endelige ordet og ikke enighet kan nås, men lager problemer av det i familien. Som i familien, vil også bedrifter være avhengig av gode initiativ fra mange  medarbeidere som er myndiggjort gjennom godt lederskap. Det fordrer uansett godt samarbeid og felles ansvarsfølelse om en skal lykkes.
Hvordan er det så i menigheten? På samme hvis. Der heter det at en eldste skal være en kvinnes mann. Ergo er både mann og kvinne obligatorisk. Jeg kjenner menigheter hvor bare menn samles når de eldste samles. Da halter du i beste fall. Personlig har jeg uten tvil best erfaring med å være både menn og kvinner når retning skal settes og avgjørelser skal tas. Jeg spurte en jeg kjenner som mener bare menn bør møtes i eldsterådet: kunne et eldsteteam bare bestå av enslige menn? Nei, svarte han. Hvorfor ikke? spurte jeg, og fikk aldri noen svar.
Det er trist å følge med på kjønnskampen. Istedet for å leve i æressirkelen, så rakker menn og kvinner ned på hverandre i kampen om å være best. Den kampen har Gud avlyst for lenge siden. Underordne dere under hverandre i frykt for Kristus. I det kristne livet er det bare to konkurranser som er lov: å kappes om å hedre hverandre, og være den første til å ydmyke seg når det er skjærings. Den som lever slik vil leve lykkelig, og kjærlighetsrelasjonen vil bære rik frukt.