Gudsfrykt vs. redsel (2. Sam 6.8-15)

Vi finner i dette avsnittet en god illustrasjon på forskjellen mellom gudsfrykt og redsel. Den ene er koblet med kjærlighet og dyp respekt, det andre er koblet med avsky og avstand. David ble opprørt og sint når Ussa døde, og deretter redd. Frykten er forståelig. Reaksjonen mot Ussa virker hard. Det vi skal legge merke til er at Ussa døde i Guds nærvær. Jeg vil heller dø i Guds nærvær enn borte fra Gud. Vi tenker ofte bare i lys av dette livet, men dette livet er bare en kort introduksjon. David kom etter hvert på andre tanker. Gud slo Ussa, men velsignet like etterpå. Det er Guds pedagogikk. Han gir mer velsignelse og trøst enn oppstrammere og disiplinering. Han vil ikke la oss prøve over evne, så vi mister motet. Vi ser en avspeiling av dette Gudsbilde i Paulus formaning til fedrene, hvor han oppfordrer de til ikke å være hard med barna, så de blir bitre eller gir opp. David hadde søkt Guds ansikt om råd for hvordan paktsarken skulle bæres hjem. Han skjønte når sinnet og redselen hadde lagt seg at her var sider han ikke hadde innsikt i. Gudsfrykt drar deg nærmere Gud. Redsel skaper avstand. Vi ser dette i det at David av redsel lar være å ta paktsarken hjem. Et annet eksempel finner vi i Mosebøkene, hvor Gud taler til folket. Opplevelsen av Guds nærvær var så fryktinngytende at folket bad om at Moses skulle stå i Guds nærvær og høre fra Gud og formidle det videre. Dette var stikk i strid med Guds plan om å gjøre dem til konger og prester for seg for å bre Guds styre ut over jorden. Guds respons var at om dette hadde vært uttrykk for sann gudsfrykt, så hadde det vært bra. Men det var nettopp ikke det det var. Israelsfolket gjorde opprør gang på gang og skjønte nadas av Guds plan. En gang gjorde de opprør mot Moses, og sa: er det bare deg Gud taler til? Ja, faktisk, for det var slik israelittene ville ha det. Tenk å trekke seg unna Gud, og så klage på resultatet etterpå. Ikke plagsomt smart, men redsel gjør deg ikke smart. Det får deg til å ta gale valg, og hindrer deg å se klart. Derfor er denne oppfordringen en av de mest gjentatte i bibelen: frykt ikke! Kjærligheten har en sunn frykt. Når vi er glad i folk, passer vi på relasjonen og har dyp respekt for dem. Vi ønsker ikke å støte eller såre dem, og tar de ekstra rundene for å sikre oss at vi er ok med hverandre. Når vi elsker Gud, vil vi på samme måte være opptatt av å være ham til behag. Derfor snakker vi med ham ofte. Vi bruker tid i Guds nærvær og stiller hjertet åpent for ham, for vi vet at han gir nåde til den ydmyke. Herre, lær oss å vandre med deg på denne måten. Du har sagt at i pakten med deg, skal vi få veiledning. La vår største verdi være et rent og helt hjerte for deg, Gud, så vi kan se deg og lære dine veier.