Bønnesvar som ærer Far (Johannes 15.7-8)

Jesus synes nesten å gi oss en blankosjekk. Be om hva dere vil, og dere skal få det. Oh, Lord would you give me a Mercedes Benz, synges det i en kjent sang. Selvsagt bør også dette leses i sammenheng. Jesus sier at dersom mitt ord blir i dere. Ordet vil styre hva vi vil ønske og be om. Kan være en Mercedes, men den vil ikke stå langt opp på lista. For disipler er det andre ting som teller langt mer, nemlig hva som ærer Far. Det er dette som gir fullkommen glede. Jesus demonstrerer den han sier til disiplene i sitt eget liv. Når han står utenfor graven til Lasarus, sier han frimodig: Far, jeg takker deg for at du ALLTID hører meg. For en frihet. For en trygghet! Som disipler, vil vi alltid ha noe å strekke oss etter når Jesus er målestokken. En av de mest destruktive aktivitetene kristne kan gi seg selv kast med, er å sammenligne seg med andre, og ikke bruke Kristus som målestokk. Det er bra å ha søsken som forbilder i positiv forstand, å la oss utfordre av andres tro. Men så lenge Jesus er målestokken vil du alltid være så opptatt med å strekke deg og ta imot nåde for ditt eget liv, at du ikke har tid til å snakke nedsettende om andre. Det er bare dem som har seg selv som målestokk som finner rom for å riste på hodet av kristne som de mener ikke har kommet like langt som dem sjøl. Tenk om folk bare hadde ville lære av oss. Da hadde ting blitt så mye bedre. Kan du be om alt du vil, og få det? Ikke det? Da har du enda mye å lære. Konsentrer vi oss om det, betyr det fortsatt vekst, og da vil vi best være til hjelp for andre. Vi kan fort begynne å snakke om nye kristne som "ikke disippelgjort" med den implikasjonen at vi selv selvsagt er det. Jesus sier at den som er disippelgjort er blitt som sin Mester. Da tror jeg vi fort vil tenke at "Oi, her er jeg underveis, ja. Arbeid pågår!" Det at vi er i ydmyk erkjennelse av at vi er på vei, er den beste forutsetning for å disippelgjøre hverandre, fordi det blir nettopp hverandre og ikke andre. Det er det som gjør at du kan være i forpliktende disippelrelasjon med hvem som helst, det har ingenting å si hvor lenge de har vært på veien, eller hvor langt de har kommet. Du kan be om forbønn fra hvem som helst. For du har et inderlig ønske om å komme videre for din egen del. Det at folk ser din lengsel og tørst etter å komme videre, vil tenne dem til å vokse for sin del. Sjølfornøyde folk gjør ikke det på samme måten. Herre, gjør deg et folk som ikke parkerer i sin vandring med deg, men som alltid lengter etter mer. Gjør meg tørst, Herre! Lær meg å be med tro som Jesus gjør!