Flere steder i bibelen så står det om å grunne/meditere på Herrens lov, dag og natt. Dette var tema igjen i bibelstunden jeg hadde med Abide idag. Så hva er egentlig Herrens lov for oss som lever under nåden og ikke under loven? Jeg har vært borti temaet tidligere i denne bloggartikkelen, men hva om det gikk an å lage et tankekart som kunne oppsummere hva dette innebærer.
For det første: som gjentatt til det kjedsommelige: På norsk er “Kristus” er en språklig formørkning av det Gud ønsker skal skinne. På norsk “Kristus” er den språklig fordunkling og innpakking av det Gud vil skal fremstå som pakket ut, åpenbart og klart for alle. Apostlene brukte energi på å oversette og forklare hva dette innebar. De brukte ikke samme metode som våre bibeloversettere og skrev Μεσσιας (Messias) alle steder vår bibel sier Kristus. På gresk ville ikke det gitt noen mening, akkurat som Kristus ikke gir noen mening på norsk, for det er ikke et norsk ord. Det er gresk, bokstavelig talt. Men de som skrev det nye testamente oversatte det hebraiske מָשִׁיחַ (translitterert: Mashiach) til gresk for sine greske lesere, slik vi burde ha oversatt ’ο χριστος (translitterert: ho Christos) til norsk for å følge forfatternes intensjoner, forståelse og verdier. For en med kunnskap om gresk vil det greske ho Christos bety Den Salvede, men dette er i våre bibler blitt Kristus fordi vi har fulgt en latinsk tradisjon. Uten av vi forstår at Jesus er Den Salvede, så har vi tatt noe veldig vesentlig bort ifra evangeliet - de gode nyhetene. Det er mange sammenhenger som egentlig er åpenbare, som nå gjemmes bort, og det handler om de apostlene som skrev det nye testamente sin egenforståelse. Hva var det de hadde tatt imot? Hva er egentlig evangeliet? Paulus sier at det er Gud som har grunnfestet oss i den Salvede og som har salvet oss (2. Kor. 1.21). Henger det å legge en grunnvoll av Den Salvede i oss og det å salve oss sammen? Selvsagt! Det er ikke mulig å legge en grunnvoll som er den Salvede (1. Kor 3) uten at det innebærer at vi blir salvet. Og hva innebærer den salvelsen? Noe helt annet enn hva det innebærer for Den Salvede selv? Selvsagt ikke! Herrens Ånd er over oss (1. Pet 4.14) og han har salvet oss med akkurat samme hensikt (Luk 4.18-19). Noe annet vil være en total omskriving av hvem Den Salvede er - rett og slett å forkynne en annen Guds Salvede - og da passer det intetsigende Kristus egentlig greit, og det er blitt så utvannet og lite klar i sin betydning at en egentlig kan putte inn og ta bort det som måtte falle en inn. En kan fort ender opp med et begrenset evangelium om synd og nåde og billett til himmelen en dag, heller enn evangeliet om Guds rike som Jesus og apostlene forkynte, og som er en implementering av bønnen Jesus lærte oss: “Vår Far, du som er i himmelen”. Den bønnen har motstatt retning, nemlig himlen hit! Alle vet vi at “himlen hit ikke kan fullendes uten at Jesus kommer igjen, men det forandrer ikke at apostlene forkynte Jesu oppstandelse og demonstrerte oppstandelseskraften med budskapet: “Vend om, for Guds rike er kommet nær!”. Det var den samme Ånd som reiste Jesus opp ifra de døde som fikk ta plass og gjøre de under som naturlig hører med de gode seiersnyhetene om Guds rike med kong Jesus på tronen, Det var et synlig varsel om at en dag kommer han og gjør alle ting nye: Er du med eller er du imot? I disse dager dreier det meste seg om at Jesus døde på et kors, og oppstandelsen nevnes sjelden med et ord. Forsoningen er selvsagt helt vesentlig, og den delen av Messiasforståelsen som jødene på Jesu tid ikke hang med i, selv om den var helt tydelig forutsagt (Jes 53). Men bibelen er veldig klar på at døden på korset ikke ville hatt noen betydning og effekt uten oppstandelsen. Det er her Gud setter sitt godkjent stempel, og det kulminerer i at Jesus får den hellige Ånd av sin Far under sin råderett og utøser dem over dem som venter at han skal komme tilbake - hvilket har to faser 1) han kommer i kraft av sin Ånd, slik han gjorde på pinsedag og har fortsatt å komme gjennom flere årtusener, og 2) han kommer til å avslutte og fullføre det hele og holde dom over levende og døde. Det nye testamente sin forståelse av forsoningen er dette: Gud bor imellom/i sitt folk, og det er meget tydelig at så er tilfelle, og det er veldig gode nyheter: Den Salvede imellom/i oss: håp om herlighet (Kol 1.27). Når Jesus startet sin Messianske tjeneste, så bekreftet han sider ved en veldig lang hebraisk/profetisk tradisjon av hva det vil si å være salvet av Gud, mens andre sider av det er utsatt til han kommer igjen. Det er ulike meninger om hva Jesu gjenkomst vil bety, og det er ikke så farlig, for når han kommer, så tror jeg han ikke han er veldig innstilt på å høre hva vi mener han bør gjøre. Det som er verre, er at vi klare å være uenige om hvordan oppdraget vårt ser ut, for her er så tydelig hva forbilde han var og hvilket oppdrag han sendte sine disipler i, og hvilke befalinger han gav dem, at det skulle ikke være mulig å ta feil: “Dere skal få kraft idet den hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner” (Apg 1.8). Hva er det han sier? Han sier at vi skal føre bevis på vegne av ham. Bevis på hva da? At han er oppstått ifra de døde og han er Herre over synd, sykdom og død. Derfor var det Paulus forkynte med Ånd og kraft som bevis (1. Kor 2.4).
❝Men Den Salvede, Guds frigjørende frelserkonge (gr. Kristus) kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Slik skulle Abrahams velsignelse komme til folkeslagene i Den Salvede Jesus, så vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.❞ (Gal 3:13-14)
Ånden er en helt integrert del av bibelens egen forståelse av Den Salvede, det er med Ånden Gud salver oss, det er en integrert erfaring når er en del av Den Salvedes kropp (1. Kor 12.13). For en opphørsteolog som tenker at det nye testamente er det fullkomne som erstatter Åndens demonstrasjon av Jesu oppstandelseskraft, så er i praksis Ånden erstatter med bibelen i verset over. Det er helt letigimt å si at helbredelse opphører dersom det ikke finnes sykdom lenger. Behovet er jo ikke der, da. Det er helt legitimt å si at profetiske ord som bare gir oss deler av en større åpenbaring, erstattes av større innsikt, men det er utrolig arrogant å si at ens teologi i denne verden er denne helheten som erstatter det stykkevise. Jeg har for min del ikke autoritet til å endre bibelens syn på Jesu kropp, slik Paulus framstiller det i 1. Kor 12-14. Kjærligheten gir nådegavene en retning og setter dem inn i riktig kontekst. Den erstatter dem ikke, så lenge behovene er der, og det vil de være inntil Jesus kommer igjen.
❝Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Den Salvede, Guds frigjørende frelserkonge (gr. Kristus). For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke.❞ (1 Kor 12:12-13)
❝Jag etter kjærligheten, søk åndsgavene med iver.❞ (1 Kor 14:1)
Det bekymrer meg alltid når noen trekker andre konklusjoner og oppsummeringer av et bibelavsnitt enn den forfatteren selv trekker. Oppsummerer med 1.Kor 14.1 det han har sagt så langt (1.Kor 12-13). Det følger naturlig; det er neste kapittel. Han sier ikke jag etter kjærligheten og gløm åndsgavene. Det er alltid en dårlig idé å konklusjoner inn i bibelen som den selv ikke trekker. I den grad Ånden får komme til uttrykk i Jesu kropp, representerer menigheten Den Salvedes kropp. Hvis kroppen ikke er salvet, slik han er salvet, er det da den Salvedes kropp? Den er iallefall langt fra representativ i forhold til han som er hodet for kroppen sin. Derfor er den viktigste og største prioriteten for den apotolisk-profetiske tjenesten imellom Guds folk er å se en salvet Jesu kropp reise seg.
❝Derfor heter det: Han steg opp i det høye og bortførte fanger, til menneskene ga han gaver. At han steg opp, må jo bety at han først var steget ned til det aller laveste, til jorden. Han som steg ned, er den samme som steg høyt opp over alle himler for å fylle alt. Og det var han som ga noen til å være apostler, sendt som Guds rikes autoriserte miljøskapere. Han gav noen til profeter, autoriserte Åndens menn og kvinner og Guds seere, og noen til evangelister, som forbilledlig løper ivrig med budskapet om frihet, fred og seier. Han gav noen til hyrder og lærere som har omsorg for flokken og som instruerer i Guds rikes livstil. Alle disse gav han i den hensikt å gjøre de hellige de hellige hele og sunne, fullt og helt i standsatt til tjeneste så Den Salvedes kropp blir bygd opp. De kommer ikke til å gi seg før vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og vi i sannhet kjenner ham og blir det modne mennesket som er fullvoksent og representerer Den Salvede fullt ut i hele hans fylde. Når vi kommer dit, er vi ikke lenger umyndige småbarn, og vi lar oss kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av nye lære og instruksjoner om hvordan vi skal leve. Når vi sammen kommer til modenhet, blir vi ikke et bytte for menneskers falske spill og listige, forførende knep. Nei! Tro mot sannheten i vår tale og i uselvisk kjærlighet skal vi i ett og alt vokse opp til ham som er hodet: Den Salvede Guds frigjørende frelserkonge. Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i uselvisk kjærlighet.❞ (Ef 4.8-16, undertegnedes moderne og utvidende, utpakkende oversettelse).
Det er Paulus som bruker uttrykket Den Salvedes (gr. Kristi) lov, som han selv kjente seg bundet av. Hvem har autoritet til å si hva det betyr? En mann som hadde en visjon om en Jesu kropp som ville oppfylle misjonsbefaling med Ånd og kraft og lidelse, og i prosessen er blitt en brud som har gjort seg klar for sin brudgom, eller hvem som helst andre? Dette er noe som etterjager meg dag og natt. Jeg legger med med det, og jeg står opp med det. Det er ikke noe som jeg synes er veldig festlig å slå folk i hodet med i den hensikt å trykke dem ned; skjønt noen opplever det nok likevel slik. Men det står altså ting i bibelen som er skrevet av menn som betale en voldsom pris for det de trodde på og levde ut. Har vi myndighet til bare å sette en strek over det og erklære det som utopisk sludder? Hvis de gjaldt da, hvorfor ikke nå? Og for oss som er vant til å leve ganske beskyttede liv - og ser relativt lite mirakler i vår hverdag. Det er troende søsken rundt om i verden som betaler tilsvarende pris som de første kristne, og ser tilsvarende mirakler i sin tjeneste. At det i det hele tatt er noen som kan tenke seg å innta en opphørsteologisk innstilling, er nær sagt utrolig og imot klare fakta. Det er som å spytte dem i ansiktet som i vår tid betaler den høyeste prisen for sin tro, for det som gir evangeliet gjennomslagskraft, er en forkynnelse av Den Salvedes oppstandelse som følges av tegn, under og mirakler. Det gjelder vekkelsen i undergrunnsmenighetene i Kina og vekkelsene i Latin-Amerika. Jo visst har vi mye land å innta. Men når er menneskelig skrøpelighet og umodenhet blitt et argument imot en allmektig, undergjørende Gud? Denne idéen om at på apostlenes tid var alt perfekt, og med mindre det er perfekt, så er det ikke Gud, har ingen rot i virkeligheten og er totalt ubibelsk. Til og med Jesus bad to ganger ved en anledning, de 12 første apostlenes mislyktes ved en del anledninger (Matt 17:19), og apostelen Paulus sier sjøl at han måtte etterlate en medarbeider syk (2.Tim 4:20). Paulus og de rundt ham hadde helt forskjellig oppfatning av hva Gud ville at Paulus skulle gjøre. Hvem tok feil? Når Paulus sier at en skal prøve profetiske ord (1. Tess 5.21; 1.Kor 14.29). Hvorfor prøve noe, hvis alt er perfekt?
Den Salvedes lov er ikke noe optional extra. Hele Guds rike er tuftet på den loven; Jesus er Herre og han gir befalinger, ikke bare forslag i tilfelle vi skulle være åpen for det. Vi må forstår hva dette innebærer. Ellers blir vi fort dem som står i utkanten og hindrer dem som faktisk vil inn i kjernen av hva det vil si å følge Jesus. Det vil ikke være en overraskelse om Den Salvedes lov, loven til ham som er salvet av Ånden (Luk 4.18) inkluderer Åndens lov som gir liv (Rom 8). Paulus omtaler også troens lov som et grunnlag for den nye pakts ordning (Rom 3.27). Den rettferdige av tro, skal leve ved tro (Rom 1). Vi tenker fort på tro som en prestasjon, noe vi må ta oss alvorlig sammen for å få til. Men det er ikke tro i bibelsk forstand - det er lovgjerninger forkledd som tro. Tro i bibelsk forstand er basert på Åndens åpenbaring og vår overgivelse som respons. Det vi tror er ikke dermed løse antakelser, men det er som vi ser den usynlige (hebr 11.27); de himmelske realitetene erfares som reelle på en måte som gjør at det blir styrende for måten vi lever på; det er en tro fører til handling - vi overgir oss til det himmelske synet i lydighet (Apg 26.19). For tro slik bibelen definerer det er et verk av nådens og troens Ånd (2. Kor 4.13). Det er ikke vårt verk eller vår fortjeneste, men et resultat av et møte med den levende Gud, der vi møter både hans hellighet og hans gode nåde. Og Guds nåde, når vi tar imot den på rett måte, virker frem rike frukter i form av tro og kjærlighet i Den Salvede (1. Tim 1.14; Gal 5.22). Det var disse fruktene Paulus takket Gud for at han så i menighetene han skrevet til, og vi finner denne takknemligheten uttrykt i starten av samtlige brev med unntak av Galaterbrevet. En kan jo undres at Paulus, tross alle problemene i menigheten i Korint, takker Gud for dem, mens han i Galaterbrevet går rett til utfordringene.
❝Han som gir dere Ånden og gjør under blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører og tror?❞ (Gal 3:5)
For Paulus var dette det sentrale spørsmålet: Hva var utgangspunktet for at dere begynte å erfare at Gud bor synlig imellom dere? At dere tok dere grundig sammen? Eller at ved omvendelse og tro fikk ta den i salvelsen til Den Salvede - som han betalte den dyreste prisen en kan forestille seg for at vi skulle få del i? Hvordan går det da an å snu og gå i en annen retning? Paulus er tydelig rysta.
❝Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte til Den Salvede, Guds frigjørende frelserkonge får skikkelse i dere – jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne bruke en annen tone når jeg snakker, for jeg vet ingen råd med dere.❞ (Gal 4:19-20)
Sammen med romerbrevet og hebreerbrevet står galaterbrevet som et monument av åpenbaring av den nye pakts ordning og grunnlag med den gamle pakt som bakgrunn. Det er Den Salvedes lov og pakt som legges ut. En ny pakt basert på Ånd og ikke på bokstav (2. Kor 3) med en konge i et rike som består i kraft og ikke i ord (1. Kor 4). Jesus sier: Guds rike er inni dere. Det er et rike som ikke avgjøres av hva vi spiser og drikker, men at vi lever i rettferdighet, glede og fred i den hellige Ånd (Rom 14). Du verden hvor ynkelige, skrøpelige og hjelpeløst fortapte vi mennesker er i oss sjøl. Og du verden hvor rik Guds nåde er for dem som vil ta imot. Jesus har lovt sine disipler liv og liv i overflod (Joh 10). Forstår du dette i relasjon Guds kjærlighet og korset, så betyr det at overflod er gode nyheter for dem rundt deg. For Paulus er liv i Gud ved Ånden hele vendepunktet (Gal 3.21). Liv i Gud er beviset på at du er rett med ham. Ånden er vårt pant - vår garanti på evig liv - en ny jord under en ny himmel. Vi ser allerede at den kommende verdens krefter virker i og gjennom oss (Hebr 6.4-5).
❝For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.❞. (2 Tim 1:7)
Du kan ikke ta kraftdimensjonen ut av den Salvedes lov, for Åndens lov som gir liv, innebærer et liv med kraft, kjærlighet og visdom. Det gir ikke mening å snakke om Guds kjærlighet i Den Salvede (gr./lat. Kristus) hvis du tar bort den måten Gud spesifikt valgte å demonstrere sin kjærlighet gjennom nettopp den Salvede. Vi man mislike at Jesus gav de blinde syn, de døve hørsel, de lamme styrke i kroppen, at han renset de spedalske og reiste opp de døde. Men det er nå engang slik at det er Gud som er Gud, og det er ting han avgjør som han ikke er stort interessert i å høre vår mening om. At alle disse tingene både er uttrykk for Guds barmhjertighet, godhet og kjærlighet og virkelig oppfattes som gode nyheter, som er det ordet evangelium betyr, skulle vel egentlig gjøre det relativt enkelt å akseptere Guds valg, eller hva? Oppstandelsen er selve bærebjelken i evangeliet. Uten oppstandelsen er det bare et menneske som døde på et kors. Det er oppstandelsen som bekrefter at han som døde der, var uten synd. Ingen andre kunne ha brutt dødens makt. Paulus sier at de døde alle fordi de syndet alle (Rom 5.12). Og med et endelig oppgjør med synd åpner Jesus døren for velsignelser i form av frihet fra syndens forbannelser, velsignelser som ellers hadde vært utilgjengelig. Åndens kraft er nevnt gjentatte ganger i forbindelse med oppstandelsen, som er selve kransekaken av hans under:
At kjærlighet er en del av Den Salvedes lov er stort sett enklere for folk å akseptere. Han sier jo sjøl:❝Med denne veldige makt og styrke reiste han Den Salvede opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende.❞ (Ef 1:20-21)
❝Men hvis Hans Ånd som oppreiste Den Salvede fra de døde, bor i dere, da skal Han som oppreiste Den Salvede opp fra de døde, også levendegjøre de dødelige kroppene deres ved sin Ånd som bor i dere.❞ (Rom 8:11)
❝Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.❞ (Joh 13:34)
Men vi finner det også i brevene. En av Åndens frukter er kjærlighet (Gal 5.22) og er en integret del av det livet Åndens lov gir oss. Jakob snakker om den kongelige loven i Skriften om at vi skal elske nesten som oss selv (Jak. 5.8) og ber oss leve som de som skal dømmes etter frihetens lov; barmhjertigheten triumferer over dommen. (Jak 2.13). I Jak 1.25 snakker Jakob om frihetens fullkomne lov, og knytter det til identitet - å huske hva Gud har gjort en til, slik at det nye livet kommer ut i handling.
Hvis en driste seg til å oppsummere Den Salvedes lov i én setning, tror jeg det måtte være det som står i Gal 5.6:
❝Her gjelder bare tro virksom i kjærlighet.❞
Alt i Guds rike farges av Guds kjærlighet og barmhjertighet som motivasjon; det være seg Åndens nådegaver og kraftgjerninger, nød- og hjelpearbeid, ledelse, disippeltrening, gjestfrihet, eller hva det skal være. Kjærlighet er den kanalen alt flyter igjennom; hvis ikke blir det malplassert og feil. Det som gir trykket, elver av levende vann, er en overnaturlig tro som gir oss del i Guds rikes rikdommer, kjærligheten inkludert.
Vi må grunne på Guds lov dag og natt. Grunne på frihetens fullkomne lov, den kongelige loven om kjærlighet og barmhjertighet. Grunne på Åndens lov som gir liv, kraft, kjærlighet og visdom. Grunne på troens lov og troens Ånd, grunne på løfter, så vi kan vite hva som er oss til del. For så mange som Guds løfter er, så har de sitt ja i Den Salvede, Guds frigjørende frelserkonge. Grunne på vår identitet i frihetens fullkomne lov, så vi skjønner hvem vi er, ja det som mer er: hvem han er i oss.
Til syvende og sist er det ham det handler om. Vi tenker ofte mye på hva vi får ut av korset, men hva får Gud ut av vår død og oppstandelse med Den Salvede?
Bønn
Herre, må du hjelpe oss i vår svakhet. Du har vært ubegripelig raus med oss, men vi sliter med å forstå rekkevidden av det. Gi oss åpenbaring ved din Ånd så vi forstår hva du i din nåde har gitt oss. Herre, din ønske er at vi skal etterligne deg og ha den samme rause innstillingen overfor mennesker vi møter. Herre, må du rense oss fra vestlig og ateistisk tankegang og holdninger; rense oss fra likegyldighet og ulydighet; rense oss fra selvtjenende religiøse opplegg; rense oss fra bedagelighet og manglende vilje til å lide for deg. Om ikke vi vender om, vil du finne noen andre, slik du reiste opp en generasjon under Jesusvekkelsen med unge folk som hadde levd som hippier, men som knapt noen av de etablerte menighetene ville ha noe med å gjøre. Herre, rens oss ditt folk fra fariseerisme og selvgodhet. Vi tror vi er rike, men vi er elendige, fattige, ynkelige, blinde og nakne. Herre, reis opp en generasjon som vil gå hele veien med deg og som ikke gir etter for rikdommens bedrag. Kom du Guds Salvede og berg oss ut fra fornedrelse og sløvhet. La din brud skinne i motgang og forfølgelse, slik den alltid har gjort, også i vår del av verden og i vår generasjon. Ja, kom Herre, Jesus!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar