Skriftene, oversettelser og orginalen - bokstav for bokstav eller Ånden i Ordet - og en smakebit av en annerledes norsk oversettelse

Jeg har i løpet av over 30 år som en disippel av Jesus lest mange oversettelser fra perm til perm. Alle de norske fra den gamle 30 oversettelsen til den siste ifra bibelskapet, samt en knippe av engelske (NKJV, NIV, NLT). I tillegg har en gjort oppslag i en drøss av andre (TPT, TLB, VOICE, AMP,  EB, TLV, MEV, GNT, NET, HSBC, NASB, YLT, etc). Alle har de styrker og svakheter, for ingen klarer å favne alle aspekter som det er mulig å lese ut av den hebraiske/arameiske eller greske teksten. Det koine, nytestamentlig gresk, jeg personlig har satt meg mest inn i. I det nye testamentet finnes det ulike stiler og bruk av den form for gresk som var i bruk på den tiden, men mesteparten av læretekstene er skrevet av Paulus. Disse tekstene har en enorm dybde, og hvis en ser eksempelvis på Ef 1 hvor hele innledningen frem til vers 14 er en eneste setning lang setning, så kan en ha gode grunner til å dele opp dette på ulike måter og fremheve ulike deler av innholdet i teksten. Det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre. En kunne ha gjentatt deler av teksten flere ganger for å få med de ulike betoningene, men en kan da også miste noe av dynamikken og framdriften. Noen oversettelser som forsøker på dette er The Passion Translation (i retning av parafrase som jeg synes av og til drar det litt langt) og Amplified Bible (AMP) og Expanded Bible (EB). En del synes at dette med oversettelser blir vanskelig, for hvor blir det da av Guds ord, når det er formulert på ulikt vis? Vel dersom “renhet” er poenget, så får en jo bare lære seg gammelhebraisk og nytestamentlig  gresk, samt litt arameisk, i beste islamske stil; for der er det jo bare arabisk som gjelder. Når vi har så mange oversettelser som vi har og når vi gjør bibelen tilgjengelig på mange ulike språk, så ligger det en grunnleggende forståelse bak. Det nye livet i Guds Salvede er ikke avhengig av språk, matkulturer, klesstiler og lignende. Det nye livet i Guds Salvede er noe som først og fremst bor på innsiden av deg og som virker i deg en uselvisk kjærlighet som forandrer deg fra innsiden ut. Det kan ta mange ulike former; men kjærligheten til Jesus og mennesker han døde og oppstod for, den forvandlende åndskraften, den intense gleden mitt i trøbbel og vanskeligheter er fellesnevneren. For det er slik at om du lærte deg gammelhebraisk og nytestamentlig gresk og kunne lese alle disse tekstene, så hadde det fremdeles vært en oversettelse du leste. Hvordan jeg kan si det? Vel, det har seg slik at selveste originalen er i himmelen, og han er ikke bokstaver på et papir. Han er selveste det levende Ordet. Den bokrullen som du finner i himmelen og som bare Jesus hadde autorisasjon til åpne (Åp 5) ble senere spist av Johannes og smakte som honning (Åp 10). Jesus er selve oppfyllelsen av alle Guds løfter og fullførelsen av Guds frelsesplan. Det som faktisk gjør bibelen så spesiell er at Skriftene er innblåst av Gud, og uten at vi har Ånden - innblåsingen, så står vi igjen med bokstaven som slår ihjel, og så kan vi krangle om teologiske detaljer så mye vi vil. For vi er da alle villfarne som ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft (Mark 7.13; Matt 22.29). Dersom vi skryter av å være teologisk overlegne, men mangler å demonstrere Jesus slik vi finner ham i de fire beretningene om det livet han levde, så er vi egentlig bare en gjeng selvgode fariseere. Vi kan velge å reagere mot en slik skarp uttalelse eller vi kan velge å bøye oss i omvendelse og gudsfrykt og rope til Gud om nåde. Jeg ber slik: “Kom, Guds Salvede! Kom! Jeg er liten og skrøpelig og med liten åpenbaring og forståelse om hvem du er. Men din miskunn er nåde mot de skrøpelige som ydmyker seg og roper til deg. Så kom, du Guds Salvede. Vær i meg det du har tenkt: Den Salvede i oss - håp om herlighet - for andre enn bare oss sjøl!”

Jeg har forsøkt meg litt på den tilnærmingen som AMP og EB har gjort, men å ha flere ord med i parantes bryter opp teksten såpass mye at jeg har valgt å ta inn flere ord direkte i teksten, slik at en lettere kan få større glede av den når en bare vil lese og bli oppbygd og ikke gå inn å studere. Alt dette er valg som har fordeler og ulemper. Den største sorg jeg opplever med den oversettelsestradisjonen som er gjeldende er at en har klart å forkludre det absolutt viktigste: evangeliet som Jesus Kristus. Bare i disse 4 ordene, så lyser forkludringen i mot oss. Evangeliet - hva i all verden er det? Transkripsjon av gresk. Det er ikke meningen vi skal forstå det. Jesus er et egennavn, og mange oppfatter Kristus som etternavnet til Jesus. Og det er her vi da har kjørt oss så langt ned i grøfta i forhold til hva bibelen forkynner at det er helt og gjennomført tragisk. Den beste oversettelsen jeg vet om er The Voice. Mens jeg er veldig uenig i en del valg de gjør i denne oversettelsen, har de den beste og mest presise utleggingen av 'o Christos - Den Salvede, Guds frigjørende frelserkonge. Jesus hadde selv sin forståelse av hva det ville si å være salvet, i den grad vi skal velge å la Jesus sjøl være autoritativ for vår forståelse, da; mange har jo tatt seg friheten til å omdefinere ham og synes hans egenforståelse er irrelevant. Men Jesus siterer Skriftene når han sier hva det betyr:

“Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet:
¹⁸ Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å  forkynne et godt budskap for fattige.

Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
¹⁹ og rope ut et nådens år fra Herren.
²⁰ Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. ²¹ Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» ” (Luk 4.17-21)

Når Den Salvede siterer Skriftene om nettopp det å være salvet; hva betyr det for oss idag? Jesus døde og stod opp igjen for det han proklamerte her. Han brakte på banen den friheten som bare kunne tilveiebringer gjennom et sonoffer bare han selv kunne være. Når han så er oppstått og sitter ved Fars høyre hånd og av sin Far har fått Den hellige Ånd som han har øst ut over oss; skulle det da bety noe annet å være en del av en salvet kropp (1. Kor 12). Fornekter vi egentlig ikke det vi påstår at vi omfavner? 

“Sannelig, våre sykdommer tok han,
våre smerter bar han.
Vi tenkte: Han er rammet,
slått av Gud og plaget.
⁵ Men han ble såret for våre lovbrudd,
knust for våre synder.
Straffen lå på ham, vi fikk fred,
ved hans sår ble vi helbredet.” (Jes 53.4-5)

“Da det ble kveld, brakte de til ham mange som hadde onde ånder. Han drev åndene ut med et ord og helbredet alle som var syke. ¹⁷ Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja:
Han tok bort våre plager
og bar våre sykdommer.” (Matt 8:16-17) 

Jesus brakte frihet, og evangeliet som betyr gode seiersnyheter, var akkurat det for folk som møtte Jesus. Midt opp i dette forkynte Jesus riket som en radikal omvendelse fra en selvsentrert liv. Gode nyheter om berging, frelse, fred og frihet betyr også omvendelse ifra synd som vil binde, ødelegge og forkrøple mennesker. Men det ene utelykker ikke det andre, tvert imot; det henger veldig nøye sammen. Hvorfor? Jo, fordi vårt budskap er: “Han er virkelig oppstått!” Og er han i live; hvorfor skulle han plutselig gjøre noe helt annet enn det han sjøl jorde når han vandret her på jord? Behovene er her jo fremdeles. Og om han er oppstått, så forkynner vi ikke religion, for alle religioner er startet av noen som fremdeles er døde.

Vi leser det nye testamente, men spørsmålet er om vi i det hele tatt forstår det vi leser, for det viktigste og mest sentrale er ikke lagt ut, slik intensjonen var. Hvis de som skrev til sine greske lesere hadde hatt samme intensjon som våre oversettere så hadde de ikke brukt 'o Christos. De hadde da brukt Messias, som er gresk transkripsjon av hebraisk Machiah. Det finner vi bare et sted i NT (Joh 1.41) og det forklares umiddelbart med at det betyr Den Salvede. Vi kan ikke som kristne fremmedgjøre oss fra den hebraisk-profetiske tradisjonen og ikke ta inn over oss at dette dreier seg om Åndens salvelse utgytt over sitt folk. Det fremstår som den rene Den Salvedes-fornektelsen. Ser du hvordan det jeg sier gir mening bare fordi jeg faktisk oversetter Kristus med det som det betyr? En del ting er ganske opplagt, som at det er Den Salvede som har salvet oss (2. Kor 1.22). Les nå Ef 1 som er min versjon av Amplified eller Expanded:

“Fra Paulus som i samsvar med Guds vilje er Den Salvede Jesu er apostel og utsending. Jeg hilser de hellige i Efesos - de troende i Jesus Den Salvede, Guds frigjørende frelserkonge. 

Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus hans Salvede!  

Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Den Salvedes Far, han som i Den Salvede har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen. I Den Salvede, Guds frigjørende frelserkonge, utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. 

I kjærlighet og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans ektefødte barn med alle rettigheter som sønner og døtre gjennom Jesus hans Salvede. Dette skal være til lov og pris for hans herlighet og nåde som han har øst over oss i ham som han elsker så høyt. I ham har vi friheten, kjøpt med hans blod, tilgivelse for syndene, i samsvar med hvor rik Guds nåde er. Ja, denne rike nåden har han har latt strømme over oss med all visdom og forstand, da han kunngjorde for oss sin viljes mysterium, det han gjerne ville gjøre i ham, sin Sønn. Han ville fullføre sin frelsesordning i tidens fylde: å sammenfatte alt under sitt herredømme i sin Salvede, den frigjørende frelserkongen; ja, alt i himmel og på jord sammenfattet i ham. 

Og i ham er også vi blitt arvinger, vi som på forhånd var bestemt til det i samsvar med  Guds forsett, han som gjennomfører alt etter sin egen plan og vilje. Slik skulle vi være til lov og pris for hans herlighet, vi som alt nå har satt vårt håp til Den Salvede, Guds frigjørende frelserkonge. I ham kom også dere til tro da dere hørte budskapet om Sannheten, de gode seiersnyhetene om deres frelse. I ham ble dere merket med seglet: Den hellige ånd som var lovet oss, han som er pantet og garantien på vår arv: Guds eget folk blir betalt helt ut og blir helt frigjorte, til lov og pris for hans herlighet. 

Derfor holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg husker på dere i mine bønner. For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres uselviske kjærlighet til alle de hellige. Jeg ber om at vår Herre Jesu Den Salvedes Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er i de hellige og hvor overveldende hans kraft er i oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Den Salvede, Guds frigjørende frelserkonge opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende. Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til sin menighet, sin autoriserte forsamling, som er Den Salvedes kropp, som er fylden av ham som fyller alt i alle.” (Ef 1)