Høydepunkter ifra Jesaja - del 1 (Jes 2)

“I de siste dager skal det skje

at HERRENS tempelberg skal stå urokkelig
som det høyeste av fjellene
og rage over høydene.
Dit skal alle folkeslag strømme.
³ Mange folk skal dra av sted og si:
«Kom, la oss gå opp til HERRENS fjell,
til Jakobs Guds hus,
så han kan lære oss sine veier
og vi kan ferdes på hans stier.
For lov skal gå ut fra Sion,
HERRENS ord fra Jerusalem.»
⁴ Han skal dømme mellom folkeslag
og skifte rett for mange folk.
De skal smi sverdene om til plogskjær
og spydene til vingårdskniver.
Folk skal ikke løfte sverd mot folk,
ikke lenger læres opp til krig.
⁵ Kom, Jakobs hus,
la oss vandre i HERRENS lys!” (Jes 2.2-5)

Jesaja er i seg et høydepunkt i de profetiske skriftene i bibelen; noen av de mest sentrale og konkrete Messiasprofetiene finner vi her, i “sangene til Herrens lidende tjener” (Jes 42.1–4; 49.1–6;  50.4–7; og Jes 52:13–53:12). Så er det også slik at Jesus sier alle Skriftene taler om ham (Joh 5.39; Luk 24.27). Han er midtpunktet i Skriftene, for han er selve Ordet. Noen endelig og egentlig oppfyllelse av løfter i bibelen utenom Jesus er en selvmotsigelse - a contradiction of terms. Det er i ham alle Guds løfter har fått sitt “ja” (2. Kor 2.20). Hvor mange er alle? Hvilke er det som kommer i tillegg til alle? Jesus som er Guds evige plan omfavner alle, enten jøder eller greker. Jesus og hans verk på korset og hans menighet hvor alle ætter, alle folk, alle språk, alle kulturer bli samlet under en Herre, er ikke en forbigående parantes som blir erstattet av noe annet når “nådens tidshusholdning” er over. Nådens tid tar aldri slutt, Jesus kom med nåde og sannhet, han er sannheten, veien og livet. Også evigheten er nådens tid, men mindre vi tenker at vi i evigheten ikke kommer til å trenge Gud. Nåde handler om så mye mer enn nåde for synder. Religion har redusert Guds nåde til nåde for synder, men det er fordi en har fjernet Guds liv og kraft ut av ligningen, og da blir det heller smått med forandring som sprer glede og oppmuntring. I den grad det er noe forandring å se, så får den fort en selvrettferdig og bitter ettersmak. Den forandring som Guds nåde skaper, derimot, har ikke noe element av forakt for andre i seg, for en vet at en vet at det er Guds verk og fortjeneste fra A til Å. 

Når Gud snakker om å bygge opp igjen templet i profetene i GT, så er Jesu salvede kropp (1.Kor 12) eller Guds hus i Ånden (Ef 2.20ff) den ultimate og egentlig oppfyllelsen av dette. Derfor sa Jesus: Riv ned dette huset, og jeg skal reise det opp igjen på 3 dager (Joh 2.19). De skjønte selvsagt ikke et kvidder av hva han sa. For de tenkte et fysisk tempel, mens Jesus snakket om et åndelig tempel. Han gav og sådde en fysisk kropp, og stod opp igjen med en åndelig kropp, som en førstefrukt av de oppstandne. En dag skal alle vi som tror og har tatt imot Guds sanne nåde arve slike åndelige og uforgjengelige kropper (1. Kor 15). Det er viktig at vi forstår av bokstavelig ikke dermed betyr fysisk. Det åndelige er ikke mindre bokstavelig enn det fysiske, tvert imot. Alt det fysiske er kommet av åndelige realiteter, av Guds talte ord (Hebr 11.3). Det som er fysiske og forgjengelige skal forsvinne; det åndelige vil bestå. Guds ord er en åndelige størrelse; det er levende og virkekraftig, skarpere enn noe tveegget sverd, og det skiller på sjel og ånd, marg og bein (Hebr. 4.12). Guds ord er åndelig og overnaturlig per definisjon. Guds ord kan ikke skilles ifra Gud, for Ordet er Gud. I dette er det noen som da kommer til den feilslutning av bare de leser i Skriftene, så er de på trygg grunn. Men da overser de at Skriftene selv sier at de enten kan fungere som bokstaven som slår ihjel eller Ånd som gir liv (2. Kor 3). En kan gjerne kalle teologien for nytestamentlig, men nytestamentlig teologi er Jesus, den handler ikke om Jesus. Det er Jesus i egen person, som Gud Sønnen, som er hjørnesteinen i det byggverket Gud reiser, som er hjørnesteinen i hans tempel, ikke teologien om Jesus (Ef 2.20ff). Noen snakker om “Kristusåpenbaring”. I praksis betyr Kristusåpenbaring at Guds Ånd blir rent ut over Jesu kropp, slik at det kan fungere som en salvet kropp, og demonstrere den Jesus vi finner i evangeliene og apostelgjerningene. Paulus sier at denne kroppen er Kristus - som betyr Den Salvede (1.Kor 12.12). Det som ikke demonstrerer dette, er ikke Kristusåpenbaring, for Den Salvede blir da ikke åpenbart. Vi må ikke og vi kan ikke redusere Jesus til teoretisk teologi. Det er vranglære. Jesus lærer oss at Ånden er det som åpenbarer Jesus. Det er Ånden som tar ordet og levendegjør det og som gjør at den Jesus som vandrer i bygdene i Galilea og Judea for mer enn 2000 år siden, han vandrer fremdeles på jord gjennom sin menighet. Det er helt avgjørende at vi forstår at det templet Gud bygger er en bolig for seg selv i Ånden (Ef 2.22), for Gud bygger ikke hus som er gjort av hender (Apg 7.48; Jes 66.1). Noen vil ha det til at dersom vi kke tror på et nytt fysisk tempel i det fysiske Jerusalem, så tror vi dermed ikke på en oppfyllelse av profetiene i bibelen; vi tar det ikke bokstavelig, men åndeliggjør det. Vel, dersom du tømmer det åndelige for reelt innhold, slik at du egentlig sitter igjen med et tomt skall; med teoretisk teologi; med liturgien; egentlig med en kristen filosofi uten kraft; vel, da blir det åndelige veldig diffust, og en vil typisk bli fristet til å forsøke å få dette til å bli mer konkret. Det er lett å forstå motivasjonen for å forsøke å fremstå åndelig når en egentlig ikke er det. Den andre siden av engasjementet for et fysisk tempel i Jerusalem i nasjonalstaten Israel som mange kristne har, er et stort engasjement for det jødiske folket og for Israel. Og det er jo helt supert å ha et slikt engasjement, og Israel som nasjon er jo unektelig et lite mirakel i seg selv, der det ligger inneklemt blant fiendtlige arabiske nasjoner. Men dersom vi skal ha et godt og bibelsk engasjement for jødene, så hadde det jo vært en fordel om vi hadde til hensikt å gi dem det beste vi kunne gi dem, eller hva? Og kan det på noe tidspunkt være noe annet enn jøden Jesus Messias, Guds Salvede? Han ble jo sendt til jødene først, eller hva? Dersom vi tenker at det ikke skulle være Jesus, ville ikke det i bunn og grunn være selve definisjonen på antisemittisme og jødefiendtlighet? Personlig synes jeg det er vanskelig å akseptere en endetidslære som på den ene siden dømmer det jødiske folk til Antikrist og den store trengsel og samtidig klarer kunststykket og definere alle alternative syn på dette som Israels- og jødefiendtlig. Hva om jødene fikk vende om før Jesus kommer tilbake og bli en katalysator for å fullføre misjonsbefalingen og som kulminerer med at Jesus kommer igjen til en brud som har fullført oppdraget? Hadde ikke det vært “liv av døde” og en fylde av velsignelse (Rom 11). Å tenke slik innebærer på ingen måte en fornektelse av jødenes rett til en nasjonalstat og til trygghet innen egne grenser. Det betyr ikke at Gud ikke holder sin hånd over jødene og staten Israel, heller. Og det betyr heller ikke at Israel som nasjonalstat ikke har en plass i Guds plan for jødene. Men det vil bare være i en omfattende vekkelse at jøder og muslimer vil evne å finne hverandre (Jes 19), og personlig tror jeg den vil finne sted før Jesus kommer igjen. Hva kan vel gjøre jøder mer misunnelige og nidkjære enn når muslimer finner Jesus, og attpåtil begynner å elske jødene istedet for et grenseløst hat? Kan dette være fylden av hedningene som kommer forut for fylden av Israel (Rom 11)? Jeg skal ikke si at det er noe vi kan vite 100% sikkert, for vi ser stykkevis og profeterer stykkevis, men det er nå min overbevisning og bønn til Gud.

Folkeslagene skal strømme til Herrens tempelberg, profeterer Jesaja. Noen vil tenke at dette utelukkende vil være en fysisk realitet, omtrent som muslimenes pilgrimsreise til Mekka. Men det nye testamente røper at Sionfjellet dypest sett er det himmelske Jerusalem og er en åndelig størrelse:

“Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidsfeiring, ²³ til forsamlingen av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen. Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen, ²⁴ til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blodet som taler sterkere enn Abels blod.” (Hebr. 12.22-24)

Sion = den levende Guds by = det himmelske Jerusalem. Å tilbe Gud er noe som skjer i ånd og sannhet, og Jesus er tydelig på at det fysiske stedet ikke har noe å si for om tilbedelsen behager Far (Joh 4). Å vandre i Herrens lys, innebærer å vandre med ham som er verdens lys. Det finnes ikke noe større åpenbaring av Fars gode vilje enn Jesus Guds Salvede. Men dersom jødefolkets innpoding i Livets Tre kan tenkes å skje før Jesus kommer igjen, så kan “lov skal gå ut fra Sion, HERRENS ord fra Jerusalem,” dreie om det nye Jerusalem og det fysisk Jerusalem i nasjonalstaten Israel på samme tid, og det er veldig spennende. For det profetiske ordet kan ha flere lag av oppfyllelse uten at en dermed underminerer hovedlinjene i de radikale endringene den nye pakt fører med seg. Jeg ser sånn frem til at jødefolket i stort skal podes inn i det treet de egentlig hører til i. For en dag; for en vekkelse. Og enden på det hele? Vi får brakt evangeliet til jordens ender, fullført oppdraget og gjort klart en brud som er klar til å ta imot en brudgom, og Jesus kommer igjen for å dømme levende og døde. Jeg kjenner at det brenner i hjertet: Gud, fullfør din gode plan og vilje!

Det som kan være forvirrende når en leser profetiene i GT er nettopp disse lagene med oppfyllelse som legges oppå hverandre og presenteres som en enhet.

“De skal smi sverdene om til plogskjær
og spydene til vingårdskniver.
Folk skal ikke løfte sverd mot folk,
ikke lenger læres opp til krig.”

Har evangeliet en fredselskende og fredsfremmende funksjon? Helt klart! Vekkelseskristne har aldri vært dem som først tar til våpen, men snarere dem som våpen blir brukt imot. Derfor vil det være en sammenheng mellom vekkelse og opphør av hat, fremmedgjøring og krig; og dermed også velstand og fremgang. Det er historisk belegg for å hevde dette. Men om en dermed vil se at krig helt opphører før Jesus kommer igjen, er mer en tvilsom konklusjon, for Jesus lover oss både uro og rykter om krig og forfølgelse for hans navns skyld. Forkynnelsen av evangeliet om riket synes tydelig å peke på en polarisering; enten går man i en gudelig retning eller også motsatt. Det er lite som taler for at gradvis mer ugudelige mennesker vil la de gudelige være stadig mer i fred. Altså er det elementer av Jesaja sin profeti her som vil se sin endelige oppfyllelse først etter at Jesus kommer igjen. Og så er det slik at sverd og spyd ikke akkurat er våpen som er mest vanlig i en moderne krigføring, slik vi kjenner den, men det er akkurat her vi ikke må gå i “bokstavelighetsfellen”. Det er jo litt søtt når de som hevder at en “bokstavelig” oppfyllelse av profetene er et must, har stor frihet til å tolke enkelte deler ganske så fritt, men samtidig kan anklage andre for å “åndeliggjøre” alt. Bibelen selv sier at de profetiske bøkene bruker mye bilder, og det mest ekstreme eksemplet er Esekiel. Å ta utgangspunkt i bibelens omtale av seg selv som utgangspunkt for å forstå bibelen, er helt innenfor. Og så skjønner alle hva Jesaja mener når han snakker om sverd og spyd, selv om det kanskje snarere er tanks og kjernekraft som endres til mer fredelige formål i våre dager. 

Det er lett for å tenke at en forholder seg til det nye testamente, for der finner vi det vi trenger å vite om Guds rike og Den Salvede (hebr. Messias, gr. Kristus). Men det var GT de første kristne i stort omtalte som Skriftene. De nytestamentlige Skriftene oppstod som en del av prosessen å spre de gode nyhetene i Midtøsten, Tyrkia og Hellas. Det er disse Skriftene i GT Paulus sier er “innblåst av Gud” og som “kan gi deg visdom til frelse ved troen på Den Salvede Jesus” (2. Tim 3.15-16). Jeg har de siste årene blitt mer kjent med og mer glad i salmene. De er blitt min faste “bønnepartner” - og jeg har gjennom salmene lært at Gud vil ha meg slik jeg er, ikke slik jeg tenker at han vil ha meg, som gjennom et skuespill. Han tåler min menneskelighet, så lenge denne menneskeligheten får fylles av en dyp og ekte lengsel etter Gud, som bare han sjøl kan gi oss. En lengsel etter Gud er plassert i ethvert menneskehjerte - det er porsjon av nåde som er gitt til alle mennesker. Spørsmålet er om vi lar den vokse når Gud kaller på oss inn i en vandring med ham. 

Vi trenger å bruke tid i det profetiske Skriftene og be ut fra dem. De gir løfter om evangeliets rolle i vår tid som vi trenger å se oppfylt. Peter sier at profetordet er en “Det er en lampe som lyser på et mørkt sted til dagen gryr og morgenstjernen stiger opp i deres hjerter.” (2 Pet 1.19). Paulus snakker om å stride den gode strid i samvar med profetordet (1. Tim 1.18). Det dreier seg om bønn og handling. Vi ser antydninger til mørkere skyer i den vestlige verden. Tryggheten i velstand og det moderne menneskets antatte “overtruffenhet” er kraftig rystet. Midt i dette har Gud tenkt at folket hans skal være en gjenskinn av Guds vidunderlige lys, en by på et fjell som ikke kan skjules (Matt 5.14). Gud har utfordret meg personlig til å bruke tid i Jesaja og la det tale til meg og inspirere meg til bønn og handling. Jeg liker å studere ulike oversettelser og kommentarer, for det er så mange lag i Guds ord, og det er vanskelig for en oversettelse/kommentar å få frem alle.

Herre, du har betrodd oss med så mye, og desto mer skal kreves av oss. Det er min bønn, Gud, at vi ikke skal bli stående nakne på din store dag, uten frukt og uten lønn, men at vi skal ha fullført vår tjeneste og vårt oppdrag. Det er så lett å bli distrahert bort fra den enkle og rene overgivelsen til deg. Det er så lett å bli fokusert på hvordan en opplever ting og lykkes i denne verden. Men denne verden og dens skikkelse forgår - den er i gradvis oppløsning - den kan ikke opprettholdes under byrden av synd og urett. Derfor er det ikke noe annet svar enn ditt evangelium, Herre. Vil du gi våre hjertes øyne lys, så vi ser hvor mye du har investert i dine hellige, og hvor stor kraften er i din oppstandelse - som du har gitt oss del i. Vil du åpenbare hva det betyr å være velsignet med “all Åndens velsignelse i det himmelske”, hva det betyr å være “innsatt med din Salvede i det himmelske”. La ditt folk få innta rollen som lys og salt i verden - ikke bare som selvoppnevnte morallærere, men som salvede frigjørere som løfter byrden av synd av skuldrene til folk. Gud, du vet sjøl hvor svake og skrøpelige vi er. Det vi trenger å vite mer enn noe annet er hvor stor din nåde er, så vi kan se at din kraft fullendes i vår skrøpelighet. Herre, se i nåde til oss! Kom, Herre Jesus! Ja, kom!