Når vi leser bibelen, så kan vi få det inntrykket at den har et ambivalent forhold til ordet tjener. Her avsnittet i 3. mosebok får vi vite at Gud ikke vil at hans folk skulle ha hverandre som slaver, men at forholdet skulle være mer som en leiekar - noe som ligner på vårt midlertidig ansatt. Heln begrunnelsen er interessant - for Gud sier at det er ham de skal tjene.
I det nye testamente sier Jesus at han ikke lenger kaller disiplene for tjenere, men venner. Og samtidig slår han fast at kristent lederskap er et tjenende lederskap, og at den største i Guds rike er den som tjener de andre. Tanken om leiekarer i Guds rike hadde han ikke så mye til overs for. For leiekaren har ikke noe eierforhold til jobben, han får jo bare betalt for den, og står ikke innenfor resultatet med livet sitt. Er det en "bedre" jobb et annet sted, så vips, er leiekaren borte.
Hos Paulus så ser vi at han ikke var så bekymra om noen var tjenere eller slaver - for som han sier, så er en slave Herrens frigitte og en som er fri, er Herrens slave. Om en fikk anledning til å komme ut av det jordiske slaveforholdet, så sier han at en heller skulle benytte anledningen.
Men hva er vi da egentlig - Er vi tjenere? Er vi frie? Er vi sønner og døtre? Er vi venner? Svaret er: JA! Det vi trenger å forstå er i hvilken betydning vi er tjenere - i hvilken betydning vi er frie, osv. Gud vil ikke ha nikkedukker av tjenere som ikke skjønner noe av det han holder på med, men bare sitter passivt og venter på neste beskjed. Han vil ha modne tjenere, som er mye mer enn bare en tjener, men venner - sønner og døtre som han kan dele hjerte og drømmer med. Når Jesus snakker om disiplene som venner, så er han samtidig tydelig på at de er venner "så sant de gjør det han befaler dem." Når vi omtaler oss som Herrens frigitte, og vi kunne ha sitert Paulus: "Til frihet har Kristus frigjort dere", så er det ikke hvilken som helst frihet det er snakk om. Det er frihet fra et liv i synd, ikke frihet til å leve i synd. Paulus strever med å få korinterne til å skjønne dette - og han sier til dem: Du har lov til alt, men ikke alt gagner. Det som ser ut som frihet, kan fort få makt over deg.
Det Paulus er opptatt av i sine brev er at en i alt en gjør skal tjene Gud og ikke være mennesketreller. Så innebærer det å tjene Gud også å tjene mennesker. Men når en tjener Gud så gjør det noe med hele perspektivet og motivasjonen for det vi gjør. En slave gjør noe for å gjøre sin Mester til lags. Det er en stor forskjell å tjene for velvilje og tjene ut fra velvilje. Når vi er Herrens frigitte og hans sønner og døtre, så er det en stor glede for oss å være til glede for Gud. Vi vil søke å finne ut - hva gleder min Far i himmelen? Men det er kjærlighet og gudsfrykt som er utgangspunktet og ikke angst. Fordi vi vet at vi allerede er til behag for ham fordi han har valgt å ha velvilje for oss i Kristus, så er motivasjonen takknemlighet.
Jesus er det ypperste eksempel på dette, og han sier rett ut at vi skal ta etter hans eksempel. Jesu nøt Guds velvilje. Han er Guds Sønn, med stor S. Og likevel gir hans seg selv om en tjener for alle. Han er universets Herre, men tjener oss daglig ved å gå i forbønn for oss. Og han er veldig tydelig på at vi ikke skal ha en verdslig forståelse av kristent lederskap - i form av herskerskap. Det er en som har sagt at vi tjener som kongssønner og -døtre, og styrer som tjenere. Det er en veldig god oppsummering av bibelens syn på dette. Det er først når vi ser hva Gud har gjort oss til og hva han har gjort for oss, og stadig gjør for oss, at det blir en sann glede og et privilegium å tjene. Og fordi Gud er så god, så gir han oss att på til lønn, enda alt vi kan gjøre av verdi i Guds rike, er Guds fortjeneste og ikke vår. Personlig lønn kan være en motivasjon, men i bibelen er det ikke hovedmotivasjonen. Paulus sier i romerbrevet at "På grunnlag av Guds miskunn så ber jeg dere å bære fram kroppene deres som et levende og hellig offer. Det skal være deres åndelige gudstjeneste." (Rom 12.1). Vi tjener Gud først og fremst fordi han er Gud god og så rik på miskunn. Vi tjener Gud med en motor på innsiden som har følgende gangrytme: "Pris Herren fordi han er god - hans miskunn varer evig!" Tenk å få tjene den levende Gud! Tenk å få tjene den levende Gud i den kraft som Gud gir! Tenk å få tjene den levende Gud i den kraft som Gud gir, og så få lønn for det att på til! Det renner over med takknemlighet. Det er godt å se at mennesker får glede av det vi gjør. Det er godt å få gode tilbakemeldinger på at det betyr noe, også. Noen ganger er det regelrett godt å oppleve at søsken tjener oss i kjærlighet - det er en demonstrasjon av Guds kjærlighet til oss og viser oss at - sannelig Gud har et folk som ligner på ham selv. Men til syvende og sist er det ingen motivasjon som overgår denne: min himmelske Pappa smiler til meg. Hans blikk er fylt av kjærlighet, glede og forventning. Ikke en forventning til hva vi kan få til - men en forventning til hva hans nåde kan få til i oss. Når vi blir grepet av Jesus, så er hans lønn, vår lønn. Jesu ble lovt lønn - mennesker inn i hans himmelske rike og satt i frihet til å gjøre som Jesus - tjene i kjærlighet. Motivasjonen blir: Må Jesus få se oppfylt det han døde og stod opp igjen for.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar