Og han kjente dem (2.Mos 2,25)

Jeg kommer over dette uttrykket i den nye norske oversettelsen av avsnittet som beskriver hvordan Gud hørte israelittenes klagerop og kom pakten med Abraham i hu. Den riktig gamle oversettelsen sier han "vedkjente seg dem". Det hebraiske uttrykket er yada, som er brukt om nære og intime relasjoner, f.eks. står det at "Adam var sammen (yada) med sin kone Eva, og hun ble med barn." Så hva betyr at at Gud kjenner oss? Det virker jo litt underlig. Gud kjenner jo alle, gjør han ikke? Det står om Jesus at han ikke trengte til at noen fortalte ham om hva som bodde i mennesket, for han visste det godt selv. Den gamle oversettelsen fra 1930 er nok ikke langt unna med sitt uttrykk "å vedkjenne". Det er Guds ønske og lengsel å kunne vedkjenne seg mennesker, å åpenbare seg for dem og sette sitt stempel på dem som sine nære venner. Derfor sender han sin Sønn til jord til å ta et oppgjør med det som hindrer det nære fellesskapet mellom Gud og menneskeheten - opprør og synd. Og likevel, selv om Gud er en forsonet Gud, så er det likevel slik at det skal to parter til å bygge et nært vennskap. Det står ikke på Gud - han har døren på gløtt, men vil du og jeg gjøre vår del? Vil vi være Guds venner? Bibelen sier at

 "Herrens øyne farer over hele jorden, så han kan styrke dem som helhjertet holder seg til ham." (2. Krøn 16.9)

Også her er den gamle oversettelen mer tydelig. Den sier at Gud med sin kraft kan støtte dem som er helhjertet med ham. Så Gud liker bare dem som liker ham? På ingen måte. Han gav sin Sønn for menneskeheten lenge før noen gav tegn til at de ville bry seg. Jesus kom og gjorde tegn, under og mirakler for folket og helbredet de syke mellom dem. Men religion gjorde dem blind for hvem han var, og de svarte med å henge ham på et kors. Gud reiste Jesus opp fra de døde og sendte kristne med samme budskap og samme form som før. Etterhvert tok folk seg dette til sinne og skjønte at de ikke ville bli kvitt denne Jesus så lett. Han bare fortsatte å vise sin kjærlighet. Men vil vi vedkjenne oss hans frelse og hans vennskap?

"Hver den som kjennes ved meg for menneskene, skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. Men den som fornekter meg for menneskene, skal også jeg fornekte for min Far i himmelen." (Matt 10,32)

Paulus sier at den som elsker Gud, er kjent av ham (1.Kor 8.3). Med andre ord, den ønsker å ha og dyrker et intimt og godt forhold til Gud som Far, nyter et godt og intimt fellesskap tilbake. Uansett hvor mye vi bryr oss om alle mennesker, så er det noe som bare venner deler. Gud lar det regne og rettferdige og urettferdige, men det er noe som bare kan deles når det er en respons i den andre enden. Det betyr ikke at Gud ikke ærer mennesker som ikke vil ha noe med ham å gjøre. Tvert imot, han ærer deres rett til å velge så mye, at det koster ham å se dem i fortapelse. For en allmektig Gud som ikke vil at noen skal gå fortapt, er det å strekke seg langt. Men kjærlighet og tvang hører bare ikke sammen. Det kan ikke være slik. Gud kunne ha skapt roboter, men det er ikke mye kjærlighet involvert, for ekte kjærlighet fordrer et fritt valg. Så hva velger vi? Den som vil bo i Herrens hus, blir merket av det som er der - hele fylden av Gud med hans velgjørende nærvær, og hans frelsende kraft. Paulus snakker å kjenne Gud, ja, det som mer er, er kjent av ham. Når Gud setter sitt stempel på oss som hans nær venner, så merkes det. I hele det gamle testamente ser vi hvordan Gud velsigner patriarkene - Abraham, Isak og Jakob. Det er ingen grense hva Gud gjør for vennene sine. Jesus gir oss dette løfte i forhold til vennskap at vi skal kunne be om hva som helst, og han vil gjøre det for oss. Guds folk har et kall om å bære Guds tilbud om forsoning ut til hele verden. For at verden skal skjønne hva det dreier seg om, må han ha et demonstrasjonsfolk. Ok, hva betyr det å ha vennskap med Gud? Gud gir mennesker smakebiter av hans herlighet gjennom tegn, under og mirakler. Han lokker menneskene, og sier: Vil du kjenne ham som har skapt alt sammen? Vil du ha mitt vennskap? Heng med mine venner, og se hva jeg gjør for dem og gjennom dem. Se, hvor de elsker meg for den jeg er. De er så oppslukt i den jeg er, at de ikke er bundet til livet her på jorden. De har allerede smakt kreftene av den kommende verden. De har erfart en herlighet som veier mye mer enn all verdens motgang og forfølgelse. De er overbevist om at jeg vil fri dem ut av alle trengsler, men deres lojalitet er sterkere enn hva jeg gjør og hva jeg ikke gjør, for det vi deler er så verdifullt.
Vennskap er vakkert. Guds vennskap med mennesker er det vakreste.

Jeg vil høre hva Gud Herren sier.
For han forkynner fred til sitt folk,
til sine trofaste,
– bare de ikke vender tilbake til dårskap!
Ja, hans frelse er nær for dem som frykter ham,
for at herlighet skal bo i landet vårt.
Miskunn og sannhet skal møte hverandre,
rettferd og fred skal kysse hverandre.
Sannhet skal spire opp av jorden
og rettferd se ned fra himmelen.
Herren skal gi det som godt er,
og landet vårt skal bære sin grøde.
Rettferd går foran
når han drar fram. (Sal 85.14)