Å se den usynlige (Johannes 14:11-21)

Jesus gir oss et løfte i disse versene, vi skal se ham. Vi skal ha åndelige øyne som ser den usynlige. Skriften må leses i sin egen sammenheng, ellers kommer vi galt av sted. Vi har lett for å relatere det til vår egen referanseramme, men vi må passe oss for å erstatte bibelens referanseramme med vår begrensete forståelse og erfaring. Når Jesus snakker om å se ham og holde hans bud, så et det i sammenheng med å gjøre Jesu gjerninger. Dere skal gjøre større gjerninger enn jeg, sa Jesus. På samme måte som han så Far, og så det Far gjorde og gjorde det Far viste ham, så sjal vi se Jesus og gjøre det vi ser Jesus gjøre. Vi vil ære Jesus, slik Jesus æret Far. Jesus snakker om bud og befalinger. Hva befalte Jesus? Jo, at vi skal elske hverandre med hans kjærlighet. Det er helt riktig. Det står i bibelen. Kjærlighet er et av evangeliets bevis og en fundamental verdi for oss. Men hva befalte Jesus mer? Vi har misjonsbefalingen der disiplene skulle lære å holde *alt* det Jesus har befalt. Dersom det var bare ett bud, så ville det være enklere bare å gjenta det. Men Jesus konkretiserer og kanaliserer kjærlighetsbudet i andre tydelige befalinger. Han befaler: helbred de syke rens de spedalske, reis opp de døde, og forkynn: Guds rike er kommet nær! Vi kan unnskylde oss med at det er en umulig befaling, men kjærlighetsbudet er umulig uten Guds kraft. Du kan gi alt du eier, men ikke ha kjærlighet, sier Paulus. Du kan gi alt du eier. Du trenger ikke Guds kraft for det. Du trenger ikke ha rene motiver en gang. Kjærligheten bryr seg om andre, men den har en overnaturlig kilde og overgivelse til å se Guds kraft demonstrert. Skal vi slutte å gjøre ting vi kan klare sjøl? Nei. Kjærlighet kan uttrykke seg i noe så enkelt som et smil. Men når det kristne fellesskapet ikke uttrykker seg slik Jesus uttrykte sin Fars kjærlighet, er der grunn til å slå alarm. Da er vi på avveier, og det beste vi kan gjøre er å samle oss men søke Gud for alvor og bekjenne vår svikt i å uttrykke ham på rett måte. Som kristne ledere har vi et særlig ansvar, både for å søke Gud for alvor, men også lære Guds folk å gå hemningsløst amok av glede for hvert under som skjer og hvert framsteg vi gjør. Som mesteren gikk amok over disiplenes nye steg i tjenesten for et evangeliet i hans kraft, så også vi. Jeg drømmer om kristent lederskap som tar Guds bud på alvor!